Siste nytt innen immaterialrett og forbruker- og markedsføringsrett

Nytt fra patentretten

Høyesterett setter sluttstrek i apiksaban-saken

Høyesteretts ankeutvalg har ved beslutning 4. november enstemmig funnet at det ikke er tilstrekkelig grunn til at Tevas anke over Borgarting lagmannsretts dom i den såkalte apiksaban-saken (sak nr. 23-141798ASD-BORG/03) blir fremmet for Høyesterett.

Borgarting Lagmannsrett avsa 3. juni dom i sak mellom Teva Pharmaceutical Industries Ltd. og Teva Norway AS ("Teva") og Bristol-Myers Squibb Holdings Ireland Unlimited Company ("BMS"). Saken gjaldt gyldigheten av BMS' patent NO 328 558 og supplerende beskyttelsessertifikat SPC/NO 20110021, som beskytter virkestoffet apiksaban.

Lagmannsretten kom enstemmig til at både patentet og SPC-et var gyldige og anken ble derfor forkastet.

• Les dommen her, som vi oppsummerte i vårt nyhetsbrev publisert i juni i år. Det var anke over denne dommen Høyesteretts ankeutvalg ikke tillot fremmet.

Thommessen representerte BMS for lagmannsretten og Høyesterett. Med beslutningen fra Høyesteretts ankeutvalg er Borgarting lagmannsretts dom rettskraftig.

Monteringssystem for langrennsbindinger gjorde patentinngrep

Oslo tingrett har ved dom 10. oktober dømt Amer Sports Holding GmbH, Amer Sports Norge AS, Atomic Austria GmbH og Salomon S.A.S ("Amer") for patentinngrep. Rottefella AS ("Rottefella") er innehaver av det aktuelle patentet NO 342 264 ("NO'264"), som gjelder et monteringssystem for langrennsbindinger. Amer ble også dømt til å betale erstatning til Rottefella for patentinngrepet.

Bakgrunnen for saken er at Amer i 2021 lanserte Shift-In bindingssystemet, der bindingen kunne justeres med skien på. Rottefella og Madshus vant en inngrepssak mot Amer ved dommer fra Oslo tingrett 1. juli 2022 og Borgarting lagmannsrett 9. juni 2023. Amer trakk deretter Shift-In bindingen fra det norske markedet.

Amer presenterte på samme tid et nytt monteringssystem, kalt Shift Race/Shift (2023). Amer tok ut stevning for Oslo tingrett 19. august 2023 med krav om negativ fastsettelsesdom for at Shift Race/Shift (2023) ikke gjorde inngrep i NO'264. Rottefella bestred kravet og fremsatte motkrav om inngrep, forbud og tilbakekall av Shift Race/Shift (2023), samt krav om økonomisk kompensasjon.

Tingretten fant at Shift Race/Shift (2023) gjorde inngrep i NO'264. Det var ikke tilstrekkelig at skinnen i Shift Race/Shift (2023) var limt fast i skien for å gå klar av NO'264. Retten fant også at Shift Race/Shift (2023) var reversibelt festet selv om den var limt før salg av produktet til forhandler og sluttbruker.

Dommen har interessante uttalelser om skyldspørsmålet og utmåling av kompensasjon.

Tingretten fant videre at Amer hadde opptrådt grovt uaktsomt ved patentinngrepet. Amer var kjent med NO'264 og hadde tidligere tapt Shift-In saken. Det burde ført til en grundig vurdering av inngrepsspørsmålet enn det Amer hadde gjort. Tingretten fant at Amer tok en bevisst risiko ved å velge sin foretrukne løsning fremfor en løsning Amer fikk opplyst var som sikrere ut ifra en vurdering av patentets verneomfang.

Ved utmåling av erstatning eller vederlag (patentloven § 58 første og andre ledd), fant tingretten at erstatning for tapt anseelse og renommé var alternativet som ga høyest beløp. Tingretten kom til at Rottefella hadde fått svekket sin posisjon overfor produsenter, forhandlere og butikker som følge av patentinngrepet. I mangel av konkrete holdepunkter for hvilket tap Rottefella hadde lidt, fastsatte retten en skjønnsmessig erstatning på 3 millioner.

