Stortinget har nå vedtatt et lovforslag som gjennomfører sentrale EU-regler om fire nye fondstyper (EuVECA, EuSEF, ELTIF og pengemarkedsfond). Norske fondsforvaltere er dermed ett steg nærmere like rammevilkår som sine EU-kollegaer. Det er også gjort endringer i sanksjons- og reaksjonsregimet for forvaltere av alternative investeringsfond og verdipapirfond. Nedenfor beskrives regelverket for de fire fondstypene, samt endringene i sanksjons og reaksjonsregimet på fondsområdet.
Vi har her beskrevet fondstypene som gjennomføres med regelverket: EuVECA og EuSEF, samt ELTIF og pengemarkedsfond. Hovedforordningene om EuVECA og EuSEF trer i kraft 1. august 2021, men endringsforordningen trer trolig i kraft senere i år. Det er usikkert når reglene om ELITF og pengemarkedsfond vil gjelde for norske fondsforvaltere.
Vi har også beskrevet endringer i sanksjons- og reaksjonsregimet for forvaltere av alternative investeringsfond og verdipapirfond.
Endringene er beskrevet i Finansdepartementets lovforslag 9. april 2021 (Prop. 155 LS (2020-2021)
Nye undergrupper av alternative investeringsfond (AIF)
Regelverket gjennomfører tre EU-forordninger om nye undergrupper av AIFer som har til formål å lette tilgang på kapital for bestemte typer av bedrifter:
- Venturekapitalfond (EuVECA), som er rettet mot små- og mellomstore bedrifter.
- Fond for sosialt entreprenørskap (EuSEF), som er rettet mot virksomheter med et sosialt formål og som skaper målbare og positive sosiale virkninger.
- Fond for langsiktige investeringer (ELTIF), som er rettet mot prosjekter av mer langsiktig karakter, som infrastruktur og forskning og utvikling.
Forordningene innebærer en produktregulering av alternative investeringsfond, der det blant annet stilles krav om at fondet investere i nærmere bestemte kvalifiserende aktiva. Det vil ikke være en plikt til å følge disse reglene med mindre man ønsker å bruke betegnelsen "EuVECA", "EuSEF" eller "ELTIF" i markedsføringen.
EuVECA og EuSEF er relevante for registrerte forvaltere, som forvalter fond under visse terskelverdier (sub-threshold-forvaltere), og forvaltere med full konsesjon etter lov om alternative investeringsfond. Forvaltere med full konsesjon får imidlertid ikke anledning til å ta i bruk fondstypene før endringsforordningen til EuVECA- og EusEF-forordningen trer i kraft.
For registrerte forvaltere, er det særlig verdt å merke seg at regelverket gir tilgang til grensekryssende markedsføring i hele EØS-området etter et enkelt meldingssystem. Videre kan fondene markedsføres ikke bare til profesjonelle investorer, men også til enkelte "retail"-investorer (også her grensekryssende inn i andre EØS-land). Et tredje viktig punkt er at EuVECA-fond og EuSEF har adgang til å yte direkte lån (på visse vilkår).
- Vil du vite mer om venturekapitalfond (EuVECA-fond), se her
- Vil du vite mer om fond om sosialt entreprenørskap (EuSEF), se her
ELTIF-forordningen er bare relevant for AIF-forvaltere med full konsesjon etter lov om alternative investeringsfond. Sentralt å merke seg her er at ELTIF kan markedsføres til både profesjonelle og ikke-profesjonelle grensekryssende etter forutgående notifikasjon og at ELTIF-forordningen åpner for at forvalter kan drive utlån. Heller ikke ELITF er en "pliktig" forordning, med mindre man ønsker å bruke betegnelsen "ELTIF" og nyte godt av de tilhørende fordelene som følger av forordningen.
Pengemarkedsfond
Det er i også vedtatt å gjennomføre en forordning om pengemarkedsfond. Slike fond fungerer som et verktøy for kortsiktig plassering av overskuddslikviditet og er et alternativ til ordinære bankinnskudd. I motsetning til det som gjelder for EuVECA- EuSEF- og ELTIF-reglene, innebærer pengemarkedsfondsforordningen en plikt til å søke autorisasjon som pengemarkedsfond etter forordningen dersom fondet er omfattet av forordningens virkeområde. Fondene kan være alternative investeringsfond eller verdipapirfond. Hvilke fond som er omfattet og ikke, er særlig kommentert av departementet i proposisjonen.
Nærmere om ikrafttredelse i norsk rett
De fire forordningene omtalt ovenfor, har lenge vært i kraft i EU, og vedtakelsen av lovforslaget innebærer dermed et viktig steg på veien for å gi norske fondsforvaltere like rammevilkår som forvaltere i EU-området.
Det er nå klart at hovedforordningene om EuVECA- og EuSEF-fond trer i kraft 1. august i år. Endringsforordningen trer imidlertid ikke i kraft før de to andre EØS-landene har fått samtykke fra deres parlamenter til å gjennomføre denne. Finansdepartementet har fastsatt forskrift om at forordningene skal gjelde uten endringene som følger av endringsforordningen frem til endringsforordningen er trådt i kraft i EØS. Finansdepartementet oppgir at de venter at dette kan skje i løpet av året. Dette innebærer at enkelte gunstige endringer som fremgår av endringsforordningen foreløpig ikke kan tas i bruk av norske forvaltere.
Det er ikke klart når ELTIF-forordningen eller forordningen om pengemarkedsfond kan tre i kraft.
Status om ikrafttredelse blir fortløpende oppdatert på Thommessens FinReg Tracker (dersom du ønsker tilgang ta kontakt med din klientansvarlig i Thommessen).
Nye sanksjons og reaksjonsmuligheter på fondsområdet
Det er også vedtatt nye sanksjons- og reaksjonsmuligheter på fondsområdet. Endringen innebærer en helhetlig gjennomgang av reaksjonsmulighetene, og det er særlig to endringer som er verdt å merke seg: Innføring av hjemler for å ilegge overtredelsesgebyr for brudd på lov om alternative investeringsfond og hjemler til å ilegge ledelseskarantene i både etter lov om alternative investeringsfond og verdipapirfondloven.
