Vi oppsummerer siste nytt fra varemerke- og designretten i perioden 15. mars til 15. juni 2024.
Dom fra Oslo tingrett om tilbakekall og forbud mot markedsføring og salg av "Freia Boble"
Oslo tingrett avsa 7. juni 2024 dom i sak mellom Orkla Confectionery & Snacks Norge AS og Mondelez Norge AS. Saken gjaldt krav om tilbakekall og forbud mot markedsføring og salg av Mondelez' produkt "Freia Boble", samt krav om vederlag/erstatning. Saken har fått bred medieomtale.
Sakens hovedspørsmål var om blåfargen Pantone 2144 C hadde opparbeidet seg beskyttelse som opprinnelsesmarkør for porøs melkesjokolade fra Nidar/Orkla (Stratos) etter varemerkeloven og/eller markedsføringsloven, og i så fall om Freia Bobles emballasje krenket denne beskyttelsen.
Retten vurderte først om Pantone 2144 C var innarbeidet som varemerke for Stratos. Orkla hadde tidligere blitt nektet registrering i Klagenemnda for Industrielle Rettigheter ("KFIR") for Pantone 2144 C innenfor kategorien "sjokolade" (KFIR-2024-5). For tingretten var innarbeidelse anført for den begrensede produktkategorien "porøs melkesjokolade". Denne innsnevringen fikk betydning på flere måter. Det medførte blant annet en betydelig økning av Stratos' markedsandel, som i årene 2000-2022 var 6,9 – 13,5 % for "sjokoladeplater" og hele 64-100 % for "porøs sjokolade". Med unntak av Freias porøse sjokolader i årene 2000 og 2012-2017, var det ingen annen tilbyder av porøs melkesjokolade i Norge av betydning enn Stratos i årene 2000-2022 eller tidligere. I tillegg ble også friholdelsesbehovet etter tingrettens syn noe redusert.
Etter en totalvurdering av fremlagte markedsundersøkelser, samt Stratos' markedsføring og dominerende markedsandel over tid, konkluderte retten med at Pantone 2144 C var tilstrekkelig godt kjent som særlig kjennetegn for Orklas porøse melkesjokolade. Tingretten fant ikke grunnlag for Mondelez' anførsel om at omsetningskretsen ville oppfatte fargen Pantone 2144 C som en indikator for luft eller porøs melkesjokolade generelt, men la blant annet til grunn fremlagte markedsundersøkelser som viste at 71 % av testgruppen knyttet Pantone 2144 C til Stratos/Nidar/Orkla. Til tross for den høye terskelen for varemerkerettslig vern av farger, ble vilkårene for innarbeidelse derfor ansett oppfylt. Dette er så vidt oss bekjent første gang et fargemerke har blitt tilkjent varemerkerettslig vern i norsk rett. Tidligere forsøk, blant annet forsøket på å få innarbeidet varemerkerettslig vern for lillanyansen Pantone 2587 C, har ikke ført frem, jf. for sistnevnte Høyesteretts dom av 11. desember 2017.
Retten vurderte deretter om Freia Bobles emballasje gjorde inngrep i Orklas rettigheter til "Stratos-blå" etter generalklausulen i markedsføringsloven § 25 og varemerkeloven § 4. Retten fant at Mondelez bevisst hadde valgt en blåfarge som lignet Stratos' blånyanse for å dra nytte av forbrukernes assosiasjon til markedsledende Stratos' porøse melkesjokolade. Dette ble ansett som en illojal utnyttelse av Orklas innsats og resultater, samtidig som det utsatte "Stratos-blå" for risiko for degenerering og ga feilaktig inntrykk av et kommersielt samarbeid mellom partene. Tingretten konkluderte derfor med at bruken av emballasjen var i strid med markedsføringsloven § 25.
Videre konkluderte retten med at Freia Bobles emballasje krenket Orkla/Stratos' innarbeidede enerett til å bruke Pantone 2144 C i henhold til varemerkeloven § 4 første ledd bokstav a, da fargeforskjellen mellom emballasjen og "Stratos-blå" var så liten at den regelmessig ville bli oversett av forbrukerne ved kjøp. Orklas krav om forbud og tilbakekall ble derfor tatt til følge, og Orkla ble tilkjent et skjønnsmessig vederlag på 20 millioner kroner.
Mondelez har varslet at dommen vil bli anket.
