Regjeringen sendte i dag på høring et forslag om endringer i reglene om utflyttingsskatt på aksjer og andre finansielle eiendeler (populært kalt "exit-skatt"). Ved utflytting eller overføringer av aksjer som skjer fra og med i dag, 20. mars 2024, må utflyttingsskatten betales innen tolv år, uavhengig av om aksjene faktisk realiseres. Utover dette foreslår regjeringen også flere innstramminger i dagens regelverk.
Regjeringen har allerede i to omganger strammet inn utflyttingsreglene gjennom budsjettforlik med SV. Innstrammingen har blant annet bestått av opphevelse av den tidligere regelen som gjorde at utflyttingsskatten bare måtte betales dersom aksjene ble solgt innen fem år etter man flyttet ut, slik at skatteplikten ble tidsubegrenset. I praksis har det likevel fortsatt vært mulig å utsette betaling av utflyttingsskatten på ubestemt tid.
For å stoppe kapitalflukt, i hovedsak til Sveits, har Finansdepartementet i dag lagt frem et høringsnotat der det foreslås at utflyttingsskatten må betales innen tolv år, uavhengig av om aksjene faktisk realiseres. Departementet foreslår at skattyter gis valget mellom å betale skatten umiddelbart, i rentefrie rater over tolv år, eller ved utløpet av tolvårsfristen med tillegg av renter. Regelen om at utflyttingsskatten bortfaller hvis skattyter selv flytter tilbake til Norge med aksjene i behold videreføres, men slikt bortfall skal bare skje når tilbakeflytting skjer innen tolv år. Selv om utflyttingsskatten gjøres betalbar, vil det derfor fortsatt være mulig å flytte ut for en periode uten å betale skatten – så lenge man flytter tilbake til Norge innen tolv år.
Endringer i reglene om beregningen av utflyttingsskatten
Et annet hovedgrep i forslaget er å endre reglene om beregningen av utflyttingsskatten. Endringen er gjort for å sørge for at verdistigning på aksjer mv. som finner sted mens personen er bosatt i Norge blir skattlagt her. For personer som flytter inn til Norge for deretter å flytte ut igjen, fastsettes inngangsverdien til markedsverdi på innflyttingstidspunktet. Dersom personen blir boende i Norge og senere selger aksjer mens han/hun bor her, vil imidlertid verdistigning utenfor Norge fortsatt bli skattlagt fullt ut i Norge siden inngangsverdien i slike tilfeller fortsatt skal settes til historisk kost.
Som et virkemiddel for å sørge for at verdistigning i Norge skattlegges her dersom man flytter ut, foreslår departementet også at verdifall etter utflytting ikke skal redusere utflyttingsskatten ved senere realisasjon. Det forhold at man låser verdien på aksjene til utflyttingstidspunktet kan lede til at skatteregningen på betalingstidspunktet blir større enn gjenværende verdier på aksjene. Endringen vil særlig ramme personer som eier aksjer i sykliske bransjer, som for eksempel eiendom og shipping. Etter dagens regler kan man videre gjøre fradrag for utbytteskatt betalt i tilflyttingsstaten ved beregningen av utflyttingsskatten dersom aksjene senere realiseres. I høringsnotatet foreslår departementet å oppheve denne regelen slik at personer som realiserer aksjer etter utflytting ikke lenger får fradrag i norsk skatt for skatt betalt i tilflyttingsstaten (omvendt kreditfradrag).
Flere innstramminger
I tillegg til forslagene nevnt over, foreslår departementet flere innstramminger:
- Virkeområdet for utflyttingsskatten utvides, slik at aksjesparekonto og fondskonto omfattes.
- Det innføres en egen nedre grense på 100 000 kroner for å fastsette utflyttingsskatt på overføring av aksjer med et gaveelement til personer og selskap bosatt utenfor Norge.
- Kravet om sikkerhetsstillelse gjøres betinget av at det er en konkret risiko for manglende oppgjør.
- Dagens tidsubegrensede utflyttingsskatt vil forfalle ved til betaling når utflytteren eller giver av aksjer dør. Dette innebærer i praksis at det innføres en arveskatt på aksjer som er heftet med utflyttingsskatt, noe som vil kunne skape betydelige utfordringer mtp. generasjonsskifter.
- Det gjøres unntak fra de generelle endringsfristene ved fastsetting av utflyttingsskatt.
De foreslåtte endringene i utflyttingsskattereglene medfører en effektiv innlåsing av kapital i Norge. En naturlig følge av forslaget er at dem som ønsker å skape verdier flytter fra Norge før verdiene materialiserer seg. Fra vårt perspektiv virker som om regjeringen er mer opptatt av å begrense muligheten for utflytting, enn å arbeide for at folk skal ha lyst til å bo i Norge.
Forslagene sendes nå på høring. Fristen for å sende inn høringssvar er 21. mai 2024.