Domsreferansen er 23-121290TVI-TOSL/03.

Inngrep i legemiddelpatent - midlertidig forføyning opprettholdt

Oslo tingrett avsa 2. september kjennelse om midlertidig forføyning i sak om patentinngrep

Bayer Intellectual Property GmbH ("Bayer") begjærte midlertidig forføyning mot Glenmark Pharmaceuticals Nordic AB og Sandoz A/S ("Sandoz"). Kjennelse ble gitt 12. april uten muntlig forhandlinger (tvisteloven § 32-7, andre ledd). Begge saksøkte begjærte etterfølgende muntlig forhandling.

Saken gjelder påstått inngrep i Bayers patent NO 344 278 som beskytter det første godkjente doseringsregimet for legemiddelet rivaroksaban, brukt mot blodpropp. Oslo tingrett avsa 9. juni 2023 dom i sak mellom Sandoz og Bayer vedrørende patentets gyldighet. Patentet ble opprettholdt som gyldig.

Tingretten konkluderte i saken med at patentet oppfylte kravene til oppfinnelseshøyde og dermed var gyldig. Videre fant tingretten det sannsynliggjort at det forelå patentinngrep. Midlertidig forføyning ble gitt mot de saksøkte.

• Kjennelsen kan leses her

EU-kommisjonen ilegger teva 462,6 millioner euro i bot for misbruk av dominerende stilling, blant annet ved misbruk av patentsystemet

EU-kommisjonen har nylig ilagt legemiddelselskapet Teva Pharmaceuticals en bot på 462,6 millioner euro for misbruk av dominerende stilling.

EU-kommisjonen mener at Teva har misbrukt sin dominerende stilling ved blant annet å forsinke konkurransen til Tevas legemiddel Copaxone, som brukes til behandling av multippel sklerose. Copaxone inneholder virkestoffet glatirameracetat.

EU-kommisjonen fant blant annet følgende:

• Misbruk av patentsystemet: Innen basispatentet utløp i 2015 hadde Teva kunstig forlenget patentbeskyttelsen av Copaxone ved å misbruke reglene om avdelte patenter. Teva sendte inn flere avdelte patentsøknader og skapte et nett av sekundære patenter rundt Copaxone som beskyttet blant annet produksjonsprosessen og doseringsregimet for virkestoffet glatirameracetat. Teva innga begjæringer om midlertidige forføyninger mot konkurrenter, som deretter på strategiske tidspunkter ble trukket tilbake. Teva fremskaffet på denne måten en kunstig usikkerhet rundt det patentrettslige verneomfanget. Alle Tevas avdelte patenter relatert til Copaxone er nå blitt annullert.

• Diskrediteringskampanje: Teva førte videre en systematisk diskrediteringskampanje mot et konkurrerende legemiddel ved å spre villedende informasjon om legemidlets sikkerhet, effekt og terapeutiske ekvivalens med Copaxone, til tross for at helsemyndighetene hadde godkjent det konkurrerende legemidlet.

Kommisjonen konkluderte med at Tevas handlinger utgjorde en overtredelse av TFEU artikkel 102.

• Du kan lese EU kommisjonens pressemelding her.

"UPC-hjørnet": UPC ankedomstol vurderer for første gang ex parte avgjørelse om midlertidig forføyning

UPC ankedomstolen i Luxembourg har for første gang vurdert en ex parte avgjørelse om midlertidig forføyning (ex parte: sak der saksøkte ikke ble hørt forut for avgjørelsen).

Lokalavdelingen i Düsseldorf utstedte en ex parte midlertidig forføyning mot Mammut Sports Group etter begjæring fra Ortovox Sportartikel vedrørende Mammuts redningsutstyr til bruk ved snøskred, Barryvox® S2. Mammut begjærte etterpå muntlig forhandling som ble avholdt i mars 2024 hvor den midlertidige forføyningen ble opprettholdt. Heretter anket Mammut avgjørelsen til ankedomstolen i Luxembourg som også opprettholdt den midlertidige forføyningen. I avgjørelsen tar ankedomstolen også opp en rekke prosessuelle spørsmål om hvilke dokumenter som inngår i ankesaken, og hvilke faktorer som skal vurderes i beslutninger om å innvilge eller avslå midlertidige tiltak.

