Nasjonal sikkerhet i møte med næringseiendom: – Et markant stemningsskifte

Den siste tiden har det vært økt politisk oppmerksomhet rundt risikoer knyttet til eiendomserverv fra utenlandske aktører, særlig med tilknytning til høyrisikoland som Kina og Russland.

– Dette viser tydelig hvordan nasjonal sikkerhet griper inn i stadig flere områder. Nå i det siste har vi sett et særskilt fokus på den sikkerhetsmessige betydningen av eiendom og hvordan eiendom potensielt kan utnyttes av trusselaktører, sier partner Hedvig Moe.

Videre legger hun til:

– Det har vært et markant stemningsskifte når det gjelder næringslivets oppmerksomhet mot nasjonal sikkerhet og geopolitikk. Dette skyldes store internasjonale hendelser som krigen i Ukraina og Kinas vekst, men også at trusselaktører i større grad benytter seg av økonomiske virkemidler for å nå sine mål. Eiendomsmarkedet er et område hvor trusselaktører i dag kan få innpass via legitime kanaler. Men her forventer vi altså skjerpet fokus fra myndighetenes side i tiden fremover.

Forhåndsgodkjenning

Den norske regjeringen har nylig signalisert et ønske om å stramme inn kontrollen med utenlandske eiendomskjøp i strategisk viktige områder. Justisminister Emilie Enger Mehl uttalte tidligere i år at regjeringen vurderer å innføre krav om forhåndsgodkjenning av utenlandske eiendomskjøp i områder som kan ha betydning for nasjonal sikkerhet. Tiltaket er inspirert av lignende ordninger i Finland, som også Sverige nå vurderer.

Målet med de foreslåtte tiltakene er å gi myndighetene bedre verktøy til å forhindre at eiendom blir utnyttet av aktører på måter som kan skade norske sikkerhetsinteresser.

– Forhåndsgodkjenning kan medføre at utenlandske aktører som ønsker å investere i norske eiendommer må gjennom en screeningprosess for å vurderer om nasjonale sikkerhetshensyn er berørt i den aktuelle transaksjonen, sier partner Even Bratsberg.

– Dette tiltaket er et direkte svar på bekymringer fra norske sikkerhetsmyndigheter og forsvarssektoren om at dagens regelverk ikke gir tilstrekkelig kontroll over hvem som kan eie, og leie, eiendom i Norge fortsetter han.

Sikkerhetsloven

Sikkerhetslovens formål er å beskytte Norges grunnleggende sikkerhetsinteresser, samt å sikre stabilitet og velferd i samfunnet. Dette innebærer blant annet beskyttelse av skjermingsverdig infrastruktur og objekter og å hindre at virksomheter av betydning for grunnleggende nasjonale funksjoner blir kjøpt opp av trusselaktører.

Sikkerhetslovens § 2-5 gir regjeringen myndighet til å gripe inn i enhver aktivitet som kan true nasjonal sikkerhet.

1. juli i år tok regjeringen i bruk sikkerhetens § 2-5 for å hindre at eiendommen Søre Fagerfjord på Svalbard ble solgt til en aktør som kan utgjøre en risiko for nasjonal sikkerhet. Nærings- og fiskeridepartementet la ned tydelige vilkår for salget og skal holdes løpende orientert om enhver utvikling i saken.

• Les vårt nyhetsbrev om saken her (på engelsk)

Tillegg til sikkerhetsloven – eiendom av sikkerhetsmessig betydning

I fjor ble det også innført en nytt tillegg til sikkerhetsloven som omhandler eiendom konkret. § 7-6 angir at:

"Eiendommer som ut fra sin beliggenhet kan legge til rette for sikkerhetstruende virksomhet mot et skjermingsverdig objekt eller infrastruktur, skal regnes som eiendommer av sikkerhetsmessig betydning."

– Myndighetene vurderte det som nødvendig å få bedre oversikt over eiendom som kan utgjøre en sikkerhetsrisiko. Lovendringen, som ble innført i 2023, betyr at sikkerhetsloven anerkjenner sårbarheten i eiendommer med sensitiv beliggenhet. Hvilke eiendommer dette utgjør må vurderes på individuell basis av virksomheter som råder over skjermingsverdig infrastruktur eller objekter. Næringslivsaktører kan oppleve at deres eiendom vurderes å ha sikkerhetsmessig betydning og at sikkerhetsmyndighetene blir varslet dersom risikoen blir vurdert som uakseptabel ,sier Hedvig. Det er samtidig interessant å merke seg at myndighetene vurderte meldeplikt som for inngripende i høringsnotatet fra 2021. Verden har imidlertid endret seg mye etter dette, og det er tydelig at de nå tenker annerledes, legger hun til.

Problemstillingen ble nylig aktualisert gjennom TV2 sin brede omtale av de såkalte "russerhyttene", der det ble avdekket at russiske aktører med bånd til president Putin i en årrekke har eid hytter tett opptil sensitive forsvarsinstallasjoner. Dette illustrerer bekymringen for at eiendommer kan brukes til spionasje.

Veien videre

– Vi forventer at nasjonale sikkerhetshensyn vil påvirke næringseiendom i større grad fremover. Myndighetene er også tydelige på at de ønsker å innføre mer formelle screeningordninger med konsekvenser for hvordan eiendomstransaksjoner gjennomføres i praksis. Nasjonal sikkerhet utgjør i økende grad en risiko for næringseiendom. Det er derfor viktig å vurdere hvorvidt dette gjør seg gjeldende i konkrete saker, både når det gjelder kjøp, salg eller i leieforhold, avslutter Hedvig.