Høyesterett skal behandle spørsmålet om begrensning av uselvstendige patentkrav, mens ny statistikk viser at UPC har blitt en populær arena for patenttvister. På varemerkeområdet har KFIR konkludert med at Hummels ikoniske vinkler har oppnådd særpreg gjennom bruk, og i opphavsretten har Oslo tingrett fastslått grensene for bruk av personbilder i markedsføring. Vi gir deg en oppsummering av de viktigste sakene så langt i år.
Meld deg på vårt nyhetsbrev
Vi sender regelmessig ut nyhetsbrev med siste nytt innen immaterial- og markedsføringsrett, slik at du enkelt kan holde deg oppdatert på området.
- Her kan du melde deg på for å få neste utgave rett i innboksen (huk av for "immaterialrett")
Nytt fra patentretten
Høyesterett skal behandle spørsmål om begrensning av uselvstendige patentkrav
Borgarting lagmannsrett avsa 21. oktober dom i sak LB-2024-75551 mellom det amerikanske legemiddelselskapet Merck Sharp & Dohme LLC ("MSD") og Klagenemnda for industrielle rettigheter ("KFIR"), der spørsmålet var om MSD kunne kreve begrensning av uselvstendige krav i sitt patent NO 321999 i henhold til patentloven § 39a. Vi oppsummerte lagmannsrettens dom i vårt nyhetsbrev for november og desember 2024. Lagmannsretten konkluderte med at KFIRs rettsforståelse var riktig da de avslo MSDs begjæring om begrensning av uselvstendige krav. MSDs anke ble derfor forkastet.
MSD har anket lagmannsrettens dom til Høyesterett og Høyesteretts ankeutvalg har tillatt anken fremmet (Saksnummeret i Høyesterett er 24-200967SIV-HRET).
UPC overgår forventninger til antall saker
UPC har vist seg å være et populært valg for patenttvister. Per 31. januar 2025 har 381 saker blitt anlagt ved UPC, hvorav 251 av disse er inngrepssaker. Sammenlignet med det første halvåret av UPCs levetid (juni-desember 2023) har det gjennomsnittlige antallet av saker som anlegges økt fra 16 til 23 saker per måned. Flertallet av sakene som behandles av UPC gjelder oppfinnelser innen tech-sektoren og med-tech-sektoren. Antall saker som omhandler legemidler er fremdeles begrenset.
Foreløpige statistikker fra UPC viser en høy suksessrate for patenthavere. I 57 % av inngrepssakene i første instans har patenthaver fått medhold i at det foreligger inngrep, og i 64 % av alle gyldighetssaker har UPC funnet patentet gyldig i utstedt eller endret form. Det har blitt meddelt midlertidig forføyning i 59 % av alle saker hvor dette har blitt begjært. Ser man på alle saker hvor gyldigheten av et patent har blitt vurdert – både hovedsaker og saker om midlertidig forføyning – har UPCs domstoler funnet patentet gyldig i 72 % av sakene.
Ifølge preambelet til UPCs prosessregler, bør det typisk ta 13-14 måneder fra innlevering av stevning til det foreligger en avgjørelse. Ser man på gjennomsnittlig saksbehandlingstid, har denne målsettingen blitt overholdt for inngrepssaker, hvor den gjennomsnittlige saksbehandlingstid er 13,9 måneder. For gyldighetssaker er den gjennomsnittlige saksbehandlingstid 14,4 måneder. For saker om midlertidig forføyning er den tre måneder.
Nytt fra varemerke- og designretten
Nytt fra KFIR: Hummel-vinkler på sko har oppnådd særpreg gjennom bruk
Klagenemnda for industrielle rettigheter ("KFIR") avsa 10. januar avgjørelse i sak som gjaldt sportsmerket Hummels to parallelle vinkler plassert på en sko. Spørsmålet var om dette merket hadde tilstrekkelig særpreg for sports- og fritidssko i klasse 25, og om det var dokumentert at merket har oppnådd særpreg gjennom bruk. Avgjørelsen gjaldt klage over Patentstyrets tidligere avgjørelse om å nekte registrering. KFIR kom i motsetning til Patentstyret til at det figurative plasseringsmerket hadde oppnådd særpreg gjennom bruk, og at merket kunne registreres i den aktuelle klassen.