• Les avgjørelsen her (på tysk)

Nytt om arbeidstakeroppfinnelser

Oslo tingrett avsa 1. november dom i en sak vedrørende fastsettelse av rimelig vederlag etter arbeidstakeroppfinnelsesloven (domsreferanse 24-002837TVI-TOSL/04)

Tingretten kom etter en samlet vurdering til at arbeidstakerne, som hadde gjort en oppfinnelse som var overført til arbeidstaker, ikke hadde krav på høyere vederlag fra arbeidsgiver enn den allerede utbetalte godtgjørelsen på kr. 1.500.000. Arbeidsgiver ble derfor frifunnet for arbeidstakernes krav. Dommen gir veiledning på hvordan utmåling av vederlag gjøres til arbeidstakere for oppfinnelser som er overført til arbeidsgiver, jf. arbeidstakeroppfinnelsesloven § 7.

Bakgrunnen for saken var at tre ansatte i Equinor gjorde en oppfinnelse i 2006 som går ut på en fremgangsmåte for utlegging av rørledninger med en innvendig korrosjonsbestandig kledning på havbunnen. De ansatte varslet Equinor om oppfinnelsen, og rettighetene til oppfinnelsen ble overført til Equinor. I slike tilfeller har oppfinneren krav på "rimelig godtgjøring", med mindre verdien av retten arbeidsgiveren har overtatt ikke overstiger hva oppfinneren med rimelighet kunne forventes å skulle yte til gjengjeld for den lønn og andre goder som de har fått i stillingen, jf. arbeidstakeroppfinnelsesloven § 7.

Oppfinnerne mottok vederlag for oppfinnelsen etter arbeidstakeroppfinnelsesloven § 7, og vederlaget ble senere oppjustert. Oppfinnerne mente imidlertid at de hadde krav på høyere vederlag enn hva Equinor hadde utbetalt. Partene var blant annet uenige i oppfinnelsens verdi og nærheten mellom oppfinnelsen og oppfinnernes ansettelsesforhold i Equinor. I januar 2024 tok oppfinnerne ut stevning med påstand om å bli tilkjent rimelig godtgjøring fastsatt etter rettens skjønn.

Tingretten vurderer i dommen en rekke momenter som kan være relevante ved vurderinger av om arbeidstakere har krav på godtgjøring etter arbeidstakeroppfinnelsesloven § 7, inkludert momentene som er uttrykkelig opplistet i bestemmelsens annet ledd. Hvilke stillinger oppfinnerne hadde hos arbeidsgiver, ansettelsesvilkårene og den aktuelle oppfinnelsens verdi var alle viktige vurderingsmomenter.

Også andre forhold var relevante i godtgjørelsesvurderingen. Retten fant at likebehandling av ansatte og arbeidsgivers rett til å styre arbeidstakernes fokus og innsats er relevante hensyn, og at slike hensyn taler for at godtgjørelsen ikke skal bli for stor. Retten pekte også på at det vederlaget som en arbeidstaker tilkjennes etter loven ikke kan sammenlignes med den økonomiske vinningen som oppfinnerne kunne fått om oppfinnelsen var gjort utenfor arbeidsforholdet og kommersialisert i et eget selskap. Kommersialisering av oppfinnelser og gründervirksomhet er preget av høy risiko, og bare et fåtall av nyvinninger lykkes kommersielt. Når de ansatte ikke utsettes for noen slik risiko, bør også den potensielle oppsiden begrenses.

Thommessen representerte Equinor i saken. Dommen er ikke rettskraftig.

Nytt fra varemerke- og designretten

EUs nye designpakke er vedtatt

EUs nye designpakke ble vedtatt 10. oktober. Designpakken innebærer blant annet en revidering av designdirektivet (Direktiv 98/71/EF), og markerer en viktig oppdatering av EUs system for designbeskyttelse.

