Omnibus-pakken: EU foreslår omfattende forenklinger i bærekraftsrapportering

Rykter og spekulasjoner har florert om den såkalte Omnibus-pakken siden von der Leyen i november i fjor – i kjølvannet av Draghi-rapporten om EUs fremtidige konkurransedyktighet – antydet at lettelser var på vei. Nå er forslaget omsider publisert: Gjennom omfattende endringer i CSRD, taksonomiforordningen, CSDDD og CBAM så vel som enkelte av EUs investeringsprogram, vil Kommisjonen innføre lettelser anslått å gi besparelser på EUR 6 milliarder og øke offentlig og privat investeringskapasitet med EUR 50 milliarder.

Her får du en oversikt over forslagene til sentrale endringer i rapporteringsregler innført med CSRD og taksonomiforordningen.

Endringer i regler innført med CSRD

Kommisjonen foreslår omfattende endringer i regler som er innført med CSRD. Særlig viktig er endringer som vil redusere andelen omfattede foretak med rundt 80 % og som vil utsette fristen for førstegangsrapportering med to år for foretakskategorier som ennå ikke er omfattet.

Mer konkret foreslås blant annet følgende:

• Endringer i omfattede foretak: Regnskapsdirektivets bestemmelser om bærekrafsrapportering endres slik at det kun er "store foretak" som på balansedagen i gjennomsnitt har hatt mer enn 1000 ansatte gjennom regnskapsåret som omfattes. Etter norsk rett beregnes antall ansatte som antall årsverk. Definisjonen av "store foretak" beholdes uendret, som betyr at selskaper vil være rapporteringspliktige dersom de (i) sysselsetter mer enn 1000 årsverk og (ii) enten har en balansesum på mer enn NOK 290 millioner og/eller salgsinntekter på mer enn NOK 580 millioner. Samme terskler vil gjelde for konsern på konsolidert grunnlag, hvor morforetaket eventuelt vil være rapporteringspliktig. Også alle utstedere med 1000 eller færre ansatte vil falle utenfor, noe som er praktisk viktig for utstedere fra utenfor EU med verdipapirer notert på et regulert marked i EU fordi slike ikke er omfattet av regnskapsdirektivets bestemmelser. Endringene er forespeilet å måtte være gjennomført i medlemslandenes rett innen 12 måneder etter endringsdirektivet er vedtatt og publisert i EUs Official Journal.

• Endringer i innfasingen: Parallelt med forslaget om å øke terskelverdiene som nevnt over, er det foreslått endringer i innfasingsreglene. Etter dagens overgangsregler skal store foretak eller morforetak i store konsern (som ikke allerede rapporterer i kraft av å ha mer enn 500 ansatte og være av allmenn interesse) rapportere for første gang i 2026 for 2025, og noterte små- og mellomstore bedrifter (SMBer) rapportere for første gang i 2027 for 2026 (med en praktisk viktig mulighet til å utsette rapportering til 2029 for regnskapsåret 2028). Kommisjonen foreslår å utsette førstegangsrapportering for disse to gruppene med to år, slik at de skal rapportere først i henholdsvis 2028 og 2029 for regnskapsårene 2027 og 2028. Disse endringene skal i henhold til forslaget gjennomføres i nasjonal rett innen 31. desember 2025, altså før terskelverdiene som nevnt over justeres opp. Formålet med å justere innfasingsreglene, er å unngå en situasjon der visse foretak er pålagt å rapportere for regnskapsåret 2025 (andre bølge) eller 2026 (tredje bølge) og deretter blir fritatt fra dette kravet, noe som ville bety unødvendige kostnader.
  

  Disse utsettelsene vil tilsynelatende likevel ikke forhindre at foretak som allerede er del av første rapporteringsbølge – det vil si de som rapporterer i år for regnskapsåret 2024 – men som vil falle utenfor med den økte terskelverdien for ansatte, vil måtte rapportere inntil den økte terskelverdien trer i kraft. Foretakene som på denne måte synes å "falle mellom to stoler" er store foretak (eller morforetak i store konsern) som er av allmenn interesse og som har mellom 501 og 1000 ansatte. Disse vil være fritatt fra rapporteringsforpliktelsene først når endringene i terskelverdi trer i kraft.

