Regjeringen øker skattetrykket mot vind- og vannkraftnæringen

Grunnrenteskatt på landbasert vindkraft og økt produksjonsavgift

Regjeringen foreslår å innføre en grunnrenteskatt på landbasert vindkraft, dvs. en særskilt skatt på inntjeningen fra landbasert vind isolert sett. For nye kraftverk utformes grunnrenteskatten som en kontantstrømskatt. Det innebærer at inntekter og investeringer skattlegges løpende i det året de innvinnes/pådras. Det foreslås en effektiv grunnrenteskattesats på 40 %. Ettersom selskapsskatten beregnes før grunnrenteskatt, og grunnrenterelatert selskapsskatt kommer til fradrag i grunnlaget for grunnrenteskatten, vil den formelle grunnrenteskattesatsen settes til 51,3 %. For eksisterende kraftverk vil investeringskostnaden komme til fradrag løpende gjennom ordinære avskrivninger på gjenstående skattemessige verdier.

Skattegrunnlaget for inntekter fra kraftproduksjonen fastsettes som hovedregel på grunnlag av spotmarkedspriser, uavhengig av hvilken pris eier av kraftverket faktisk har oppnådd. I forslaget legges det likevel opp til et unntak for kraftproduksjon som selges gjennom eksisterende kraftavtaler med fastpris inngått før 28. september 2022. I slike tilfeller verdsettes kraftproduksjonen til kontraktspris. Det vil også vurderes unntak for kraft knyttet til nærmere spesifiserte fastprisavtaler i tråd med forslaget fra regjeringen. Dersom grunnrenteskatten utformes tilsvarende som for vannkraft, vil kraft som selges på langsiktige kontrakter til visse former for kraftkrevende industri også kunne verdsettes til kontraktspris. Det foreslås at også inntekter fra salg av opprinnelsesgarantier og elsertifikater inkluderes i grunnrenteskattegrunnlaget.

Negativ beregnet grunnrenteinntekt kan fremføres med rente og kommer til fradrag i positiv beregnet grunnrenteinntekt senere år.

Dersom man legger til grunn at grunnrenteskatten utformes som for vannkraft, vil det ikke være anledning til å gjøre fradrag for finanskostnader eller kostnader til leie av grunn. I moderne, lånefinansierte vindkraftverk vil dette i så fall medføre at betydelige kostandsposter ikke kan fradras i inntekten som ilegges grunnrenteskatt. Forutsatt at dette er regjeringens intensjon, har man ikke tatt inn over seg den faktiske inntjeningen i nåværende og fremtidige vindkraftprosjekter, sammenlignet med store og til dels nedbetalte vannkraftverk.

I tillegg til innføring av grunnrenteskatt foreslår regjeringen å innføre en ny naturressursskatt satt til 1,3 øre per kWh, samtidig som det foreslås å øke produksjonsavgiften fra 1 øre per kWh produksjon til 2 øre per kWh produksjon. Det foreslås imidlertid at naturressursskatten og produksjonsavgiften skal gjøres fradragsberettiget i fastsatt grunnrenteskatt. Innføringen og økningen av hhv. naturressursskatt og produksjonsavgift innebærer dermed kun en omfordeling av inntekter mellom stat og kommune, og ikke en reell ekstrakostnad for selskaper i skatteposisjon for grunnrenteskatt.

Grunnrenteskatteplikten vil gjelde for vindkraftverk som er konsesjonspliktige etter energiloven. Det vil si vindkraftverk som har flere enn 5 turbiner eller installert effekt på 1 MW eller mer. Forslaget er anslått å medføre en økt skatteinntekt på om lag 2,5 milliarder kroner årlig. Regjeringen ønsker at inntektene fra landbasert vindkraft i større grad skal komme kommunene hvor virksomheten utøves til gode, og foreslår derfor at inntektene fra grunnrenteskatten skal fordeles likt mellom staten og kommunesektoren.

Regjeringen begrunner skatteskjerpelsen med at nordmenn har bidratt med å finansiere utbyggingen av vindkraftnæringen gjennom grønne sertifikater, skatteseddelen og strømprisen. Regjeringen anser det derfor naturlig at næringen skal bidra mer til staten når næringen har gått inn i en fase med høyere lønnsomhet og lavere kostnader.

Det er foreslått at grunnrenteskatten skal innføres med virkning fra 1. januar 2023, og forslaget vil sendes ut på høring før årsskiftet. Vi anbefaler at vindkraftbransjen engasjerer seg i den nærmere utforming av denne skatten, slik at man synliggjør de uheldige sidene dersom man utformer en slik skatt identisk med skatten for vannkraft.