Reglene er modernisert. Prosedyrene for registrering av design har blitt enklere og mer effektive. Gebyrene for registrering og fornyelse av designbeskyttelse er redusert. I tillegg inkluderer den nye pakken en reparasjonsklausul (tilsvarende den som allerede finnes for EU-design), som utelukker reservedeler fra designbeskyttelse når de brukes for å gjenopprette produktets opprinnelige utseende ved reparasjon.

Endringene forventes å utgjøre en forenkling for næringslivet ved at det blir en større grad av felles regler i de europeiske landene.

I Norge er retten til design regulert i designloven, som bygger på designdirektivet. EUs nye designpakke vil derfor medføre endringer i den norske designloven, som antas å få positiv betydning for brukerne av det norske designsystemet.

• Les mer om den nye designpakken her

Tilkjennelse av sakskostnader etter behandling av saker i kfir

Oslo tingrett avsa 3. september dom om sakskostnadsavgjørelsen i en sak for Klagenemda for industrielle rettigheter (KFIR). Saken gjaldt spørsmål om det kan tilkjennes sakskostnader når KFIR treffer en avgjørelse som medfører at saken oppheves og sendes tilbake til Patentstyret for ny behandling.

Konklusjonen var at KFIR ikke hadde kompetanse til å ilegge sakskostnader, siden realiteten i saken ikke var avgjort. KFIRs avgjørelse om tilkjennelse av sakskostnader ble derfor opphevet.

Bakgrunnen for saken var designregistreringen av felgen "Angel", som G.M.P. GROUP SRL (G.M.P) er innehaver av. AUDI AG (AUDI) klaget til Patentstyret med krav om administrativ overprøving av designregistreringen, med anførsel om at designet krenket AUDIs eksisterende designregistrering for en felg. Behandlingen av klagen ble imidlertid stilt i bero inntil det forelå en rettskraftig dom i en parallell sak mellom AUDI og Starco Norge AS (Starco), som var importør av felgene AUDI mente krenket deres designrett.

Lagmannsretten frifant Starco. I etterkant av dommen traff Patentstyret avgjørelse i saken om administrativ overprøving i saken mellom G.M.P. og AUDI. Patentstyret la til grunn at realiteten i forvaltningssaken var den samme som for lagmannsretten, og at Patentstyret var bundet av lagmannsrettens konklusjon hva angikk designets individuelle karakter. AUDI påklaget denne avgjørelsen til KFIR, som i motsetning til Patentstyret fant at Patentstyret ikke var bundet av lagmannsrettens dom. Saken ble derfor sendt tilbake til Patentstyret for ny realitetsbehandling. I tillegg, og avgjørende for saken vi nå diskuterer, tilkjente KFIR sakskostnader til AUDI i henhold til patentstyrelova § 9.

G.M.P. tok ut stevning med krav om at KFIRs avgjørelse om sakskostnader skulle oppheves.

Retten pekte på at lovteksten ikke er klar på om det kan tilkjennes sakskostnader når saken sendes tilbake til Patentstyret for ny behandling, og at forarbeidene er tause om spørsmålet. Etter en nærmere vurdering, konkluderte retten med at KFIR ikke hadde kompetanse til å ilegge sakskostnader, ettersom realiteten i saken ikke var avgjort. Retten understreket at sakskostnader kun kan tilkjennes når en part har fått medhold i realiteten, og at avgjørelsen om sakskostnader må fattes samtidig med realitetsvurderingen. Retten opphevet derfor KFIRs avgjørelse vedrørende sakskostnader.

• Dommen kan leses her

Nytt fra opphavsretten

Dom fra EU-domstolen om opphavsrett og beskyttelse av dataprogrammer

EU-domstolen avsa 17. oktober dom i sak C-159/23, mellom Sony Computer Entertainment Europe Ltd ("Sony") og Datel Design and Development Ltd ("Datel"). Saken gjaldt spørmålet om bruken av Datels programvare, som endret innholdet av variabler i et spill utviklet av Sony, utgjorde et brudd på opphavsretten til programmet i henhold til direktiv 2009/24/EF om beskyttelse av dataprogrammer (EDB-direktivet). Direktivet er implementert i norsk rett gjennom åndsverksloven.

