Statsbudsjettet 2025: Dette er de viktigste forslagene

Avvikling av ekstra arbeidsgiveravgift

Den ekstra arbeidsgiveravgiften for lønnsinntekter over NOK 850 000 foreslås avviklet med virkning fra 1. januar 2025.

Utflyttingsskatt for fysiske personer (exit-skatt)

Departementet foreslår å innføre endringene i reglene om utflyttingsskatt på aksjer og andre finansielle eiendeler (populært kalt "exit-skatt") som ble foreslått i høringsnotatet av 20. mars 2024, men med noen justeringer. Regelendringene innebærer at for personer som flyttet fra Norge etter 20. mars 2024, må utflyttingsskatten betales i løpet av 12 år, uavhengig av om aksjene faktisk realiseres. Skattyter gis valget mellom å betale skatten umiddelbart, i rentefrie rater over 12 år, eller ved utløpet av 12-årsfristen med tillegg av renter. Utflyttingsskatten bortfaller hvis skattyter selv flytter tilbake til Norge med aksjene i behold, forutsatt at tilbakeflytting skjer innen 12 år.

De mest sentrale justeringene fra forslaget i høringsnotatet er som følger:

• Utflyttingsskatten skal ikke forfalle til betaling ved den utflyttedes død i utlandet, forutsatt at arvingene trer inn i avdødes skatteposisjon. Arvinger bosatt i utlandet har dermed mulighet til å tre inn i den utflyttingsskattepliktiges rett til utsettelse mv. hvis arvelater dør innenfor 12-årsfristen. For arvinger som er bosatt i Norge på tidspunktet for utlodningen, vil utflyttingsskatten bortfalle.
• Beløpsgrensen for utflyttingsskatt heves fra NOK 500 000 til MNOK 3, og beløpet blir et bunnfradrag.
• Ved enhver utdeling av utbytte på utflyttingsbeskattede aksjer i 12-årsperioden, vil en andel av utflyttingsskatten tilsvarende 70 prosent av utdelingsbeløpet forfalle. Det innebærer i praksis at 70 prosent av utdelt utbytte i 12-årsperioden vil gå til nedbetaling av utflyttingsskatten.

De to første justeringene ovenfor er positive for personer som flytter ut av Norge. Den siste justeringen er svært negativ, og etter vårt syn er det tvilsomt om en slik regel vil stå seg i forhold til Norges forpliktelser etter EØS-avtalen.

Særordning for opsjoner i arbeidsforhold i oppstarts- og vekstselskaper utvides

Departementet foreslår at ordningen for opsjoner i arbeidsforhold i oppstarts- og vekstselskaper utvides. Dette skal gjennomføres ved å heve følgende terskler for at et selskap kvalifiserer for ordningen:

• Maksimalt antall årsverk økes fra inntil 50 til 120;
• Maksimale samlede driftsinntekter og balansesum økes fra inntil MNOK 80 til MNOK 200; og
• Maksimal alder på selskapet ved tildelingstidspunktet økes fra 10 til 12 år.

Det er forventet at endringene vil tre i kraft for opsjonstildelinger etter 1. januar 2025, eller så snart som mulig etter ESAs godkjennelse er gitt, dersom den gis etter denne datoen.

Skatt på utlendingers inntekt mv. i økonomisk sone og på kontinentalsokkelen

Departementet foreslår å innføre hjemler for å kunne ilegge skatt på virksomhetsinntekt, arbeidsinntekt og formueskatt for utenlandske personer og selskap som driver slike aktiviteter i Norges økonomiske sone (200-milssonene) og på kontinentalsokkelen. Dette skyldes en forventning om økt aktivitet knyttet til mineralvirksomhet, fornybare energiressurser, karbonhåndtering og havbruk.

Departementet foreslår at endringene skal tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2025.

Suppleringsskatt etter skattefordelingsregelen

Regjeringen foreslår at skattefordelingsregelen i regelverket om global minimumsbeskatning av store konsern (pilar 2), blir innført i norsk rett.

Reglene om global minimumsbeskatning skal sikre at store flernasjonale konsern skattlegges med en effektiv skattesats på minst 15 prosent i alle land der de er etablert. Regelverket er en del av OECDs tiltak mot skattemotivert flytting av overskudd, uthuling av skattegrunnlaget og uheldig internasjonal skattekonkurranse gjennom reduksjon av selskapsskattesatser.

I modellreglene er det to beskatningsregler som skal virke sammen for å sikre minimumsbeskatning på 15 prosent. Den første er den såkalte skatteinkluderingsregelen, som ble innført med virkning fra 1. januar 2024 og som innebærer at morselskaper blir skattepliktige for suppleringsskatt beregnet for deres datterselskaper i hver jurisdiksjon. Den andre er den såkalte skattefordelingsregelen, som fungerer som en sikringsmekanisme og bare benyttes når beregnet suppleringsskatt ikke fanges opp av skatteinkluderingsreglen.

