Venturekapitalfond – hva er nytt?

Forordningen har som formål å lette tilgangen for kapital for små- og mellomstore bedrifter, noe som kan bidra til økonomisk vekst og innovasjon. Fondsstrukturen gir adgang til å yte lån til porteføljeselskaper, og vil således innebære et viktig unntak fra kredittmonopolet etter finansforetaksloven.

Fondstypen var opprinnelig myntet på registrerte AIF-forvaltere ("sub-threshold"-forvaltere). Forordningen ble imidlertid endret i 2017, slik at også forvaltere med full konsesjon kan ta i bruk EuVECA-betegnelsen (etter forutgående søknad). I Norge får forvaltere med full konsesjon ikke anledning til å ta i bruk fondstypene før denne endringsforordningen trer i kraft i norsk rett. Fondet kan også være internt forvaltet.

Betegnelsen "EuVECA" er en "beskyttet" tittel som bare kan brukes i markedsføringen om man oppfyller forordningens krav. Fond som oppfyller kravene, kan:

• Markedsføres i hele EØS-området etter en notifikasjonsprosedyre: En registrering i hjemstaten vil være gyldig i hele EØS-området og gir forvalteren rett til å markedsføre i hele EØS-området etter et meldesystem. Vanlige AIF-fond forvaltet av registrerte forvaltere kan i utgangspunktet bare markedsføres til profesjonelle investorer i Norge (adgangen til å markedsføre i andre land avhenger av den enkelte investors hjemlands rett). Regelverket vil dermed kunne bidra til økte muligheter for norske fondsforvaltere, samtidig som fondene kan bidra til økt kapitaltilgang for norske virksomheter som faller inn under forordningens kriterier for kvalifiserte investeringer.

• EuVECA-fondet kan markedsføres overfor en utvidet krets av investorer: Det vil si ikke bare til de som er profesjonelle investorer (profesjonelle per se og omklassifiserte profesjonelle), men også såkalte "retail"-investorer som investerer minimum EUR 100 000 og avgir en erklæring om at de er klar over risikoen med investeringen. For registrerte forvaltere innebærer forordningen på dette punkt en viktig utvidelse av hvem det kan markedsføres til. Når endringsforordningen trer i kraft, vil også forvaltere med full konsesjon kunne markedsføre EuVECA grensekryssende til en utvidet krets av personer etter en notifikasjonsprosedyre.

Hvilke investeringer kan EuVECA-fond gjøre?

Som nevnt innebærer EuVECA-forodningen en form for produktregulering, som blant annet innebærer at det stilles krav til fondets investeringsunivers. Målselskapene fondet i hovedsak kan investere i eller låne til er såkalte "kvalifiserte porteføljeselskap". Dette er unoterte foretak (ikke notert på regulert marked eller multilateral handelsfasilitet) som har inntil 250 ansatte og enten har en omsetning på 50 millioner euro eller en balanse på høyst 43 millioner euro. Det er negativt avgrenset mot enkelte foretakstyper (kredittinstitusjon, verdipapirforetak mv), og foretakene kan heller ikke være en innretning for kollektiv investering. Porteføljeselskapet må være etablert i en EØS-stat eller i en samarbeidende tredjestat.

Kriteriene for porteføljeselskapene endres når endringsforordningen trer i kraft. Da vil et EuVECA-fond kunne investere i unoterte foretak (ikke notert på regulert marked eller multilateral handelsfasilitet) som har inntil 499 ansatte, eller foretak som er små- og mellomstore etter definisjonen i MiFID II (det vil si selskaper med en gjennomsnittlig markedsverdi på under EUR 200 000 000 beregnet på grunnlag av sluttkursen for de tre foregående kalenderårene) som er notert på et vekstmarked for små- og mellomstore bedrifter ("SME growth market"). I praksis innebærer definisjonen av "kvalifisert porteføljeselskap" at EuVECA-fond har et bredt investeringsunivers.