• Endringer for tredjelandsforetak: Kommisjonen vil øke tersklene for salgsinntekt som må overskrides før et datterselskap eller en filial av et foretak etablert utenfor EØS må utgi bærekraftsrapport. Mens det i dag vil være slik at et datterforetak som er stort foretak i utgangspunktet skal rapportere dersom konsernet har hatt salgsinntekter på over EUR 150 millioner innenfor EØS i hvert av de siste to regnskapsårene, foreslår Kommisjonen at salgsinntektene må være tre ganger så høye – EUR 450 millioner. Terskelen for salgsinntekt i filialer foreslås økt fra EUR 40 millioner til EUR 50 millioner. Innfasingen foreslås beholdt som den er, det vil si at førstegangsrapportering vil være i 2029 for regnskapsåret 2028. I tillegg kommer endringene for tredjelandsutstederne som omtalt ovenfor.

• Endringer i rapporteringsstandardene (ESRSene): Kommisjonen foreslår en rekke endringer knyttet til ESRSene, noe som vil redusere rapporteringsbyrden for de foretakene som omfattes av regelverket.
  
  

  For det første foreslås å fjerne de sektorspesifikke standardene som i utgangspunktet er planlagt å vedtas som det andre settet med ESRSer, slik at det totale antallet datapunkter foretakene må rapportere på, reduseres. Dette er standarder som skulle stille ulike rapporteringskrav til foretak avhengig av hvilken sektor de opererer innenfor, og skulle komme i tillegg til de generelle standardene vedtatt som det første settet ESRS. Ikrafttredelsen av de sektorspesifikke standardene er tidligere utsatt til juni 2026 for å gi foretakene mer tid til å forberede seg, men foreslås nå altså helt kuttet ut.

  For det andre vil Kommisjonen vesentlig redusere antallet obligatoriske datapunkter i det allerede eksisterende første settet med ESRS ved å (i) fjerne de som anses som minst viktige for generell bærekraftsrapportering, (ii) prioritere kvantitative datapunkter over narrativ tekst, og (iii) ytterligere skille mellom obligatoriske og frivillige datapunkter, uten å undergrave sammenhengen med globale rapporteringsstandarder og uten å påvirke foretakenes materialitetsvurdering. Kommisjonen vil også ha for øye å klargjøre bestemmelser som anses som uklare.

• Endringer i krav om verdikjederapportering: Kommisjonen vil videre forenkle den indirekte rapporteringsbyrden for de mindre foretakene ved å lempe på kravene til de store foretakenes verdikjederapportering. Gjennom en ny bestemmelsen i regnskapsdirektivet skal medlemslandene sørge for at foretak underlagt krav om bærekraftsrapportering ikke krever fra foretak i sin verdikjede med inntil 1000 ansatte mer informasjon enn det som skal spesifiseres i de frivillige rapporteringsstandardene (se nedenfor), foruten slik bærekraftsinformasjon som er vanlig å dele mellom foretak i den aktuelle sektoren. Kommisjonens hensikt er å vesentlig redusere det de kaller "trickle-down"-effekten på foretak i verdikjeden til et rapporterende foretak.
• Endringer i regler om revisjonsstandarder: I de eksisterende reglene er det lagt opp til at attestasjonen av bærekraftsrapporteringen skal gis med moderat sikkerhet, men slik at Kommisjonen skal vurdere om det er nødvendig å kreve at attestasjonen gis med betryggende sikkerhet og eventuelt vedta regler om dette innen 1. oktober 2028. Denne muligheten for å øke sikkerhetskravet til betryggende sikkerhet foreslås fjernet for å øke forutberegneligheten for foretakene.
• Nye frivillige standarder: Kommisjonen vil innføre en hjemmel til å vedta rapporteringsstandarder som foretak som ikke er omfattet av obligatoriske rapporteringskrav, skal kunne etterleve på frivillig basis. Disse standardene skal være basert på de frivillige standarder for SMBer utviklet av EFRAG.