EU-domstolen frikjente Datel.

Det sentrale spørsmålet var om innholdet av variablene, som ble endret av Datels programvare, falt innenfor beskyttelsen etter direktivet. EU-domstolen konkluderte med at innholdet av disse variablene ikke utgjorde en form for uttrykk som var beskyttet av opphavsretten, siden det ikke muliggjorde reproduksjon eller videre skapelse av programmet.

Domstolen understreket at beskyttelsen av dataprogrammer er begrenset til den originale intellektuelle skapelsen som er reflektert i kildekoden og objektkoden. Ideer og prinsipper som ligger til grunn for programmet er ikke beskyttet. Denne avklaringen har betydning for hvordan programvareutviklere kan interagere med eksisterende programvare uten å krenke opphavsretten, og gir en tydeligere forståelse av grensene for lovlig modifikasjon og interoperabilitet i programvaremarkedet.

• Dommen kan leses her.

Dom fra EU-domstolen - opphavsrett og materiell gjensidighet

EU-domstolen avsa 24. oktober dom i sak C-227/23, mellom Vitra Collections AG ("Vitra") og Kwantum Nederland BV samt Kwantum België BV ("Kwantum"). Saken gjaldt spørsmål om opphavsrett til designermøbler, spesielt om Kwantums markedsføring av "Paris chair" krenket Vitra's opphavsrett til "DSW chair" (designet av Charles og Ray Eames).

Dommen gjelder særlig kriteriet om såkalt materiell gjensidighet og hvordan kriteriet skal håndteres opphavsrettslig i EU, spesielt for internasjonale verk.

Det sentrale spørsmålet var om EU-retten, spesielt direktiv 2001/29/EF (opphavsrettsdirektivet) som er implementert i norsk rett gjennom åndsverksloven, tillater medlemslandene å bruke kriteriet for materiell gjensidighet fra artikkel 2 (7) andre setning i Bernkonvensjonen for verk av anvendt kunst fra tredjeland. Materiell gjensidighet gjelder prinsippet om at et verk som er beskyttet i ett land, kun skal ha samme beskyttelse i et annet land dersom landet gir tilsvarende beskyttelse til verk fra det første landet.

EU-domstolen konkluderte med at direktiv 2001/29 gjelder for verk av brukskunst, uavhengig av opprinnelsesland eller kunstnerens nasjonalitet. EU-domstolen fastslo at medlemslandene ikke kan bruke kriteriet for materiell gjensidighet, siden dette ville undergrave harmoniseringen av opphavsretten i det indre markedet.

EU-domstolen understreket at begrensninger for opphavsretten må være lovfestet og respektere essensen av de opphavsrettslige rettighetene. I lys av dette ble det fastslått at medlemslandene ikke kan påberope seg Bernkonvensjonen for å unngå forpliktelser etter EU-retten.

• Dommen kan leses her.

Nytt fra forbruker- og markedsføringsretten

Dom i Tesla-saken

Borgarting lagmannsrett avsa 19. september dom i den såkalte Tesla-saken, der 118 bileiere krevde prisavslag eller erstatning fra Tesla etter en programvareoppdatering.

I 2019 gjennomførte Tesla en programvareoppdatering av Model S for å forbedre sikkerheten og levetiden til batteripakken. Oppdateringen reduserte i en reduksjon av ladehastigheten ved superlading, noe som førte til at kjøperne mente de hadde krav på prisavslag eller erstatning.

Tingretten besluttet å skille ut kravene fra seks av bileierne som "pilotsaker", mens sakene til de øvrige 112 bileierne ble stanset. I tingretten ble Tesla frifunnet. Fire av bileierne anket tingrettens avgjørelse og fikk medhold av lagmannsretten. Retten la til grunn at oppdateringen medførte en "markant reduksjon" i ladehastigheten, noe som hadde blitt fremhevet i markedsføringen av bilene, og konkluderte dermed med at det forelå en mangel ved bilene.

De fire bileierne ble tilkjent 50 000 kroner i prisavslag. Dommen er ikke rettskraftig.