Fondet må ha til hensikt å plassere minst 70 % av midlene i nærmere bestemte kvalifiserende aktiva:

• Her inngår for det første egenkapitalinstrumenter (og instrumenter som ligger nær opp til egenkapitalinstrumenter) som er utstedt av "kvalifiserte porteføljeselskap", jf ovenfor. Man kan også kjøpe aksjer i annenhåndsmarkedet. I spesielle situasjoner inngår også slike instrumenter utstedt av en majoritetseier i et kvalifisert porteføljeselskap.
• For det andre omfattes også sikret og usikret lån til kvalifiserte porteføljeselskaper. En forutsetning er at fondet ellers har kvalifiserte investeringer i låntaker (som for eksempel aksjeinnehav, jf punkt (i) over). Utlån kan dessuten ikke overstige 30% av fondets midler.
• Endelig omfattes investeringer i andeler i andre EuVECA-fond (forutsatt at fondet det investeres i ikke har investert mer enn 10% i tilsvarende fond).

Hva de resterende midlene skal investeres i, er det ikke gitt begrensninger på.

Kapitalkrav for investorer underlagt Solvens II (forsikringsselskaper og pensjonskasser)

Forsikringsselskaper og (norske) pensjonskasser underlagt Solvens II vil kunne oppnå gunstige kapitalkrav etter markedsrisikomodulen ved investeringer i gjeld eller egenkapital utstedt av et EuVECA, sammenlignet med investeringer i andre unoterte investeringer.

Hvilke krav underlegges forvaltere av slike fond?

Registrerte forvaltere av vanlige AIFer underlagt et forholdsvis lett reguleringsregime, mens EuVECA-forvaltere vil måtte overholde blant annet:

• En rekke krav vi kjenner igjen fra annen regulert virksomhet på finansområdet, som krav til overholdelse av god forretningsskikk og beskyttelse av markedets integritet, krav til håndtering av interessekonflikter og regler om utkontraktering og periodisk rapportering, samt krav til at styremedlemmer og ledelse er "egnet". Det er i tillegg krav om at forvalter har kunnskap om og utviser aktsomhet ved valg av investeringer i porteføljen.
• Krav om informasjon til potensielle investorer før investeringer, der det blant annet skal gis opplysninger om fondets risikoprofil og risikoer knyttet til de eiendelene som fondet kan investere i, samt verdsettelsesprinsipper.
• Det er også oppstilt minstekrav til kapital og ansvarlig kapital for forvaltere av EuVECA-fond. Forvalteren må ha en ansvarlig kapital som er forsvarlig. Når endringsforordningen trer i kraft, vil det bli krav om startkapital på EUR 50 000 og en ansvarlig kapital med minst en åttedel av forvalters faste kostnader, med krav til tilleggskapital dersom EuVECA-fondene overstiger EUR 250 millioner).

EuVECA-forvaltere er således underlagt et eget reguleringsregime, som i "strenghet" kan plasseres mellom alminnelige AIF-forvaltere og registrerte AIF-forvaltere. Om det lønner seg for norske venturekapital-fond å benytte seg av de nye reglene kommer blant annet på hvilke investeringer fondet gjør, hva slags investorer man ønsker å tiltrekke seg kapital fra og hvor investorene er lokalisert. Gjeldende regulering i investorenes hjemstat (hvis utenlandske) er også et viktig forhold å vurdere nærmere.

Ikrafttredelse og endringsforordningen til EuVECA

Hovedforordningen (forordning (EU) nr. 345/2013) om EuVECA-fond trer i kraft 1. august i år. Det er imidlertid usikkert når endringsforordningen (forordning (EU) 2017/1991) kan tre i kraft. Dette avhenger av gjennomføringen av regelverket på Island. Finansdepartementet har uttalt at endringsforordningen trer i kraft i løpet av 2021. De viktigste endringene som følger av endringsforordningen er:

• Forvaltere med full konsesjon etter AIF-loven kan etablere EuVECA-fond, dvs. ikke bare registrerte AIF-forvaltere.
• Investeringsuniverset utvides, slik at EuVECA-fond kan investere i selskaper med inntil 499 ansatte, eller foretak som er små- og mellomstore etter definisjonen i MiFID II (det vil si selskaper med en gjennomsnittlig markedsverdi på under EUR 200 000 000 beregnet på grunnlag av sluttkursen for de tre foregående kalenderårene) som er notert på et vekstmarked for små- og mellomstore bedrifter ("SME growth market").
• Mer detaljerte kapitalkrav.