KFIR påpekte at selv om mange skoprodusenter plasserer relativt enkle figurative elementer på siden av skoen for å indikere kommersiell opprinnelse, var det ikke grunnlag for å hevde at gjennomsnittsforbrukeren har et forhøyet oppmerksomhetsnivå for plasseringsmerker på sko. Med henvisning til EU-domstolens praksis, uttalte KFIR videre at omsetningskretsen ikke nødvendigvis vil oppfatte enhver geometrisk figur på siden av skoen som et varemerke. Det må gjøres en konkret vurdering av den aktuelle figurens særpreg, og man må se hen til om figuren skiller seg tilstrekkelig fra bransjenormen.
Med henvisning til HR-2005-1905-A Gule Sider, tok KFIR utgangspunkt i at terskelen for når et merke har oppnådd særpreg gjennom bruk er relativ, slik at merkets iboende særpreg skal tas i betraktning. KFIR viste til at det aktuelle merket, som utelukkende består av visuelle elementer, befant seg på grensen med hensyn til gjeldende særpregsnorm. Det aktuelle merket kunne lettere slite seg til særpreg gjennom bruk enn det som er tilfelle for merker som er rent beskrivende eller helt åpenbart mangler særpreg.
KFIR vurderte deretter den fremlagte dokumentasjonen, som blant annet omfattet dokumentasjon for at en rekke nettbutikker selger skoene med den aktuelle figuren, erklæringer fra aktører fra internasjonale og nasjonale håndballforbund og fotballklubber, samt at Hummel har vært sponsor av sportstøy for Norway Cup siden 2016 og sponsor for de norske håndballandslagene siden 2020. I motsetning til Patentstyret, mente KFIR at dokumentasjonen samlet sett viste at merket hadde vært i utstrakt og langvarig bruk både i Norge og internasjonalt, og at den dokumenterte bruken på sports- og fritidssko var tilstrekkelig konsekvent til å vise at merket er brukt slik det er søkt. KFIR konkluderte med at det fremsto som sannsynlig at merket med tiden hadde festet seg i omsetningskretsens bevissthet som et kommersielt kjennetegn, og at plasseringsmerket derfor hadde oppnådd særpreg gjennom bruk, jf. varemerkeloven § 14 tredje ledd.
Nytt fra opphavsretten
Hvor går grensene for bruk av personbilde i markedsføring?
Oslo tingrett avsa 3. februar dom i sak mellom et selskap som tilbyr omsorgstjenester for eldre, og en tidligere ansatt. Den tidligere ansatte krevde vederlag og erstatning for bruk av sitt personbilde i markedsføring uten tilstrekkelig samtykke, i strid med åndsverkloven § 104 og personvernreglene.
Saken reiste spørsmål om det var gitt samtykke til publisering av personbilde og rekkevidden av dette, om samtykket var tilbakekalt, samt utmåling av vederlag og erstatning ved ulovlig bruk av personbilde. Oslo tingrett kom til at bruken av personbildet var uberettiget og tilkjente den tidligere ansatte erstatning.
Omsorgsselskapet hadde brukt bilder av den tidligere ansatte i sin markedsføring på flere plattformer, inkludert i Meta-annonser, Aftenposten Innsikt, selskapets nettsider og sosiale medier, både før og etter arbeidsforholdets opphør. Den tidligere ansatte hevdet at han kun hadde samtykket til begrenset bruk av bildene, og at selskapet hadde overskredet dette ved å bruke bildene i andre markedsføringstiltak enn uttrykkelig omtalt av arbeidsgiveren i forbindelse med fotoshooten.
Retten kom til at det forelå samtykke for all bruk av bildene forut for oppsigelsen. Arbeidsavtalen i seg selv kunne ikke anses som et samtykke, men retten mente at den tidligere ansatte måtte anses å ha samtykket til bruken ved å takke ja til å delta i en fotoshoot for arbeidsgiver, når vedkommende var klar over hensikten med fotoshooten og hva bildene skulle brukes til. I tilknytning til oppsigelsen hadde imidlertid den tidligere ansatte uttrykkelig bedt om at bilder av ham ikke lenger skulle brukes i markedsføringssammenheng, og at bilder av ham på selskapets nettsider og sosiale medier skulle slettes. Samtykket måtte derfor anses tilbaketrukket, og den fortsatte bruken av bildene etter dette tidspunkt var derfor i strid med åndsverkloven § 104 og personvernreglene.
