Ny dom fra Høyesterett avklarer vilkåret om "plutselig fysisk skade" i skadeforsikring

Sakens bakgrunn

I desember 2019 ble det oppdaget en ulyd fra det såkalte "løpehjulskammeret", det vil si kammeret som omsluttet løpehjulet som driver turbinen i Rygene vannkraftverk utenfor Grimstad. Turbinen ble etter hvert stanset, og ytterligere undersøkelser viste store skader på løpehjulskammeret. Kraftverket måtte stenge for reparasjonsarbeider, og kraftselskapet krevde deretter om lag 76 millioner kroner i erstatning fra forsikringsselskapet sitt, til dekning av reparasjonsutgifter og avbruddstap.

Det var ingen tvil om at løpehjulskammeret gradvis hadde blitt mer og mer svekket over flere tiår. Forsikringsselskapet avslo derfor kraftselskapets krav om forsikringsdekning under henvisning til at kraftverket ikke var rammet av noen "plutselig … fysisk skade", som var forsikringsavtalens grunnvilkår for krav på forsikringsutbetaling.

Kraftselskapet brakte saken inn for domstolene. Kraftselskapet bestred ikke at løpehjulskammeret hadde blitt svekket over lang tid, men anførte at skaden oppstod plutselig da den kunne oppdages i desember 2019, og at det på dette tidspunkt skjedde et plutselig sammenbrudd av maskinen som man ikke tidligere hadde kunnet oppdage eller forutse, og som man derfor hadde et reelt behov for å forsikre seg mot. Om svekkelsene på løpehjulskammeret som hadde oppstått lenge før desember 2019 anførte selskapet at dette ikke var skader, men årsaker til den senere skaden.

Om Høyesteretts vurderinger og dom

Det avgjørende spørsmålet for Høyesterett var om skaden kunne anses en "plutselig […] fysisk skade" i forsikringsvilkårenes forstand. Høyesterett besvarte spørsmålet benektende.

Dersom en fysisk "skade" hadde inntrådt allerede ved de første svekkelsene for 30-40 år siden, ville tidsforløpet forhindre at skaden kunne anses som "plutselig". Dersom den relevante "skaden" derimot hadde oppstått over en dag eller to i desember 2019, kunne vilkåret om en "plutselig" skade komme mer på spissen. Reelt sett var derfor det følgende sakens kjernespørsmål: Når inntrådte den relevante "skaden" i forsikringsvilkårenes forstand?

Høyesterett holdt fast ved den skadedefinisjonen som har blitt lagt til grunn i langvarig juridisk teori og praksis fra Finansklagenemnda, nemlig at en skade betyr en negativ fysisk innvirkning på den forsikrede gjenstand. Skaden inntrer når skadeårsaken materialiserer seg i negative fysiske konsekvenser på gjenstandens materiale, overflate, konstruksjon eller struktur.

Holdt opp mot denne relativt vide definisjonen av en fysisk skade, er det etter vårt syn ikke overraskende at Høyesterett konkluderte med at "skaden" på Rygene vannkraftverk ikke var plutselig. Skaden hadde begynt å utvikle seg allerede for flere tiår siden, da betong ble vasket ut og fikk som konsekvens at stålkonstruksjonen begynte å ruste. Høyesterett kunne derfor konkludere med at skaden ikke var "plutselig" uten at den nøyaktige tidsgrensen kom på spissen.

Høyesteretts dom innebærer en praktisk viktig avklaring av skadebegrepet som er i tråd med hva som har vært gjeldende rett, men som frem til nå bare har kommet til uttrykk i underretts- og nemndspraksis. Det står imidlertid igjen flere spørsmål som kan forventes å gi grunnlag for tvist også i fremtiden. For det første ble den øvre tidsgrensen for plutselig-vilkåret ikke satt på spissen og derfor ikke avklart i nevneverdig grad. For det andre uttalte Høyesterett at en gradvis skadeutvikling kan resultere i, og altså være årsak til, en ny og selvstendig (og potensielt plutselig) skade på samme forsikringsgjenstand. Kraftselskapets utfordring var at en slik innfallsvinkel ikke kunne føre frem i denne saken fordi Høyesterett mente det var riktig å se saken som "en videreutvikling av den samme gradvise skadeutviklingen". For det tredje påpekte Høyesterett det nokså ukontroversielle at en gradvis skadeutvikling på en forsikret gjenstand kan medføre plutselig skade på en annen gjenstand. De to siste poengene viser at med en slik vilkårsordlyd så blir det sentralt for dekningsspørsmålet å bestemme hva som utgjør én og samme skade (på samme gjenstand), og det er ikke vanskelig å se at det her er potensiale for fortsatte uenigheter mellom forsikringstakere og forsikringsgivere.