Dom fra Borgarting lagmannsrett: Om forpliktelsen til å fremlegge forretningshemmeligheter til konkurrent i saker om erstatning for inngrep i immaterialrettigheter
Borgarting lagmannsrett avsa kjennelse 12. april 2024 om bevistilgang i saken mellom Orkla Confectionery & Snacks Norge AS og Mondelez Norge AS. Bakgrunnen var at Orkla, som altså hevdet og senere vant frem med at Mondelez' markedsføring og salg av "Freia Boble" var rettsstridig, krevde at Mondelez skulle fremlegge regnskapsdokumentasjonen med det formål å beregne "vederlag svarende til vinningen som er oppnådd ved overtredelsen", jf. markedsføringsloven § 48 første ledd bokstav b og varemerkeloven § 58 første ledd bokstav c, hvis Mondelez ble dømt for brudd på markedsføringsloven og varemerkeloven.
Tvisteloven § 22-10 fastsetter at en part kan nekte å gi tilgang til bevis som ikke kan gjøres tilgjengelig uten å røpe en forretningshemmelighet, men at retten likevel kan gi pålegg om fremleggelse "når den etter en avveining finner det påkrevd". Pålegget må være sterkt begrunnet ved fremleggelse til en konkurrent. Lagmannsretten kom som tingretten til at regnskapsdokumentasjonen var forretningshemmelighetene til Mondelez, men at det likevel var "påkrevd" med fremleggelse av regnskapsdokumentasjonen.
Kjennelsen er interessant ved at lagmannsretten kommenterer forholdet mellom tvisteloven § 22-10, og lovendringene i 2013 som gjaldt utvidet adgang til å kreve erstatning ved inngrep i immaterialrettigheter (blant annet gjennom innføring av ovennevnte erstatningsbestemmelser i markedsføringsloven og varemerkeloven).
Retten uttaler at lovendringene ikke innebar endring av tvisteloven § 22-10. Det var likevel relevant å se hen til de hensyn og avveininger som lå til grunn for 2013-lovendringene, nemlig å sikre rettighetshaverne bedre økonomisk vern i saker om inngrep i immaterialrettigheter. Hensynet til sakens opplysning, herunder Orklas mulighet for i det hele tatt å kunne påberope seg vinningsavståelse som utmålingsalternativ, ble tillagt større vekt enn Mondelez' (i seg selv berettigede) interesse i ikke å dele sensitive salgsopplysninger til en konkurrent. Regnskapsdokumentasjonen måtte fremlegges.
Dom om tolkning av forkjøpsrettsklausuler for varemerker
Sør-Rogaland tingrett avsa 12. april 2024 dom mellom på den ene siden Cosmedica AS og på den andre siden Q-Thera AS og Q-Thera LP. Saken gjaldt flere forhold, men her fokuserer vi på rettens uttalelser om tolkingen av avtaler om forkjøpsrett til varemerker. Cosmedica anførte at selskapet i henhold til en kjøpekontrakt hadde forkjøpsrett til de EU-registrerte varemerkene "Elixir Cosmeceuticals" og "Elixir Professional".
Det er ingen lovbestemmelse som regulerer forkjøpsrett til lisenstakere ved overdragelse av varemerker. Spørsmålet måtte avgjøres ut fra en tolking av partenes avtale. Tingretten uttalte at retten ikke var kjent med rettspraksis som gjelder tolkingen av forkjøpsrettsklausuler for varemerker. Utgangspunktet ble tatt i alminnelige avtalerettslige prinsipper om at avtaler mellom profesjonelle parter skal tolkes objektivt med stor vekt på ordlyden, men at bestemmelsenes formål og andre reelle hensyn kan få betydning for tolkingen. Mer konkret la tingretten vekt på rettspraksis som gjelder forkjøpsrettsklausuler for fast eiendom, og uttalte at tilsvarende prinsipper bør gjelde for varemerker. Tingretten viste her til praksis fra Høyesterett som viser at bestemmelser om forkjøpsrett i tvilstilfeller bør tolkes innskrenkende.
I den konkrete vurderingen, kom tingretten til at den aktuelle bestemmelsen ikke ga Cosmedica forkjøpsrett til varemerkene.
Ønsker du å lese flere nyheter innen immaterialretten og forbruker- og markedsføringsretten? Her kan du lese mer om siste nytt fra perioden 15. mars til 15. juni 2024 innen områdene:
