NVE anbefaler ny prisregulering for fjernvarme og enkelte andre endringer i fjernvarmeregelverket

NVE anbefaler at dagens maksimalprisregulering videreføres i justert form. NVEs forslag tar hensyn til endringene i energimarkedet og foreslår en ny prismodell som følger spotpriser og introduserer øvre og nedre grenser for å beskytte mot ekstreme prisfluktuasjoner. Det er også foreslått at prisreguleringen skal gjelde for alle fjernvarmeanlegg, at det skal være adgang til å inngå fastprisavtaler som avviker fra pristaket, og at det innføres tydelige regler for pris forbundet med tilknytning til fjernvarmesystemet.

Forslaget er nå sendt til regjeringen for videre vurdering, og bransjeaktører inviteres til å komme med innspill.

Hvordan ser dagens prisregulering ut?

I dag er regelen i energiloven § 5-5 at prisen for fjernvarme ikke kan overstige prisen for elektrisk oppvarming. Bestemmelsen har vært uendret siden 1986, og loven definerer ikke hva som ligger i begrepene "prisen for fjernvarme" eller "prisen for elektrisk oppvarming". NVEs praksis er at prisen for fjernvarme inkluderer et eventuelt fastledd, men ikke tilknytningsavgift.

Prisen på elektrisk oppvarming inkluderer spotpris med påslag, avgifter og den delen av nettleien som er avhengig av strømforbruket. I dag er fjernvarmekunder omfattet av strømstøtteordningen ved at strømstøtten inngår i beregningen av maksimal fjernvarmepris, men i motsetning til kraftmarkedet betaler ikke staten for støtten til fjernvarmekundene. Denne skjer gjennom at fjernvarmeselskapenes inntektsmuligheter blir regulert.

Kunder som er pålagt tilknytningsplikt skal betale tilknytningsavgift og fast avgift uavhengig av om man bruker fjernvarmen eller ikke. Dagens regelverk inkluderer imidlertid ikke regler for hvor høy den faste årlige avgiften kan være, eller om kunder som ikke betaler en fast årlig avgift kan pålegges å betale en slik avgift hvis de slutter å bruke fjernvarme.

Det fremgår ikke eksplisitt av energiloven om pristaket kun gjelder kunder med tilknytningsplikt, eller om alle fjernvarmekunder i anlegg med konsesjon etter energiloven er omfattet. Gjennom en midlertidig forskrift ble det i 2022 fastsatt at pristaket skal gjelde for alle kunder i anlegg med konsesjon. Det er likevel kun kunder med tilknytningsplikt som kan klage til NVE for brudd på pristaket.

Hva er hovedtrekkene i NVEs anbefaling til ny prismodell?

I forslaget har NVE kommet med følgende anbefalinger til ny prismodell:

• Spotprisen for strøm skal fortsatt være indikator for å fastsette maksimal fjernvarmepris. NVE anbefaler at maksimalprisen skal følge spotprisen på strøm i hvert forsyningsområde pluss et konstantledd som NVE som regulator fastsetter. Konstantleddet skal reflektere at fjernvarmekunder til forskjell fra strømkunder ikke må betale nettleie. NVE anbefaler at konstantleddet settes til 50 øre/kWh, som om lag tilsvarer tidligere nettleie og andre faste kostnader i fjernvarmeprisen.
• Den direkte sammenhengen mellom spotpris og fjernvarme har en øvre og nedre grense. Denne beskyttelsen mot svært høye priser vil være en erstatning for dagens regulering hvor strømstøtten inngår i beregning av maksimalfjernvarmepris. NVE anbefaler derfor et "knekkpunkt" hvor sammenhengen mellom spotpris og fjernvarmepris bør avta. Når spotprisen er høyere enn øvre knekkpunkt eller lavere enn nedre knekkpunkt, skal sammenhengen settes til 0,4. Øker eller synker spotprisen med 1 øre/kWh, vil den maksimale fjernvarmeprisen øke eller synke med 0,4 øre/kWh. Det øvre knekkpunktet er anbefalt satt til 100 øre/kWh, mens det nedre knekkpunktet er anbefalt satt til 0 øre/kWh. Dette vil gi en maksimal fjernvarmepris på 50 øre/kWh i timer når spotprisen er 0 øre/kWh.

Hvem omfattes?

Slik forslaget er utformet vil maksimalprisreguleringen gjelde alle fjernvarmekunder, uavhengig av tilknytningsplikt. Det betyr også at næringslivskunder vil få en sterkere skjerming mot høye priser enn i dagens regulering. Fjernvarmeselskapene vil på sin side få reduserte inntektsmuligheter der spotprisen overstiger øvre knekkpunkt.

NVE anbefaler også at maksimal fjernvarmepris skal gjelde alle fjernvarmeanlegg som omfattes av energilovens definisjon av fjernvarme, og ikke bare anlegg med fjernvarmekonsesjon. Det innebærer at også anlegg under 10 MW vil omfattes av makspris.

Hvilke andre forslag til regelendringer anbefales?

• Mulighet for å inngå fastprisavtaler mellom kjøper og selger av fjernvarme, og dermed fravike prisreguleringen

• Spisslast foreslås ikke omfattet av prisreguleringen. NVE mener det bør være tillat å avtale egen pris for denne varmen, fordi spisslast må anses som en annen vare enn den fjernvarmeleveransen som omfattes av prisreguleringen
• Tydeligere regler for hva det skal koste å knytte seg til nettet, samt fjerning av årlig avgift for de som er tilknyttet fjernvarme med tilknytningsplikt, men som ikke bruker fjernvarme
• Fjernvarmeleverandøren må pålegges å avklare om det er ønskelig å tilknytte en kunde før byggestart eller på et annet fornuftig tidspunkt i planlegging/byggeprosessen. Dette vil forhindre situasjoner hvor kunder som er pålagt tilknytningsplikt av kommunen iht. plan- og bygningsloven, blir stående uten fjernvarmeleveranse
• Der fjernvarmeleverandøren har leveringsplikt til tilknyttede kunder, må fjernvarmeleverandøren i løpet av planleggingen av nye byggeområder gi en forpliktende bekreftelse om at kunder i byggeområdet vil bli tilknyttet i løpet av en definert tidsperiode
• Innføring av timesmåling av alle fjernvarmekunder, som betyr at noen kunder vil få ny fjernvarmemåler. Dette henger sammen med at så lenge maksimal fjernvarmepris knyttes mot spotprisen, er det naturlig at denne følger spotprisen time for time

Hva skjer videre?

NVEs anbefaling er nå oversendt departementet, som vil ta stilling til forslaget og videre prosess. Departementet inviterer bransjen til å komme med innspill til NVEs rapport innen 30. september 2024. NVEs anbefaling inkluderer ikke et konkret utkast til lov- og forskriftsendringer, og det gjenstår derfor å se om departementet selv vil bearbeide og utarbeide et konkret forslag som deretter sendes på høring, eller om NVE vil få en ny bestilling for å følge opp arbeidet. Endringene slik de er foreslått av NVE vil kreve både endringer i lov- og forskriftsverket, og må derfor legges frem for Stortinget.

Les mer om NVEs forslag og videre prosess her.