Betydningen for forsikringstagere, og særlig om betydningen for kraftindustrien

Dette er første gang Høyesterett tar stilling til tolkingen og anvendelsen av forsikringsvilkåret "plutselig skade". Fra før foreligger det en del lagmannsrettspraksis om spørsmålet, samt en hel del avgjørelser fra Finansklagenemnda Skade. Høyesterett har langt på vei bekreftet den samme rettsoppfatning som kan utledes av slik tidligere praksis, og som ellers kommer til uttrykk i juridisk teori. Videre har Høyesterett som nevnt avklart at gradvis oppståtte skader på en gjenstand kan være årsak til skader på andre gjenstander, men ikke ved senere skader på samme gjenstand som inngår i en kontinuerlig skadeutvikling. Skadebegrepet kan verken etter ordlyden, praksis eller juridisk teori knyttes til når en skjult skade blir oppdaget – det avgjørende er når skaden inntrer. De rene utviklingsskader som foregår i det skjulte er derfor ikke dekket av vilkåret "plutselig skade" selv om de fremstår både uventet og overraskende når de først kan oppdages. Det er heller ikke vanlig at forsikringsselskaper vil overta risikoen for slike utviklingsskader som i de fleste tilfeller skyldes en opprinnelig svak konstruksjon eller et manglende vedlikehold og tilsyn.

For kraftverkseiere byr vilkåret om en "plutselig fysisk skade" etter vårt syn på noen særlige utfordringer. Dette skyldes at en del sentrale komponenter med antatt svært lang levetid ofte vil være bygget inn eller gravd ned eller at det på en annen måte er svært vanskelig for forsikringstakeren å oppdage en begynnende skadeutvikling. For vannkraftverk – enten det er tale om småkraftverk eller stor vannkraft – kan løpehjul, turbin, rørgate m.v. for eksempel ofte være bygget inn eller gravd ned, eller på annen måte skjermet for ytre påvirkning. Et annet eksempel på skader som kan være vanskelig å oppdage kan være små sprekkdannelser i blader i vindturbiner. Disse kan ofte ikke oppdages med mindre hele bladet tas ned og undersøkes.

På den annen side vil sprekker og brudd kunne oppstå plutselig i en konstruksjon på grunn av materialtretthet som f eks skyldes en støpefeil, underdimensjonering eller noe annet. Slike iboende og latente defekter er ikke naturlig å anse som "skader", men hvis de resulterer i et sammenbrudd, en sprekk eller lignende kan de ha ført til en skade, som da ofte må anses som "plutselig" når den inntrer. Det er "skaden" som etter forsikringsvilkåret må inntre plutselig, mens "årsaken" til skaden ikke behøver å være det.

For komponenter som er bygget inn eller gravd ned skal det ofte mye til for at de utsettes for plutselige fysisk skader, selv om det naturligvis kan skje i form av skader forårsaket av ras, flom, lynnedslag, driftsmessige årsaker, fremmedobjekter i vannveien mv. Hvis slike hendelser oppstår, vil det ofte være tale om en "plutselig" dekningsmessig skade. Mer praktisk er det etter vår erfaring at når kraftverkskomponenter havarerer utenom ved de klare ytre hendelsene, så kan det ofte skyldes en skadeutvikling som har pågått over noe tid og som plutselig manifesterer seg for forsikringstakeren – for eksempel ved at en liten sprekk utvikler seg til en større sprekk som til slutt fører til komplett havari. Dette kan skyldes designfeil, materialfeil, uriktig montering, utilstrekkelig vedlikehold mv, som ofte er unntatt forsikringsdekning etter egne vilkår om dette.

Ettersom vilkåret om "plutselig fysisk skade" er innarbeidet i en rekke forsikringsvilkår, forventer vi at problemstillingen som var oppe i Høyesterett vil fortsette å oppstå også fremover. For å unngå dekningstvister hadde det vært naturlig å vurdere om vilkårene bør endres. Én mulig måte å løse denne problemstillingen synes å være å kun oppstille krav om at det inntreffer en "fysisk skade". Da ville man unngått vurderingen om når skaden først oppstod og hvor lang tid den brukte på å utvikle seg. For forsikringsselskapene ville dette ha vært en utvidelse av forsikringen, men utvidelsen kan tenkes avdempet gjennom at man i unntakene adresserer de skadeutviklingene som forsikringsselskapene ikke ønsker å dekke, nemlig skader som forsikringstakeren kan tenkes å treffe forholdsregler mot (f eks skade forårsaket av rust/korrosjon). I tillegg kunne nok noe av risikoen ved eldre kraftverk ha vært dempet ved å ha strengere aldersfradrag for gamle komponenter.

Advokatfirmaet Thommessen bistod forsikringsselskapet som ble frifunnet i alle instanser, senest ved Høyesteretts dom 7. november 2024.