Viktige og praktiske endringer i forbrukerkjøpsloven

Den 1. januar 2024 trådte flere endringer i forbrukerkjøpsloven i kraft. Det overordnede målet var å styrke forbrukernes rettigheter og tilpasse loven til den teknologiske utviklingen. Lovendringene er basert på et nytt forbrukerkjøpsdirektiv fra EU (EU 2019/771), som ble vedtatt samtidig med digitalytelsesdirektivet (EU 2019/770). Digitalytelsesdirektivet er implementert i norsk rett gjennom digitalytelsesloven, som trådte i kraft 1. januar 2023. Gjennom endringene i forbrukerkjøpsloven og vedtakelsen av digitalytelsesloven har forbrukerne fått bedre og tydeligere rettigheter ved kjøp av digitale tjenester og produkter.

Nedenfor oppsummerer vi fem av de viktigste endringene:

1. Forbrukerkjøpslovens virkeområde utvides, og loven gjelder nå også for digitale ytelser som leveres sammen med et produkt og som er nødvendige for at produktet skal fungere. Endringene har dermed betydning ved kjøp av for eksempel nettbrett, PC eller smart-klokke. Digitale ytelser som ikke er knyttet til et produkt, som strømmetjenester og enkeltstående apper, reguleres av digitalytelsesloven. Dermed vil nedlastningen av en app til telefonen din reguleres av digitalytelsesloven, mens eventuelle feil ved telefonens programvare reguleres av forbrukerkjøpsloven.
2. Selgeren er forpliktet til å sørge for at forbrukeren får informasjon om og får levert oppdateringer som er nødvendige for at produktet skal fungere. Dette gjelder også sikkerhetsoppdateringer. For enkeltstående levering av en digital ytelse, gjelder selgerens plikt til å levere oppdateringer i den perioden som forbrukeren med rimelighet kan forvente det. Denne plikten gjelder minimum så lenge reklamasjonstiden løper. Ifølge departementet innebærer dette at forbrukere nå har krav på at både maskinvare og programvare skal holde i minst fem år. For løpende levering av en digital ytelse, skal selgeren levere oppdateringer så lenge den digitale ytelsen leveres. Denne perioden kan likevel aldri være kortere enn to år.
3. Det er nå forbudt å selge ting "som den er" og med lignende generelle forbehold. Selgeren kan likevel inngå en avtale med forbrukeren om at bestemte feil eller avvik ved tingen ikke skal anses som en mangel. Det er et krav at forbrukeren uttrykkelig og særskilt aksepterer dette avviket ved avtaleinngåelsen. I praksis kan det derfor være lurt at næringsdrivende utarbeider et eget skjema for slike avvik, der det innhentes skriftlig aksept fra forbrukeren enten på papir eller digitalt.
4. Regelen om bevisbyrdeperioden er endret. Nå vil mangler som viser seg innen to år antas å ha eksistert da produktet ble levert. For å unngå mangelansvar i denne perioden, må selgeren dermed bevise at produktet ikke har en mangel som selger er ansvarlig for, for eksempel ved å vise at mangelen skyldes at produktet har vært utsatt for et fall. Forbrukerens posisjon er dermed styrket sammenliknet med tidligere, da selgeren kun hadde bevisbyrden i en periode på seks måneder.
5. Antall avhjelpsforsøk som selgeren kan gjennomføre er redusert, slik at selgeren kun får anledning til å gjennomføre ett avhjelpsforsøk. Dette gjelder uavhengig av om det er samme mangel eller en ny mangel som oppstår, noe som i praksis kan gjøre det enklere for forbrukere å kreve prisavslag eller heving. Merk imidlertid at selgeren kan gjennomføre flere avhjelpsforsøk dersom det anses rimelig. Departementet har presisert at terskelen ikke bør være høy, og at det ved nye mangler som hovedregel bør gis ett nytt avhjelpsforsøk.

Lovendringene trådte i kraft 1. januar 2024 og kan leses i sin helhet her.