Forslag til ny lov om låneformidling

Finanstilsynet utarbeidet i 2019 forslag til regler som gjennomfører de offentligrettslige delene av boliglånsdirektivet. Finansdepartementet har nå fulgt opp forslaget fra Finanstilsynet – med visse justeringer basert på ulike høringssvar – i Prop. 2 L (2022-2023) Lov om låneformidling (låneformidlingsloven).

Det foreslås å gjennomføre de offentligrettslige delene av boliglånsdirektivet i en ny lov om låneformidling med tilhørende forskrift. Tilsvarende løsning ble valgt i forbindelse med gjennomføring av forsikringsdistribusjonsdirektivet (IDD). I tillegg til regler som gjennomfører boliglånsdirektivet er det foreslått en rekke særnorske regler om formidling av usikrede lån rettet mot forbrukere.

Forslaget påvirker en rekke aktører som vanlige finansagenter og finansmeglere, finansforetak som har avtaler med finansagenter og butikker og næringsdrivende som formidler kreditt.

Nærmere om lovforslagets innhold

• Loven gjelder for: All "virksomhet som består i ervervsmessig formidling av lån". Uttrykket "ervervsmessig" er ikke definert nærmere. Det er imidlertid nærliggende at det vil legges til grunn samme tolkning av begrepet som benyttet i relasjon til forsikringsformidling i forsikringsformidlingsloven § 1-3. Dette vil i tilfelle innebære et krav om at formidlingen må skje "mot vederlag eller annen økonomisk fordel eller ikke-økonomiske fordeler eller insentiver som tilbys eller gis i tilknytning til formidlingen", sml. Prop. 233 LS (2020-2021) s. 88.

• Såkalt "låneformidlingsvirksomhet rettet mot forbrukere" underlegges krav om tillatelse: Dette omfatter typisk finansagenter og finansmeglere, og alle typer lån omfattes – både boliglån og forbrukslån. Formidling av lån til næringsdrivende og andre ikke-forbrukere faller utenfor. Begrepet "låneformidlingsvirksomhet" er ikke definert i loven. Det er imidlertid naturlig å legge til grunn at begrepet tilsvarer angivelsen av lovens virkeområde som er "virksomhet som består i ervervsmessig formidling av lån". Dette oppstilles ikke krav om at lån formidles fra finansforetak – hvilket betyr at formidling av lån mellom privatpersoner (folkefinansieringsplattformer) også kan omfattes.

• Enkelte foretak er helt eller delvis unntatt krav om tillatelse: Banker, kredittforetak, finansieringsforetak, forsikringsforetak og pensjonskasser er helt unntatt fra lovens virkeområde. Aksessorisk låneformidling er unntatt fra krav om tillatelse, men disse må likevel registreres hos Finanstilsynet før virksomheten kan starte opp. Aksessorisk låneformidling omfatter typisk alle som i tilknytning til næringsvirksomhet formidler kreditt. I forslaget nevnes her blant annet bilforhandlere og aktører i alminnelig varehandelsvirksomhet. Typisk vil mange nettbutikker og forhandlere av hvitevarer, elektronikk og møbler også formidle kreditt. Slike aktører vil altså være unntatt fra krav om tillatelse, men underlagt krav om registrering.

• Krav for å oppnå tillatelse: For å oppnå tillatelse gjelder en rekke krav, herunder organisering som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, egnethetskrav for styret, daglig leder og andre som er ansvarlig for låneformidlingsvirksomheten, og krav om ansvarsforsikring.

• Løpende virksomhetskrav for foretak med tillatelse: For foretak med tillatelse - omtalt som låneformidlingsforetak - stilles en rekke løpende virksomhetskrav, herunder krav om god forretningsskikk, krav om forsvarlig virksomhet (herunder krav til interne styrings- og kontrollordninger), krav til kundebehandlingen og styring av interessekonflikter, krav til godtgjørelsesordninger, krav om systemer for å etterleve finansavtaleloven, forbud mot underagenter, taushetsplikt og kvalifikasjonskrav for ansatte som formidler lån eller yter rådgivning om lån.

• Finansagenter som er agent for bare ett finansforetak: Finansforetaket skal påse at vilkårene for tillatelse er oppfylt og sende melding til Finanstilsynet om at finansagenten skal registreres. Lovens øvrige regler gjelder tilsvarende for slike foretak (krav til ledelsen og ansatte, forsikring, løpende virksomhetskrav).