Retten utmålte kompensasjon etter åndsverkloven § 81. Saksøker hadde fremsatt krav om vederlag, erstatning oppad begrenset til kr 190 000. Med vekt på at bruken var svært begrenset og opprinnelig hadde vært lovlig, at bruken hadde ganske liten verdi for omsorgsselskapet og ikke hadde negative konsekvenser for den tidligere ansatte, ble saksøkte dømt til å betale totalt kr 20 000 i rimelig vederlag for bruk og erstatning.
Denne dommen understreker viktigheten av klare avtaler om bruk av personbilder i markedsføring og retten til å trekke tilbake samtykke.
Thommessen representerte saksøkte i saken.
Saksreferansen er 24-191907TVI-TOSL/04.
Hvor skal søksmål om opphavsrettslige tvister anlegges?
Oslo tingrett avsa 20. januar kjennelse i en sak mellom Tono SA og Aktuelt Haugalandet AS, som omhandler krav på vederlag for fremføring av musikkverk i lokalradiosendinger. Spørsmålet var hvor søksmålet fra Tono skulle anlegges.
Retten bestemte at saken skal behandles i Oslo tingrett, da den gjelder inngrep i opphavsrettigheter i henhold til åndsverkloven § 85. Aktuelt Haugalandet AS hadde krevd saken avvist, men retten fant at vernetingspørsmålet faller inn under tvungent verneting i Oslo for opphavsrettslige tvister. Retten begrunnet sin avgjørelse med at saken omhandler opphavsrettslige spørsmål som faller utenfor forliksrådenes saklige kompetanse. Kjennelsen innebærer at Tono kan fremme sitt krav på vederlag for ulisensiert musikkbruk i 2023 for Oslo tingrett.
Den underliggende saken ble behandlet i rettsmøte 25. februar 2025. Thommessen representerte Tono i saken.
Saksreferansen er 24-177152TVI-TOSL/04.
Nytt fra forbruker- og markedsføringsretten
Dom fra Borgarting lagmannsrett: Tidligere ansatt dømt for illojalitet mot arbeidsgiver
Borgarting lagmannsrett avsa 17. februar dom i en sak mellom saksøker, virksomheten C, mot de saksøkte A og hans nye virksomhet B. A var tidligere ansatt i virksomhet C. Saken gjaldt krav om erstatning for brudd på lojalitetsplikt i arbeidsforhold og markedsføringsloven § 25.
Lagmannsretten konkluderte med at A hadde brutt lojalitetsplikten og dermed også overtrådt markedsføringsloven § 25 i forbindelse med etableringen av virksomheten B. B ble tilkjent erstatning fastsatt til kr 100 000, i tillegg til kr 9 467 for vinningsavståelse. Dommen understreker betydningen av lojalitetsplikt i arbeidsforhold og konsekvensene av illojale handlinger.
Bakgrunnen for saken var at virksomheten C, et performance markedsføringsbyrå, hevdet at A, som var ansatt i selskapet, handlet illojalt ved å starte et eget samarbeid med en av virksomhet Cs største kunder, mens han fortsatt var ansatt. A rekrutterte også sin kollega til dette samarbeidet, som ble formalisert gjennom i virksomheten B.
Lagmannsretten vurderte om A hadde brutt sin lojalitetsplikt og om det forelå årsakssammenheng mellom hans handlinger og Cs tap. Retten kom til at A opptrådte illojalt ved å forhandle om et samarbeid med den aktuelle kunden uten å informere C. A hadde en sentral rolle i kundeforholdet til kunden, og hans unnlatelse av å informere arbeidsgiveren om kundens interesse for å avslutte samarbeidet, ble ansett som kritikkverdig.
Høyesterett nekter Teslas anke fremmet – kan åpne for en rekke nye erstatningskrav
Lagmannsretten avsa dom i den såkalte Tesla-saken 19. september 2024, der 118 bileiere krevde prisavslag eller erstatning etter en programvareoppdatering. I 2019 gjennomførte Tesla en programvareoppdatering av Model S for å forbedre sikkerheten og levetiden til batteripakken. Oppdateringen reduserte ladehastigheten ved superlading, noe som førte til at kjøperne mente de hadde krav på prisavslag eller erstatning. Tingretten besluttet å skille ut kravene fra seks av bileierne som "pilotsaker", mens sakene til de øvrige 112 bileierne ble stanset. I tingretten ble Tesla frifunnet. Fire av bileierne anket tingrettens avgjørelse og fikk medhold i lagmannsretten. De fire bileierne ble tilkjent kr 50 000 i prisavslag.