Regjeringens forslag innebærer i korte trekk at:

• Det innføres en separat skatteplikt tilsvarende andelen av skattefordelingsbeløpet og ikke en regel om å nekte fradrag ved beregningen av inntekt under den ordinære beskatningen.
• I tråd med høringsforslaget foreslås det at fordelingen av konsernets skattefordelingsbeløp skal skje på tilsvarende måte som fordelingen mellom ulike jurisdiksjoner som har implementert skattefordelingsregelen. Det vil si at fordelingen skjer etter konsernenhetens andel av antall ansatte og netto bokført verdi av fysiske eiendeler.
• I tråd med høringsforslaget foreslås det videre at det skal være mulig å legge skatteplikten for beløpet som er fordelt til Norge, på kun én konsernenhet. Departementet går imidlertid bort fra foreslått krav om at alle konsernenhetene i tilfelle må samtykke til dette og viser til nytt forslag til bestemmelse om solidaransvar for krav om suppleringsskatt, samt mislighold av forpliktelse til å betale suppleringsskatt.
• Skatteloven § 16-20 og § 16-30 endres slik at det fremgår at retten til kreditfradrag ikke gjelder suppleringsskatt ilagt etter en kvalifisert skatteinkluderingsregel eller skattefordelingsregel.

Det foreslås at endringene i skatteloven trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2024. Endringene i suppleringsskatteloven foreslås å tre i kraft straks med virkning fra og med 1. januar 2025.

Privat konsum i selskap ("monsterskatten")

Departementet har tidligere sendt på høring et forslag om særregler for skattlegging av privat konsum i selskap (populært kalt "monsterskatten"). Det var i forkant knyttet spenning til om det ville fremmes nye regler i statsbudsjettet for 2025. I budsjettet står det at regjeringen har vurdert justeringer i forslaget, men har kommet til at det ikke skal fremmes særregler nå. Vi tolker uttalelsene slik at monsterskatten nå er lagt på is. Det er imidlertid viktig å merke seg at skatteplikt for fordel ved privat konsum i selskap allerede følger av de generelle skattereglene, og det må forventes at dette vil være et prioritert fokusområde for Skatteetaten i tiden fremover.

Merverdiavgift og særavgifter

• Departementet foreslår å redusere merverdiavgiftssatsen for vann og avløp fra 25 prosent til 15 prosent. Forslaget innebærer at det skal beregnes merverdiavgift med sats på 15 prosent for vederlag ved omsetning av vann fra vannverk og bortføring av avløpsvann.
• Departementet foreslår å øke beløpsgrensen for hva som regnes som bagatellmessig verdi i merverdiavgiftsforskriften fra 100 til 200 kroner. Grensen har vært uendret siden 2010.

Endringer i skattesatser mv.

• Den alminnelige skattesatsen på 22 prosent forblir uendret.
• Departementet forslår at personfradraget økes til NOK 108 550, mens øvre grense for minstefradragene for lønn/trygd og pensjon reduseres til henholdsvis NOK 92 000 og NOK 73 150.
• Trygdeavgiften reduseres med 0,1 prosentpoeng, til henholdsvis 7,7 prosent på lønns- og trygdeinntekt og 10,9 prosent på næringsinntekt.
• Trinnskatten holdes lik for trinn 1 og trinn 2, men økes med 0,1 prosentpoeng for trinn 3 til 5. Innslagspunktet for trinn 1 og 2 økes tilsvarende forventet lønnsvekst, mens innslagspunktet for trinn 3 til 5 øker med mindre enn forventet lønnsvekst. Flere vil nå beskattes på de høyere innslagspunktene.
• Bunnfradraget for formuesskatten økes fra MNOK 1,70 til MNOK 1,76 og fra MNOK 20 til MNOK 20,7.

Diverse andre skatteendringer

• Det foreslås et bunnfradrag på NOK 15 000 ved salg av overskuddsstrøm fra private anlegg med hovedformål om å forsyne egen bolig/fritidsbolig med strøm. For inntekt over beløpsgrensen foreslås et fast fradrag for kostnader tilsvarende 15 % av inntekten.
• Det foreslås at reglene for skattemessig bosted for utsendte utenrikstjenestearbeider og arbeidstakere i NATO endres, slik at de får alminnelig skatteplikt til Norge.
• Det foreslås at regelen for fradrag for sparing i utenlandske pensjonsordninger utvides til å også gjelde pensjonsordninger og utenlandske arbeidstakere, uavhengig av tilknytning til EØS-området.