Det er vedtatt endringer i regelverk for sanksjons- og reaksjonsmuligheter på fondsområdet. Endringene innebærer en helhetlig gjennomgang av reaksjonsbestemmelsene, og er ment å sikre et samlet og hensiktsmessig reaksjonssystem. Her ser vi på hva endringene i hovedsak går ut på.
Overtredelsesgebyr ved brudd på eksisterende bestemmelser i lov om alternative investeringsfond ("AIF-loven")
Det er fremmet forslag om å gi Finanstilsynet hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på en rekke bestemmelser i lov om alternative investeringsfond. Noen slik adgang finnes ikke i dag. Det gjelder regler i AIF-loven eller forskrift om
- Tillatelse og registrering
- Utpeking av forvalter
- Varslingsplikt og endringer i forutsetninger for tillatelsen
- Krav til foretakets ledelse
- Organisering av virksomheten
- God forretningsskikk og håndtering av interessekonflikter
- Utkontraktering og risikostyring
- Finansiell giring, likviditetsstyring og verdivurdering
- Informasjonsplikter
- Depotmottakers plikter
- Plikt til å gi melding ved grensekryssende markedsføring eller forvaltning innenfor EØS-området
- Markedsføring i Norge til profesjonelle investorer uten tillatelse eller i strid med forutsetning for tillatelse
- Brudd på krav ved markedsføring til ikke-profesjonelle etter AIF-loven kapittel 7
Verdipapirfondloven inneholder allerede hjemler for Finanstilsynet til å sanksjonere tilsvarende eller lignende bestemmelser med overtredelsesgebyr. På den måten innebærer endringen at det vil bli bedre sammenheng mellom AIF-loven og verdipapirfondloven.
Overtredelsesgebyr for nye fondsforordninger
Det foreslås også at Finanstilsynet skal ha hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på en rekke bestemmelser i forordninger om fondstypene EuVECA, EuSEF, ELTIF og pengemarkedsfond. Forordningene er i samme proposisjon foreslått gjennomført i norsk rett i AIF-loven (EuVECA, EuSEF, ELTIF-forordningene) og verdipapirfondloven (pengemarkedsfondsforordningen). Det er i proposisjonen eksempelvis lagt opp til at overtredelsesgebyr bør kunne ilegges når fondsbetegnelene er blitt benyttet urettmessig og ved brudd på krav til sammensetning av portefølje og hvilke investeringer det er tillatt å foreta.
Hvem kan ilegges overtredelsesgebyr?
Etter departementets forslag gis det hjemmel for å ilegge både juridiske og fysiske personer overtredelsesgebyr. Reglene i AIF-loven og verdipapirfondloven retter seg i hovedsak mot juridiske personer, så i praksis vil det nok være mest aktuelt å sanksjonere juridiske personer. Fysiske personer kan imidlertid også sanksjoneres som følge av medvirkning til en juridisk persons overtredelser, typisk personer med en sentral rolle i lovbruddet.
For fysiske personer legger departementet opp til en strengere aktsomhetsnorm enn det som per i dag ligger i verdipapirfondloven og som var foreslått av Finanstilsynet; det vil være tilstrekkelig at personen har utvist simpel uaktsomhet og stilles altså ikke krav om forsett eller grov uaktsomhet.
Hvor høyt kan overtredelsesgebyret være?
Det er i proposisjonen satt en grense på 42 millioner kroner for både juridiske og fysiske personer, som er det samme som per i dag ligger i forskrift til verdipapirfondloven. Det er også lagt opp til alternative beregningsmåter for maksimalgrensen, basert på årsomsetning (juridiske personer) og oppnådd fortjeneste/unngått tap (fysiske personer). Det er her verdt å merke seg at dette kun er maksimalgrenser, og at det alltid skal foretas individuelle utmålinger etter særskilte utmålingsprinsipper som følger av fondslovgivningen og forvaltningsloven.
Innen når må overtredelsesgebyret ilegges - foreldelse
Mens verdipapirfondloven i dag har en frist for å ilegge overtredelsesgebyr på to år etter at overtredelsen har opphørt, er det nå lagt opp til en frist på fem år i både verdipapirfondloven og AIF-loven. Bestemmelsen er av praktisk viktig betydning, siden det kan gå lang tid før en overtredelse finner sted til den materialiserer seg og oppdages. Fristen avbrytes ved at Finanstilsynet gir forhåndsvarsel eller fatter vedtak om overtredelsesgebyr.
Strafferegler
Overtredelsesgebyr som er omtalt ovenfor er en annen reaksjonsform enn straff etter Grunnloven., og departementet har foreslått at eksisterende straffereglene i verdipapirfondloven og AIF-loven beholdes ved siden av regler om overtredelsesgebyr. Det betyr at straffereaksjon eksisterer som en parallell sanksjonsform og det vil være et "tosporet" reaksjonssystem. Straff som reaksjonsformen trolig i praksis være forbehold svært spesielle og alvorlige tilfeller. Det er verdt å merke seg at det ikke er foreslått strafferegler for brudd på de nye reglene som vil følge av fondsforordningene (EuVECA, EuSEF, ELTIF og pengemarkedsforordningen).
Ledelseskarantene
Dette er en reaksjonsform som per i dag ikke finnes i norsk fondslovgivning, men som departementet fremmer forslag om å innføre i både AIF-loven og verdipapirfondloven. Formålet er å sikre tillitten til fondsforvaltere og bransjen som sådan. Det er verdt å merke seg at karantene kan ilegges ved brudd på bestemmelser gitt i eller i medhold av AIF-loven eller verdipapirfondloven generelt og ikke er knyttet til bestemte krav i loven. Forutsetningen er at personens overtredelse (eller medvirkning til overtredelse) medfører at den personen anses uskikket.
Et vedtak om ledelseskarantene vil rette seg mot enkeltpersonen, og gjelder altså personens skikkethet til å ha ledelsesfunksjon i forvaltere av AIFer og/eller verdipapirfond. Samtidig vil vurderingen av om Finanstilsynet vil ilegge en slik karantene først utløses når det er konstatert en overtredelse utført av den fysiske personen selv eller der personen har medvirket til at foretaket har begått en overtredelse. Reaksjonen kan ilegges ledere i et foretak, men også andre ansatte og oppdragstakere, og karantenen kan gjelde inntil fem år.
Ikrafttredelse
Det ble besluttet i Statsråd 18. juni i år at de nye reglene om sanksjoner og reaksjoner i AIF-loven trer i kraft 1. august i år. Det er ikke avgjort når endringene i verdipapirfondloven kan tre i kraft.