Skjerping av grunnrenteskatten på vannkraft

Grunnrenteskatten for vannkraftproduksjon ble med virkning fra 1. januar 2021 lagt om til en kontantstrømskatt med en effektiv skattesats på 37 %. Regjeringen foreslår nå at den effektive skattesatsen i grunnrenteskatt for vannkraft øker fra 37 % til 45 %. Videre foreslås det at inntekter fra salg av opprinnelsesgarantier inkluderes i grunnrenteskattegrunnlaget for vannkraft fra 2023.

Grunnrenteskatt på vannkraft gjelder for vannkraftverk med ytelse over 10 000 kVA, og forslaget rammer derfor ikke små vannkraftverk som ikke betaler grunnrenteskatt.

Hevingen av skattesatsen fra 37 % til 45 % er foreslått å tre i kraft allerede fra inntektsåret 2022, og anslås å øke inntektene til staten med 11,2 milliarder kroner årlig.

Høyprisbidrag på vann- og vindkraft

Regjeringen ønsker også å innføre en ekstraavgift på vind- og vannkraft som følge av høye strømpriser. Det foreslås et høyprisbidrag der det betales en avgift på 23 % av kraftprisen som overstiger 70 øre per kWh.

Avgiften skal beregnes time for time i hvert prisområde, og avgrenses til omsetning fra kraftproduksjon. Høyprisbidraget beregnes på grunnlag av de faktiske prisene som den avgiftspliktige har oppnådd. Dette innebærer at produksjon som er omfattet av kontraktsunntak i grunnrenteskatten, og andre avtaler om faktisk levering av et fast volum til en fast pris, verdsettes til kontraktspris (forutsatt at det kan dokumenteres at avtaler inngått mellom parter i interessefellesskap er inngått på markedsvilkår). Konsesjonskraft verdsettes til konsesjonskraftpris. For produksjonsvolum som er solgt i spotmarkedet vil faktisk pris være spotpris som er oppnådd i det tilhørende tidsavsnitt. Regjeringen foreslår videre at for finansielle kontrakter inngått senest 27. september 2022 for å sikre inntekter knyttet til salg til spotmarkedspris, fastsettes avgiften på grunnlag av oppnådd pris justert for tap eller gevinst på den finansielle kontrakten.

Regjeringen foreslår at høyprisbidraget ikke skal være fradragsberettiget i selskapsskatten, og legger videre til grunn den heller ikke vil være fradragsberettiget i grunnrenteskatten eller eiendomsskatten.

Avgiften innføres med umiddelbart virkning (28. september 2022) for grunnrenteskattepliktige vannkraftverk (samlet påstemplet merkeytelse på minst 10 000 kVA). For vindkraftverk og andre vannkraftverk gjelder avgiften fra 1. januar 2023. Regjeringen opplyser at forholdet til Grunnlovens tilbakevirkningsforbud er grundig vurdert og har vært forelagt Justisdepartementets lovavdeling.

Fastprisavtaler på strøm – kontraktsunntaket i grunnrenteskatten

Regjeringen foreslår endringer i grunnrenteskatten på vannkraft for fastprisavtaler. Forslaget innebærer at grunnrenteskatten baseres på den faktiske inntekten til kraftprodusenten gjennom fastprisavtalen, og ikke spotmarkedspris, som er hovedregelen. Målet med endringen er å legge til rette for bedre fastprisavtaler på strøm til sluttbrukere. Forslaget er basert på innspill fra kraftbransjen og har vært på høring. Den nærmere utformingen vil bli fastsatt i forskrift, med sikte på iverksettelse 1. januar 2023.

Regjeringen legger til grunn at strømleverandørene skal kunne tilby standardiserte fastprisavtaler for perioder på 3, 5 og 7 år, med et maksimalt prispåslag på den fastprisen leverandørene betaler til kraftprodusentene. Det legges opp til at det maksimale prispåslaget fastsettes i forskrift, og at det blir høyere enn 0,5 øre per kWh, som lå til grunn i høringsforslaget fra juni.

Ordningen begrenses til avtaler med fast volum, noe som forenkler rapporteringen mellom avtaleleddene. Det settes ikke krav til at kraften må videreselges til sluttbrukere som holder til i det samme prisområdet.

Reduksjonen i skatteinntektene anslås på svært usikkert grunnlag til om lag 1,2 milliarder kroner årlig.