Endringer med virkning for taksonomirapportering

Kommisjonen foreslår flere endringer med virkning for taksonomirapportering, knyttet til både virkeområdet for, formen av, og innholdet i rapporteringen. Under redegjør vi for noen sentrale deler av forslaget:

• Endringer i omfattede foretak: I dag er det et en-til-en-forhold mellom hvilke foretak som må rapportere etter CSRD og taksonomien, i den forstand at alle foretak som skal utgi bærekraftsrapport, skal innta taksonomirapportering i den rapporten. Kommisjonen foreslår å frita foretak med salgsinntekt som ikke overskrider EUR 450 millioner fra taksonomirapportering. For disse foretakene foreslår Kommisjonen heller et form for "opt-in"-regime som vil innebære rapporteringsplikt kun der foretaket hevder at alle eller noen av dets aktiviteter er miljømessig bærekraftige i samsvar med taksonomien. Foretaket skal i så fall rapportere på CapEx KPIer, og kan rapportere på OpEx KPIer.
• Innføring av rapportering på delvis samsvar: Kommisjonen foreslår å åpne for å la foretakene rapportere på delvis samsvar ("alignment") med taksonomien, noe Kommisjonen håper vil bidra til en gradvis overgang mot at flere foretak driver aktiviteter i fullt samsvar med taksonomien.
• Innføring av vesentlighetsterskel: Kommisjonen foreslår å frita omfattede foretak fra å rapportere på taksonomi-samsvaret til aktiviteter som ikke er finansielt vesentlig for virksomheten (f.eks. aktiviteter som ikke står for meg enn 10 % av omsetningen, CapEx eller eiendelene).
• Forenklede rapporteringsmaler: Kommisjonen foreslår å forenkle malene som benyttes for taksonomirapporteringen på en måte som vil gi en reduksjon i datapunkter på 70 %.
• Endringer i beregningen av GAR: Banker skal rapportere på sin Green Asset Ratio (GAR), som i korte trekk er forholdstallet mellom bankens eiendeler som finansierer aktiviteter som henholdsvis er og ikke er i samsvar med taksonomien. Kommisjonen foreslår å la banker utelate fra nevneren de eksponeringene som er mot foretak som ikke er omfattet av CSRD (vurdert ut fra det foreslåtte innsnevrede virkeområdet). Det vil for de fleste banker føre til en betydelig økning i GAR.

Veien videre

Forslagene skal nå vurderes av Parlamentet og Rådet. Kommisjonen oppfordrer disse institusjonene til å prioritere behandling av pakken. Dette gjelder særlig endringene som utsetter rapporteringsforpliktelsene for enkelte foretak under CSRD, som i henhold til forslaget skal gjennomføres i medlemslandene innen 31. desember 2025. Det andre endringsdirektivet, som blant annet endrer kategoriene for hvilke foretak som er omfattet, skal som nevnt være gjennomført i medlemslandene innen 12 måneder etter at direktivet er trådt i kraft. Det er ikke avklart når det vil skje.

Tidslinjen for eventuell norsk gjennomføring er uklar.

Kommentar

Kommisjonen vil med disse lettelsene legge hovedvekten av den regulatoriske byrden på de største foretakene, som også er foretakene som har den største innvirkningen på klima og miljø. Endringene er anslått å gi betydelige kostnadsbesparelser, og mange foretak vil nok ønske forslagene velkommen, enten man unntas obligatorisk rapportering eller fordi rapporteringskravene skal forenkles og utbedres.

Foretak som etter dagens regler ligger an til å blir rapporteringspliktige de nærmeste årene, men som ennå ikke er det, må nå vurdere hvilke konsekvenser regelforslagene kan ha. I påvente av endelige regler, kan enkelte foretak tenkes å havne i en usikker posisjon med tanke på hvilke regler de skal forholde seg til.

Denne Omnibus-pakken er kun den første i en varslet rekke av forenklingspakker. Kommisjonen har et klart mål om å "deliver an unprecedented simplification effort" ved å oppnå en reduksjon i administrative byrder på minst 25 % for alle foretak, og minst 35 % for SMBer, innen utløpet av denne kommisjonsperioden, det vil si 2029. Vi avslutter der vi begynte, med å sitere EU-president von der Leyen: "And more simplification is on the way".

• Kommisjonens temaside er tilgjengelig her.
• En egen Q&A om forslag er tilgjengelig her.