Tesla anket saken videre til Høyesterett, men 19. februar besluttet Høyesteretts ankeutvalg å nekte anken fremmet (HR-2025-319-U). Lagmannsrettens dom er dermed rettskraftig.
Dette markerer imidlertid ikke enden på Tesla-visa. Tesla-eiernes prosessfullmektig i saken, Christian Hagen Tønsberg fra CLP, uttaler til rett24 at de 112 eierne som har sine saker stanset for tingretten har et krav på tilsvarende prisavslag. For alle eierne av første generasjon Model S, har foreldelsesfristen på tre år utløpt. Et spørsmål kan da bli om tilleggsfristen på ett år etter foreldelsesloven § 10 kan gjøres gjeldende. Det avgjørende vil være om vilkåret om at eierne verken har hatt eller burde ha skaffet seg nødvendig informasjon om kravet, er oppfylt.
Nye uttalelser fra Næringslivets konkurranseutvalg
NKU 06-2024: Telia brøt markedsføringsloven
NKU har behandlet en klage fra Lyse Tele mot Telia Norge om villedende markedsføring i telefonsamtaler med Lyses kunder. Lyse hevdet at Telia hadde fremsatt usanne påstander om Lyses tjenester og samarbeidsforhold, inkludert påstander om dårlig dekning, kvalitetsutfordringer og uriktige opplysninger om samarbeidsavtaler.
NKU konkluderte med at Telia hadde brutt markedsføringsloven § 26 om villedende markedsføring. Telia erkjente at flere påstander var uriktige, som at Lyse ville få dårligere dekningsgrad, at samarbeidsavtalen om roaming hadde opphørt, og at ICE hadde gått eller ville gå konkurs.
Utvalget fastslo at Telia er ansvarlig for markedsføring på deres vegne, uavhengig av om selgerne er ansatt i Telia eller er eksterne. NKU fant at Telias påstander om hastighetsforskjeller var villedende og i strid med markedsføringsloven § 26.
Videre konkluderte NKU med at Telia hadde handlet i strid med god forretningsskikk, jf. markedsføringsloven § 25, ved å bruke påstander om bortfall av roamingavtalen i sin markedsføring. Utvalget mente det var illojalt å forsøke å overta kundene til sin avtalepart ved å fremme slike påstander.
NKU understreket viktigheten av å sammenligne sammenlignbare størrelser og unngå sammenblanding ved markedsføring av kompliserte tjenester som mobilnett. Utvalget påpekte at selv sanne markedsføringspåstander kan fremsettes på en villedende måte.
Telia opplyste å ha iverksatt tiltak for å begrense bruken av villedende påstander, men NKU mente disse tiltakene ikke var ansvarsfriende når den ulovlige markedsføringen fortsatte.
NKU 07-2024: Urimelig etterligning etter markedsføringsloven § 30
NKU behandlet nylig en klage fra Heymat AS mot Jysk AS angående påstått etterligning av dørmatten "Sand". Heymat, som har produsert og solgt dørmatter siden 2015, hevdet at Jysks dørmatte "Jordskolm" er en ulovlig kopi av deres bestselger, Sand, som har vunnet flere designpriser og oppnådd betydelig markedsposisjon.
Utvalget konkluderte enstemmig med at Jysks markedsføring av Jordskolm utgjør et brudd på markedsføringsloven § 30. Selv om de to mattene ikke er identiske, fant utvalget at helhetsinntrykket av Jordskolm er svært likt Sand, og at likhetene går utover det som er funksjonelt nødvendig. Jysk ble ansett for å ha urimelig utnyttet Heymats investeringer og markedsposisjon ved å lansere en billigere variant av en anerkjent dørmatte, noe som kan føre til en utvanning av Sands særpreg.
NKU konkluderte med at de foreligger forvekslingsfare. Siden helhetsinntrykket av de to produktene er så likt, bemerket NKU at det er en opplagt risiko for at en gjennomsnittsforbruker som har sett Sand, likt produktet og deretter finner Jordskolm i en av Jysks butikker kan tro at det er det samme produktet eller en mindre variant av dette. Utvalget understreket at markedsføringsloven ikke krever at forveksling faktisk skjer, men at det er tilstrekkelig at det foreligger en fare for forveksling. NKU fant ikke at Jysks markedsføring brøt med markedsføringsloven § 25, da den illojalitet som kunne påvises dekkes av § 30 i denne saken.