• Lagmannsrettens dom kan leses her

Endringer i prisopplysningsforskriften - førprisbestemmelsen

Barne- og familiedepartementet vedtok i forrige uke en endring i prisopplysningsforskriften § 9a), som gjør unntak fra førpris-bestemmelsen. For varer som forringes eller foreldes raskt, vil førprisen nå være den laveste prisen som den næringsdrivende har benyttet umiddelbart før markedsføringen startet.

Dette innebærer at 30 dagers-regelen ikke vil gjelde for disse varene. Hensikten med bestemmelsen er å redusere matsvinn.

Endringen trer i kraft 1. januar 2025.

• Har du forresten ikke lest vår oppsummering av førpris-bestemmelsen? Du finner den her.

Nye vedtak fra Matbransjens Faglige Utvalg

MFU har i denne perioden avsagt fem nye vedtak. I fire av disse sakene konkluderte utvalget med at de foreslåtte markedsføringstiltakene var i strid med MFUs retningslinjer. Nedenfor følger en kort oppsummering av sakene.

• Vedtak 17 – Ark Lillestrøm: MFU fant at en hylle i Ark-butikken i Lillestrøm, fylt med produkter rettet mot barn og ungdom, utgjorde et markedsføringstiltak som var i strid med retningslinjene. I vurderingen la MFU vekt på at hyllen hadde karakter av å være en sjokkselger, var i barnehøyde og plassert i et område i butikken som var særlig aktuelt for barn. Vedtaket kan leses her.
• Vedtak 18 - Ark Linderud: På samme måte som i vedtak 17, fant MFU at en hylle med barne- og ungdomsprodukter i Ark-butikken på Linderud utgjorde et markedsføringstiltak i strid med retningslinjene. MFU foretok en tilnærmet lik vurdering og vektla de samme momentene som i vedtak 17. Vedtaket kan leses her.
• Vedtak 19 - Ringo Snackles: I sin nettbutikk markedsførte Ringo bamser i plastballer, som holdt godteri eller annen snacks fra kjente varemerker. MFU fant at salget av disse produktene var i strid med retningslinjene, og vektla at bruken av kosebamser for å markedsføre produkter på MFUs produktliste var et virkemiddel som særlig appellerte til barn i lave aldersgrupper. Vedtaket kan leses her.
• Vedtak 20 – Fast Candy: Fast Candy har en svært aktiv TikTok-konto der de markedsfører ulikt innhold, slik som challenges, testing av produkter og giveaways. MFU fant at bruken av TikTok som medie, kombinert med at innleggene hadde en barnslig og ungdommelig stil, medfører at markedsføringstiltakene var rettet mot ungdom på en måte som var i strid med retningslinjene. Vedtaket kan leses her.
• Vedtak 21 – Meny Gulskogen: MFU fant at en kurv med juleskum plassert i barnehøyde ved selvbetjeningskassene på Meny i Gulskogen ikke var i strid retningslinjene. I vedtaket ble det lagt vekt på at oppstillingen i butikken var svært offensiv, men at produktet og plakaten, som i all hovedsak inneholdt bilde av produktet og prisopplysninger, ikke appellerte særlig til barn og ungdom. Vedtaket kan leses her.

Ny veileder fra Forbrukertilsynet om kontaktbetaling

De nye reglene i finansavtaleloven § 2-1 (3), som styrker forbrukeres rett til å betale med kontanter, trådte i kraft 1. oktober. Som følge av disse reglene har Forbrukertilsynet publisert en ny veileder om kontantbetaling.

Som hovedregel må næringsdrivende tilby kontant betaling når varer og tjenester selges fra et fast etablert salgslokale og betalingen gjennomføres i salgslokalet. Veilederen forklarer hva som skal til for at denne plikten til å tilby kontant betaling inntrer. Videre tar veilederen for seg de tilfellene hvor næringsrivende kan nekte å ta imot kontanter, for eksempel der salgslokalet er fullt ut selvbetjent, der salget skjer fra automater eller hvor beløpet som betales er over kr 20.000. Veilederen nevner også hvilke regler som gjelder når en forbruker ikke betaler samtidig som hen mottar varen eller tjenesten.

• Veilederen kan leses i sin helhet her.

