Personlig erstatningsansvar for daglig leder og styremedlemmer i oppsigelses- og avskjedssaker

Det følger av aksjeloven § 17-1 at "[s]elskapet, aksjeeier eller andre" kan kreve at blant andre "daglig leder" eller "styremedlem" erstatter skade som de i den nevnte egenskap forsettlig eller uaktsomt har voldt vedkommende. Arbeidstakere er omfattet av begrepet "andre", og vil i dermed kunne rette erstatningskrav mot arbeidsgiverselskapets daglige leder og/eller styremedlemmer. Det reises stadig flere styreansvarssaker for domstolene, og trenden er at flere saker resulterer i erstatningsansvar enn tidligere. Antallet slike ansvarssaker som knytter seg til oppsigelse eller avskjed øker tilsvarende.

Erstatningskrav etter aksjeloven § 17­­­-1

Arbeidsgivers erstatningsansvar for usaklig oppsigelse eller avskjed etter arbeidsmiljøloven § 15-12 er objektivt, noe som innebærer at arbeidstaker ikke må sannsynliggjøre at arbeidsgiver har utvist skyld. Hvis arbeidstaker derimot retter erstatningskrav mot daglig leder eller styremedlemmer etter aksjeloven § 17­­­-1, kreves det både at skaden ble voldt mens vedkommende opptrådte i egenskap av å være daglig leder eller styremedlem, og at vedkommende har utvist skyld:

• Ble det utvist skyld? Aksjeloven § 17­­­-1 stiller krav om at skadevolder – i dette tilfellet daglig leder eller et styremedlem – har utvist skyld. Det er tilstrekkelig med simpel uaktsomhet, og ansvaret omfatter både uaktsomme handlinger og unnlatelser.
• Opptrådte vedkommende i egenskap av sitt verv eller sin stilling? Det er en forutsetning for ansvar at daglig leder eller styremedlemmet har opptrådt i egenskap av sitt verv eller sin stilling da skaden skjedde. Selskapets tillitspersoner kan med andre ord ikke holdes erstatningsansvarlig etter aksjeloven § 17-1 for skader som er voldt i privat sammenheng eller som på annen måte er uten tilknytning til deres roller i selskapet. Vedkommendes ansvarsområde og arbeidsoppgaver i den aktuelle rollen vil derfor være et naturlig utgangspunkt for aktsomhetsvurderingen.
  
  Det er i flere avgjørelser fra domstolene slått fast at selskapets tillitspersoner har ansvar for virksomhetens etterlevelse av arbeidsmiljøloven. Konsekvensen av dette er at brudd på arbeids­miljølovens ufravikelige regler knyttet til oppsigelse og avskjed etter omstendighetene kan være erstatningsbetingende for selskapets tillitspersoner.

Hvilke handlinger kan utløse erstatningsansvar?

Ettersom aktsomhetsvurderingen er konkret, er det utfordrende å si noe generelt om hvilke handlinger eller unnlatelser som kan være erstatningsbetingende. Eksempler fra domstolene viser likevel at både deltakelse i prosesser som leder til ulovlige oppsigelser eller avskjeder, passivitet, delegering og etterfølgende handlinger eller unnlatelser kan danne grunnlag for et erstatningskrav. Svakheter ved saksbehandlingen, manglende involvering i oppsigelses- eller avskjedssaker som eskalerer og etterfølgende handlinger som forringer arbeidstakers muligheter til dekning av et allerede tilkjent erstatningskrav mot arbeidsgiverselskapet er eksempler på atferd som har ført til erstatning for daglig leder og/eller styremedlemmer.

To eksempler fra domstolene

• Svakhet ved saksbehandlingen: Oslo tingrett fant i 2016 at både styreleder og daglig leder var personlig erstatningsansvarlige overfor en arbeidstaker som hadde blitt ulovlig oppsagt. Oppsigelsen skyldtes etter rettens syn at arbeidstaker var gravid. Retten slår i dommen også fast at det ligger innenfor daglig leders og styreleders ansvarsområde å sørge for lovlig saksbehandling i forbindelse med oppsigelse.
• Erstatningsbetingende passivitet: I dom avsagt av Borgarting lagmannsrett i 2018 ble styreleder holdt ansvarlig for ulovlig oppsigelse. Styrelederen hadde forhold seg passiv til oppsigelsesprosessen til tross for at han ifølge lagmannsretten hadde særlig oppfordring til å engasjere seg som styreleder for å ivareta arbeidstakers rettigheter. Retten fant at styrelederen var kjent med hvordan en tredjeperson, som håndterte oppsigelsen, hadde opptrådt. Lagmannsretten oppstilte med andre ord en aktivitetsplikt for styreleder, og avgjørelsen illustrerer at passivitet i oppsigelses- og avskjedssaker kan være erstatningsbetingende. Et tilsvarende resonnement er lagt til grunn i flere avgjørelser fra tingrettene.

Hva kan kreves erstattet?

Det er i utgangspunktet kun den økonomiske skaden som kan kreves erstattet etter aksjeloven § 17-1. Dette vil typisk være tapt arbeidsinntekt. I motsetning til arbeidsmiljølovens erstatningsregler kan aksjeloven § 17-1 derfor ikke gi selvstendig grunnlag for krav om oppreisningserstatning.

Dersom arbeidstaker allerede har blitt tilkjent oppreisningserstatning fra arbeidsgiver, og daglig leder og/eller et styremedlem er skyld i at arbeidstaker ikke får utbetalt denne oppreisningserstatningen, vil de likevel kunne holdes erstatningsansvarlige. I et slikt tilfelle vil tapet av oppreisningserstatning være å anse som et økonomisk tap som kan kreves dekket etter aksjeloven § 17-1.

Hva betyr dette for arbeidsgivere og arbeidstakere?

Arbeidstakers mulighet til å reise erstatningskrav mot styremedlemmer og daglig leder innebærer at selskapets tillitspersoner ikke er beskyttet av aksjeselskapets ansvarsbegrensning, og at arbeidstaker har større adgang til å kreve erstatning etter en ulovlig oppsigelse eller avskjed. Dette er av særlig betydning når arbeidsgiver­selskapet er konkurs eller på annen måte ikke er søkegodt.

Vår vurdering basert på rettspraksis er at det skal ganske lite til før en tillitsperson anses for å ha handlet erstatningsbetingende uaktsomt i forbindelse med ulovlig oppsigelse eller avskjed.

Vår anbefaling

I takt med økningen av antall styreansvarssaker, er det ikke usannsynlig at det i tiden fremover vil komme flere avgjørelser fra domstolene som kan bidra til nærmere avklaring av daglig leders og styremedlemmers personlige erstatningsansvar etter aksjeloven § 17-1 ved ulovlig avslutning av arbeidsforhold.

Slik situasjonen er i dag anbefaler vi:

• Sørg for at personer i selskapet som holder i oppsigelses- og avskjedssaker har nødvendig kompetanse til å gjennomføre prosessen i samsvar med loven. Dersom det er mangel på slik kompetanse lenger ned i virksomheten bør daglig leder og/eller styremedlemmer involvere seg direkte i slike prosesser, og det kan i tillegg være hensiktsmessig å benytte ekstern bistand for å sikre nødvendig kompetanse.
• Ha et bevisst forhold til hvorvidt selskapet har en forsikring som dekker daglig leder og styremedlemmers mulige ansvar overfor tredjepersoner, og hva denne forsikringen dekker.