• Låneformidling som ikke er omfattet av krav om tillatelse: Det er fortsatt registreringsplikt for de som driver låneformidling, men som ikke er omfattet av lovens krav om tillatelse. Disse må registreres i Finanstilsynets virksomhetsregister og kan sies å innebære en større aktualitet for ulike aktører sammenlignet med någjeldende finansforetakslov § 2-18. Dette kan gjelde en lang rekke aktører, f.eks. aksessoriske låneformidlere som vil omfatte mange nettbutikker, bilforhandlere og andre i varehandel. Det kan også gjelde foretak som ervervsmessig formidler kreditt til næringsvirksomhet. Det vil f.eks. gjelde plattformer for lånebasert folkefinansiering til næringsdrivende. Som nevnt er finansforetak (dvs. banker, kredittforetak, finansieringsforetak, forsikringsforetak, pensjonskasser) uttrykkelig unntatt fra lovens virkeområde. For andre aktører, f.eks. verdipapirforetak, fondsforvaltere og andre aktører kan det imidlertid oppstå registreringsplikt så fremt det drives "ervervsmessig" virksomhet knyttet til formidling av lån til næringsdrivende.

• Rådgivning om lån til forbrukere: Dette følger i hovedsak samme spor som lovens virkeområde og unntak. Rådgivning til næringsdrivende er ikke omfattet.

Endringer i finansforetaksloven

Det også foreslått visse endringer i finansforetaksloven som følge av det nye regelverket:

• Endring av finansforetaksloven § 2-1 første ledd for å tydeligere at finansieringsvirksomhet i form av låneformidlingsvirksomhet som drives i medhold av låneformidlingsloven ikke er konsesjonspliktig etter finansforetaksloven.

• Endring av finansforetaksloven § 5-5 femte ledd om hjemmel til å fastsette nærmere regler knyttet til grensekryssende virksomhet fra annen EØS-stat. Det foreslås ny hjemmel om at departementet ved forskrift kan fastsette krav til kvalifikasjoner for ansatte som utformer, tilbyr, bevilger eller gir råd om boliglån til forbrukere i Norge.

• Endring av finansforetaksloven § 16-1 femte ledd om hjemmel til å fastsette nærmere regler om organisering av kundebehandling, slik det også kan gis nærmere regler om krav til kunnskap og kompetanse for styremedlemmene, daglig leder og faktisk ledere i finansforetaket. Hjemmelen adresserer det forhold at det etter gjeldende rett ikke er noen krav til kunnskap og kompetanse for styret, ledelsen eller ansatte i låneformidlingsforetak eller finansagenter. Når et finansforetak benytter agenter, handler disse på vegne av finansforetaket. Finansforetaket bør derfor sørge for at finansagenten opptrer i samsvar med foretakets egne forpliktelser, herunder kravene som følger av finansforetaksloven § 16-1 første ledd.

Forslagets konsekvenser

Departementet viser til følgende konsekvenser av lovforslaget:

• For finansforetakene: Oppfølging av at agenter de bruker oppfyller kravene som følger av regelverket, selv om dette langt på vei følger av dagens regler, jf. Finanstilsynets rundskriv 6/2019.

• For låneformidlere, finansagenter og finansrådgivere: Nye krav som kan bety utgifter og krav som foretakene i ikke har i dag, herunder kostnader med å søke om tillatelse og økte kostnader i form av utgifter til ansvarsforsikring og til oppfølging for å sørge for at ansatte har nødvendige kvalifikasjoner. I tillegg kommer kostnader knyttet til etablering av aksjeselskap.

• For forbrukere: Viktig styrking av forbrukervernet, og kan bidra til mer forsvarlig gjeldsopptak. Krav til ansvarsforsikring vil bedre kundenes mulighet til å få dekning for erstatningskrav ved lovbrudd fra formidlerens side.

• For Finanstilsynet: Nye oppgaver for Finanstilsynet, herunder behov for økt ressursbruk til behandling av søknader for å drive låneformidlingsvirksomhet, utvikling av register og registreringsløsninger, oppfølging av meldinger om filialetablering og grensekryssende virksomhet, veiledning og tilsyn med aktørene.