Finansdepartementet fremmet 5. april 2024 forslag til endringer i verdipapirhandelloven til Stortinget. De foreslåtte endringene innebærer at oppgaven med å føre tilsyn med den løpende informasjonsplikten om innsideinformasjon som selskaper på Oslo Børs har, samt oppgaven som tilbudsmyndighet, overføres fra Oslo Børs til Finanstilsynet.
Bakgrunnen for forslaget er verdipapirlovutvalgets anbefaling om at den faktiske og regulatoriske situasjonen nå tilsier at tilsynet med noterte selskapers offentliggjøring av innsideinformasjon og oppgaven som tilbudsmyndighet bør overføres til Finanstilsynet. Det fremheves særskilt at Finanstilsynet allerede fører tilsyn med reglene om innsidehandel, og at denne oppgaven henger tett sammen med oppgaven med å føre tilsyn med den løpende informasjonsplikten om innsideinformasjon og tilhørende mulighet til utsatt offentliggjøring som noterte selskaper har. Ved en overføring av tilsynet med den løpende informasjonsplikten, vil Finanstilsynet kunne undersøke slike saker ut fra begge synsvinkler, både nasjonalt og internasjonalt.
Finanstilsynet har også tilsynshjemler som markedsoperatøren ikke har, for eksempel mulighet for å pålegge opplysningsplikt overfor enhver ved mistanke om overtredelse av visse deler av verdipapirhandelloven. Ifølge departementet har Finanstilsynet dermed et bedre utgangspunkt for å foreta nødvendige undersøkelser enn børsen har under dagens lovverk.
Når det gjelder overføring av oppgaven som tilbudsmyndighet, påpekes det at det er iboende interessekonflikter dersom Oslo Børs, som kommersiell aktør, skal føre tilsyn med tilbudsreglene.
Nedleggelse av Børsklagenemnden
Departementet tiltrer også utvalgets forslag om å legge ned Børsklagenemnden. Nemden ble opprettet for å ivareta behovet for en klagenemnd der børsen utførte myndighetsoppgaver og fattet enkeltvedtak etter forvaltningsloven, og etter departementets syn er nedleggelsen av Børsklagenemnden således en naturlig følge av at tilsynet med informasjonsplikten og utsatt offentliggjøring og oppgaven som tilbudsmyndighet overføres fra Oslo Børs til Finanstilsynet.
I likhet med utvalget, foreslår departementet at reglene om klagebehandling av avgjørelser markedsoperatøren tar som ledd i virksomhetsutøvelsen oppheves, og at det overlates til markedsoperatøren selv å avgjøre hvilke tvisteløsningsmekanismer som bør innføres for avgjørelsene. Når det gjelder hvordan klager på vedtak i saker om tilsyn med informasjonsplikten og utsatt offentliggjøring og saker om tilbudsplikt skal behandles, bør slike saker etter departementets syn følge den alminnelige klagesaksbehandlingen for Finanstilsynets vedtak.
Departementet kan ikke se at det er forhold ved vedtak i slike saker som tilsier at departementet burde ha instruksjonsrett, eller andre forhold som tilsier at disse sakene ikke bør følge den alminnelige klagesaksbehandlingen for Finanstilsynets vedtak. Departement foreslår derfor ingen spesielle regler for behandling av klager på vedtak i disse sakene.
Tilpasninger i håndtering av tilbudsplikt-tvister
Det fremheves imidlertid at saker om tilbudsplikt har det særtrekket at de typisk er tvister mellom private parter om store formuesverdier. Uten en egen tilbudsmyndighet ville sakene vært tvister mellom private parter for domstolene, og staten har liten interesse i resultatet i de enkelte avgjørelsene utover den samfunnsmessige interessen i et velfungerende marked med høy grad av tillit blant aktørene. Etter departementets vurdering bør det derfor gis særlige regler om domstolprøving av disse vedtakene.
Spørsmålet er fulgt opp i Prop. 75 L (2023–2024), hvor departementet foreslår at for slike saker skal sak reises mot den andre private parten uten at staten gjøres til part i saken. Retten kan i slike saker prøve alle sider av saken. I øvrige saker hvor en part har fått saken sin behandlet av Finanstilsynsklagenemnda uten at saken har karakter av å være tvist mellom to private parter, kan parten prøve gyldigheten av vedtaket ved å reise søksmål mot staten ved Finanstilsynsklagenemnda.
Departementet legger til grunn at Finanstilsynet har nødvendige organisasjonsmessige forutsetninger og raskt vil kunne bygge kompetanse som innebærer at de er rustet til å overta tilsyns- og tilbudsmyndighetsoppgavene.
Forslaget inngår i samleproposisjon Prop. 74 LS (2023–2024), se også egen nyhetssak om denne proposisjonen her.