TV2 har mottatt advarsel fra medietilsynet for manglende merking av produktplassering

Medietilsynet har sendt en advarsel til TV 2 etter at de avdekket brudd på reglene for merking av produktplassering under fotball-EM i Tyskland. Tilsynet fant at TV 2 kun hadde merking ved starten av sendingene, mens merking manglet etter reklamepauser og i flere tilfeller ved slutten av sendingene.

Avdelingsdirektør Hanne Sekkelsten understreket at program med produktplassering skal merkes for å gi seerne viktig informasjon om markedsføring. Hun påpekte at reglene i kringkastingsloven er klare og har vært gjeldende i mange år, med lite rom for skjønn. Medietilsynet har tidligere vært i kontakt med TV 2 om lignende brudd, noe som førte til en strengere reaksjon denne gangen.

• Du kan lese mer om advarselen her.

Forbrukerrådet vil forby virtuell valuta i spill

Forbrukerrådet har sammen med 21 andre forbrukerorganisasjoner klaget inn flere spillselskaper til europeiske forbrukermyndigheter angående bruken av virtuell valuta i spill. Forbrukerorganisasjonene mener at virtuell valuta bør forbys, fordi det gir spillselskapene mulighet til å manipulere spillere til å bruke mer penger.

I rapporten "Getting Played" avdekkes hvordan spillselskapene skaper en egen økonomi der de kan endre priser og verdier uten at forbrukerne eier det de kjøper. Dette fører til at spillere mister kontroll over utgiftene sine, ettersom de må kjøpe virtuell valuta for å få tilgang til gjenstander i spillet. Forbrukerrådet påpeker at dette tåkelegger den reelle prisen og kan føre til at spillere bruker mer penger enn planlagt. Forbrukerne mister også elementære rettigheter når de handler med virtuell valuta, for eksempel muligheten til å angre på kjøp.

Forbrukerrådet mener spillselskapene har operert uten tilstrekkelig regulering og at spillmarkedet må følge de samme reglene som andre markeder for å beskytte forbrukerne.

• Du kan lese hele rapporten her.

EU-domstolen med ny avgjørelse om førpris-bestemmelsen

EU-domstolen avsa 26. september dom i sak C-330/23 (Aldi Süd). Spørsmålet var om Aldi, en tysk matvarekjede, ved markedsføring av et salg kunne beregne tilbudsprisen og prosentavslaget ut fra den siste anvendte salgsprisen for varen, eller om de måtte ta utgangspunkt i "førprisen" – den laveste prisen som var anvendt for varen de siste 30 dagene – i henhold til kravene i artikkel 6a i Prisinformasjon-direktivet (Direktiv 98/6/EF). Direktivet er implementert i norsk rett gjennom prisinformasjonsforskriften.

Aldi oppga i en salgskampanje både den siste anvendte salgsprisen for varen og "førprisen". Tilbudsprisen og prosentavslaget var imidlertid beregnet ut fra den siste anvendte salgsprisen for varen, noe som ble tydeliggjort i kampanjen ved at denne prisen var strøket over. En tysk forbrukerorganisasjon, Verbraucherzentrale Baden-Württemberg eV, mente at denne praksisen var villedende for forbrukere, da rabatten burde vært basert på "førprisen", altså den laveste prisen Aldi hadde anvendt for varen de siste 30 dagene før salget startet.

EU-domstolen ga forbrukerorganisasjonen medhold og konkluderte med at prisreduksjonen måtte beregnes basert på "førprisen". Det var derfor ikke tilstrekkelig å nevne førprisen uten at denne faktisk ble brukt som grunnlag for å beregne prisreduksjonen. En slik praksis ville stride mot direktivets formål. Videre understreker EU-domstolen viktigheten av å hindre næringsdrivende fra å villede forbrukeren ved å øke prisen rett før en prisreduksjon annonseres, og dermed markedsføre en prisreduksjon som ikke er reell. En tolkning som tillater at "førprisen" kun nevnes som informasjon, uten å bli brukt som grunnlag for beregning av prisreduksjonen, ville undergrave dette målet.

• Avgjørelsen kan leses her.