Nasjonal sikkerhet: Hva betyr årets trusselvurderinger for næringslivet?

I dag la Norges tre hemmelige tjenester – Etterretningstjenesten, Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) – frem sine årlige trusselvurderinger. Justisministeren understreket på pressekonferansen at årets rapporter må ses i sammenheng med Totalberedskapsmeldingen fra januar: sivilsamfunnet, inkludert næringslivet, må styrke sin motstandskraft mot aktiviteter som kan true nasjonal sikkerhet.

– Hovedlinjene i trusselvurderingene ligger fast, samtidig som årets vurderinger peker på en økt sabotasjetrussel. Alle tre tjenester er også svært tydelige på at vi fortsatt står i et alvorlig trusselbilde, sier partner Hedvig Moe.

Sammen med Specialist Advisor Elin Ibsen Gustavsen har hun oppsummert de viktigste funnene og hva dette betyr for næringslivet:

• Sabotasjetrussel: Trusselbildet har endret seg på kort tid, og de hemmelige tjenestene peker på en økt risiko for sabotasje mot norske mål. For næringslivet betyr dette et økt behov for å sikre fysisk infrastruktur, som installasjoner og bygg. NSM påpeker også viktigheten av å redusere digitale sårbarheter der det er mulig.
• Bruk av "proxy-aktører": Statlige aktører benytter i økende grad såkalte "proxy-aktører" – personer eller organisasjoner uten formell tilknytning til myndighetene – til å utføre operasjoner på deres vegne. Dette gjør det vanskeligere å identifisere trusselaktører og øker behovet for årvåkenhet i næringslivet.
• Innsiderisiko: Kinesisk og russisk etterretning fortsetter å rekruttere personer i Norge, både gjennom digitale kanaler som LinkedIn og via fysiske tilnærminger. PST påpeker at personer med tilknytning til autoritære stater er særlig utsatt for rekrutteringsforsøk. Fremmed etterretning viser økende interesse for ugradert, sensitiv informasjon, noe som gjør stadig flere deler av næringslivet attraktive for statlige aktører. NSM undertrekker at det er viktig å fokusere på personellsikkerhet i hele ansettelsesforholdet for å redusere innsiderisikoen.
• Kinesisk industrispionasje: Årets trusselvurderinger slår fast at Kina forsøker å samle inn sensitiv informasjon fra næringslivet. Dette øker behovet for at norske virksomheter sikrer sine data som kan være ettertraktet av statlige trusselaktører.
• Kinesiske investeringer og oppkjøp: Etterretningstjenesten og PST advarer om at investeringer og oppkjøp er blant Kinas viktigste strategiske virkemidler. Kina har også som mål å gjøre vestlige land mer avhengige av kinesiske varer og innsatsfaktorer, blant annet gjennom å dominere viktige verdikjeder. Næringslivet bør derfor være oppmerksom på kinesiske oppkjøp og være bevist på at norske myndigheter kan vurdere flere selskaper som sikkerhetssensitive enn dem som formelt omfattes av dagens FDI-regelverk.
• Kinesisk statlig subsidiering: Etterretningstjenesten fremhever hvordan Kina subsidierer strategiske næringer, som batteri-, solcelle- og elbilindustrien, for å dominere globale verdikjeder. Norske selskaper som gjør seg avhengige av kinesiske leverandører kan dermed bli sårbare. Det er viktig å være klar over at private kinesiske aktører ofte har tette bånd til den kinesiske staten.
• Eiendom og infrastruktur: Russland og Kina bruker eiendomskjøp og investeringer som strategiske verktøy. Dette inkluderer oppkjøp av eiendom nær kritisk infrastruktur eller av militær betydning. Slike investeringer kan også gi kontroll over selskaper og verdikjeder, noe som kan skape avhengigheter eller brukes som pressmiddel. Næringslivet bør være oppmerksom på at kinesisk interesse i eiendom kan inngå i en bredere strategi for å oppnå makt og innflytelse.
• Anskaffelser: Deltakelse i anbud og anskaffelsesprosesser kan benyttes som metode for å få tilgang til sensitiv teknologi eller skjermingsverdig informasjon. Dette innebærer at nasjonal sikkerhet vil være en faktor i flere prosesser enn dem som i dag er sikkerhetsgraderte. NSM fremhever nødvendigheten av å gjøre gode risikovurderinger for å kunne iverksette relevante sikkerhetstiltak i anskaffelsesprosessen.
• Økonomisk virkemiddelbruk: Statlige aktører forsøker ofte å skjule sin involvering i økonomiske operasjoner ved å benytte kompliserte eierskapsstrukturer eller tredjeparter. Dette gjør det utfordrende å avdekke økonomisk virkemiddelbruk som kan true nasjonale sikkerhet. Et sentralt spørsmål fremover er hvordan myndighetene vil veilede næringslivet og offentlige aktører i å balansere sikkerhetshensyn mot kommersielle interesser og samfunnsoppdrag.

Lanseringen av årets trusselvurderinger har blitt en viktig begivenhet. De hemmelige tjenestene, som til vanlig opererer i det skjulte, benytter denne anledningen til å gi næringslivet og samfunnet innsikt i hvilke trusler som vil prege året. For virksomheter i næringslivet er disse vurderingene et sentralt verktøy for å forstå hvordan trusselbildet påvirker deres sektor, og hvilke sikkerhetstiltak som bør vurderes i drift og strategi.

Vi ser at stadig flere virksomheter bruker trussel- og risikovurderingene aktivt for å identifisere nødvendige sikkerhetstiltak – enten det gjelder personellsikkerhet, transaksjoner, anskaffelser eller andre virksomhetskritiske områder. Har din virksomhet vurdert hvordan årets trusselbilde påvirker dere? Ta gjerne kontakt for en strategisk gjennomgang av risikoer og mulige tiltak.