EUs nye patentsystem: Hvordan påvirkes norske virksomheter?

Hva er UPC?

UPC vil fremover avgjøre alle patenttvister som gjelder et enhetspatent i samme rettsak, med virkning for alle EU-landene som er med i ordningen. UPC vil også kunne avgjøre tvister om vanlige europeiske patenter (EP-patenter), som mange norske virksomheter har i dag – med mindre patentet er meldt ut av ordningen. UPC vil være et aktuelt forum for parter som ønsker én avgjørelse om håndhevelse for alle deltakende medlemsland, og det kan forventes at det vil komme avgjørelser allerede fra første dag.

Hva betyr det for norske virksomheter?

Norge står utenfor UPC, sammen med Storbritannia, Sveits og enkelte EU-land. Enhetspatenter vil dermed ikke ha virkning i Norge. Avgjørelser fra UPC vil heller ikke ha direkte virkning i Norge. Ordningen vil likevel kunne få stor betydning for norske virksomheter, blant annet fordi:

• Norske virksomheter kan søke og få meddelt enhetspatent på lik linje med andre
• Norske virksomheter som er innehavere av et enhetspatent, eller for eksempel et EP-patent som er validert i Tyskland og ikke er meldt ut av UPC, må håndheve patentet ved en UPC-domstol
• Norske virksomheter som opererer på det europeiske markedet kan bli saksøkt for patentinngrep for inngrep i slike patenter ved UPC

• Norske virksomheter kan bli nødt til å forsvare seg mot ugyldighetskrav mot sine enhetspatenter, eller for eksempel et EP-patent som er validert i Tyskland, ved UPC
• Det kan forventes at norske domstoler vil legge betydelig vekt på avgjørelser fra UPC, selv om de ikke er formelt bindende

Jeg vil ut! Opt-out-muligheter

Patenthavere kan velge bort UPC ved å melde seg ut, gjennom opt out-regler. En utmelding innebærer status quo, slik at rettssaker som før vil bli ført for de nasjonale domstolene.

For eksisterende europeiske patenter kan opt out varsles innen i overgangsperiode på syv år fra 1. juni 2023. Det er imidlertid ikke mulig å melde ut patentet hvis det allerede er anlagt ugyldighetssøksmål mot det under UPC. For fremtidige europeiske patenter kan innehaver velge å melde ut patentet fra UPC når det blir meddelt.

Uavklarte spørsmål for norske virksomheter og domstoler

UPC har to instanser. Førsteinstansdomstolen er i Paris, med en avdeling i München og flere lokale og regionale avdelinger. Ankedomstolen vil ligge i Luxembourg. Domstolen vil ha tilnærmet samme kompetanse som norske domstoler. Den kan blant annet avgjøre saker om patentinngrep, patenters gyldighet, midlertidig forføyning (forbud) og krav om erstatning. Domstolen kan også beslutte inngripende prosesshandlinger, som innhenting av bevis hos parter og tredjeparter.

I Norge vil virksomheter og domstoler kunne stå overfor mange nye spørsmål de neste tiårene. Kan det for eksempel innhentes bevis hos norske virksomheter i forbindelse med en sak som føres for UPC? Kan en midlertidig forføyning med utgangspunkt i et enhetspatent få virkning i Norge? Kan en virksomhets omsetning i Norge tas med i beregningen av et krav om erstatning for inngrep i et enhetspatent? Og sist, men ikke minst; Hvor stor vekt vil norske domstoler legge på UPC's avgjørelser i inngreps- og gyldighetssaker?

Norske domstoler har gått ganske langt i å harmonisere patentretten med praksis fra EPOs klageorganer. Det er derfor grunn til å tro at norske domstoler vil legge tilsvarende vekt på UPCs praksis etter hvert som den utvikler seg.

Åpne muligheter

UPC-reglene er relativt åpne, med en mange prosessuelle variasjoner og muligheter for taktiske valg. Det er delte meninger om det nye systemet vil bli en vakker skapning eller et mangehodet troll. Målet er at UPC skal bli et ledende patenthåndhevelsessystem, at det skal være effektivt, og skape god balanse mellom patenthaveres og tredjeparters rettigheter.

Det er en krevende øvelse. Det nye systemet vil forhåpentlig bidra til mer forutsigbar og raskere håndheving av patenter i EU. Reformen er viktig både for store patenthavere med tilnærmet uendelige ressurser, for tredjeparter, og ikke minst for norske virksomheter med aktivitet i EU-land.