Regjeringens handlingsplan for å nå 8 TWh solkraft innen 2030

Ambisjonen om 8 TWh solkraft innen 2030 forutsetter blant annet en storstilt utbygging av solkraftanlegg på næringsbyggs tak og fasade, men i praksis lanserer regjeringen svært få tiltak som gir bygningseiere incentiver til å montere solkraftanlegg. Samtidig viser handlingsplanen at regjeringen jobber med å utrede flere etterspurte tiltak som kan fjerne regulatoriske og økonomiske hindre for solkraftutbygging, herunder utvidet adgang til å dele lokalprodusert kraft og konsesjonsfritak for små solkraftanlegg.

De viktigste punktene i regjeringens handlingsplan er:

• RMEs forslag til utvidet delingsordning, som ble lansert tidligere i år og åpner for virtuell deling av lokalprodusert kraft mellom naboer og gjenboere, skal utredes videre av RME og Skatteetaten. Frist for utredningen er 1. juni.
• Regjeringen tar sikte på å øke effektgrensen for konsesjonsplikt på solkraftverk, og vil sende et forslag om dette på høring. Denne høringen må ses i lys av at NVE nylig foreslo konsesjonsfritak for solkraftanlegg under 5 MW.
• Regjeringen vurderer et mulig unntak fra søknadsplikt etter plan- og bygningsloven for solkraftanlegg på bygninger.
• Enova tildeles kr. 880 millioner ekstra til å støtte energiforbedringer i yrkesbygg og boliger, hvor montering av solkraft er ett av flere aktuelle støtteformål.

Etter vårt syn er det bekymringsfullt at regjeringen i liten grad legger opp til direkte investeringsstøtte, særlig når bransjen selv har fremholdt at manglende lønnsomhet er en sentral barriere mot solkraftutbygging. Selv om det er positivt at regjeringen bevilger ekstra midler til Enova, er det i praksis få prosjekter med solkraft på næringsbygg som kvalifiserer for Enova-støtte. Under dagens støtteregime for næringsbygg er det kun solkraftanlegg som (eventuelt i kombinasjon med andre tiltak) gir energiforbedringer på minimum 20% som kan få støtte, og da kun med inntil 30% av totalkostnadene i prosjektet (maksimalt ti millioner kroner).

Regjeringen bør raskest mulig introdusere en ordning for investeringsstøtte som er øremerket for solkraft på næringsbygg, ettersom dette kan gi en raskest mulig økning i utbyggingstempoet for solkraft. Stortinget viste et stort engasjement for solkraftutbygging ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2023, og det vil ikke være overraskende om Stortinget også i år vedtar nye anmodninger til regjeringen for å få fortgang på solkraftutbyggingen. Vi håper at Stortinget er oppmerksomme på behovet for direkte investeringsstøtte til solkraft på næringsbygg i de kommende forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett.

Det juridiske rammeverket for produksjon og deling av solenergi følges tett av Thommessen. Her kan du lese mer om prosjektutvikling innen solkraft.