Kontroll viser at kosmetiske klinikker driver ulovlig markedsføring
Forbrukertilsynet har sammen med Helsetilsynet og Direktoratet for medisinske produkter (DMP) gjennomført "Aksjon injeksjon", en felles tilsynsaksjon rettet mot kosmetiske klinikker. Dette er andre gang aksjonen har blitt gjennomført, og den avdekket færre lovbrudd enn ved forrige aksjon.
Markedsføringsloven hadde blitt brutt på flere punkter. Forbrukertilsynet fant blant annet appellerende virkemidler mot barn og unge i markedsføring av fillerbehandlinger. Markedsføringen hadde skjedd på sosiale medier som brukes av mange under 18 år, blant annet TikTok og Instagram. I tillegg oppdaget DMP flere tilfeller av ulovlig og villedende markedsføring av kirurgiske tråder for kosmetiske formål. Disse trådene, som opprinnelig er utviklet for rekonstruktiv kirurgi etter ulykker og skader, blir nå promotert for kosmetiske behandlinger som "foxy eyes" og anti-aldringseffekter.
Aksjonen har resultert i brev med påpeking av lovbrudd og veiledning til 40 klinikker, og fire klinikker har fått varsel om vedtak med økonomiske sanksjoner. Forbrukertilsynet melder også om at det jobbes med tre varsler som kan føre til økonomiske sanksjoner.
Helsedirektoratet varsler om overtredelsesgebyr for Ballinciaga på ca. 2,4 millioner kroner
Helsedirektoratet har varslet musikkgruppen Ballinciaga om et mulig overtredelsesgebyr på cirka 2,4 millioner kroner for alvorlige brudd på alkoholloven. Direktoratet har avdekket omfattende ulovlig markedsføring av alkoholholdig drikke, spesielt rettet mot barn og unge.
Det ble konkludert med at Ballinciaga har brutt reklameforbudet på flere måter, inkludert markedsføring på sosiale medier og arrangementer. Divisjonsdirektør Linda Granlund beskriver dette som noe av det groveste de har sett og krever at gruppen retter opp i alle feilene.
Produsenten av den alkoholholdige drikken har også blitt varslet om mulig inndragning av tilvirkningsbevilling og/eller overtredelsesgebyr for flere brudd på alkohollovens regelverk.
Helsedirektoratet har mottatt flere henvendelser om Ballinciagas markedsføring og har opprettet tilsyn. Forhåndsvarselet inkluderer pålegg om retting av forhold og varsel om mulig overtredelsesgebyr for gjennomførte arrangementer og markedsføring i sosiale medier.
Lotteritilsynet har vedtatt forhåndsfastsatt tvangsmulkt på 10 000 kroner for John Arne Riise
John Arne Riise har reagert kraftig på Lotteritilsynets trussel om fremtidig tvangsmulkt dersom han bryter pengespilloven igjen. Ifølge Lotteritilsynet skal Riise ha drevet ulovlig markedsføring av utenlandske spillselskaper på sine sosiale medier og sin hjemmeside i desember i fjor. Til tross for at han fjernet innleggene etter å ha mottatt varsel, har Lotteritilsynet besluttet å ilegge ham en forhåndsfastsatt tvangsmulkt på kr 10 000 for eventuelle fremtidige overtredelser.
Riise uttrykker sin misnøye over Lotteritilsynets håndtering av saken, og mener de prøver å skremme ham. Lotteritilsynet, representert ved juridisk seniorrådgiver Trude Høgseth Felde, påpeker at Riise har brutt pengespilloven flere ganger, og at tiltaket er nødvendig for å forhindre nye lovbrudd. Felde understreker at dette ikke er en straffereaksjon, men et virkemiddel for å hindre overtredelser.
Dette er første gang Lotteritilsynet fatter et slikt vedtak siden den nye pengespilloven trådte i kraft i 2023.
Riise har tidligere blitt advart om ulovlig markedsføring, og i juni ble han anklaget sammen med flere andre kjendiser for å promotere det utenlandske spillselskapet Kapoow. Dette kan du lese om i et av våre tidligere nyhetsbrev.
