Denne våren har det kommet nye regler om åpenhet om menneskerettighetsforhold samt sanksjoner og restriktive tiltak. Regjeringen har også lagt frem sin årlige melding om eksport av forsvarsmateriell. Her forklarer vi hva dette betyr for din virksomhet.
Åpenhetsloven vedtatt av Stortinget
Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) ble vedtatt av Stortinget 10. juni 2021. Loven har ennå ikke trådt i kraft, men det forventes at ikrafttredelse vil fastsettes innen kort tid.
Loven inneholder bla. bestemmelser om følgende forhold:
- Plikt til å foreta aktsomhetsvurderinger. Dette innebærer blant annet at virksomheter må kartlegge og vurdere negative konsekvenser den har på grunnleggende menneskerettigheter og arbeidsforhold, jf. § 4. Videre må virksomheten iverksette tiltak for å stoppe, forebygge og begrense disse konsekvensene. Aktsomhetsvurderingene skal tilpasses virksomhetens art og størrelse.
- Offentlig redegjørelse for aktsomhetsvurderingen. Loven inneholder en plikt for virksomheter til å offentliggjøre en redegjørelse for aktsomhetsvurderingene som er gjort. Paragraf 5 lister opp en rekke minimumskrav til en slik redegjørelse.
- Rett til informasjon: Paragraf 6 gir "enhver" rett til informasjon fra en virksomhet om hvordan virksomheten håndterer faktiske og negative potensielle konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og arbeidsforhold. Ifølge loven omfatter denne retten både generell informasjon og informasjon knyttet til en særskilt vare eller tjeneste som virksomheten tilbyr.
Hvem gjelder loven for?
Loven gjelder for større virksomheter hjemmehørende i Norge, og som tilbyr varer og tjenester i eller utenfor Norge. Loven gjelder også for større utenlandske virksomheter som tilbyr varer og tjenester i Norge og som er skattepliktige til Norge, jf. § 2. Loven definerer "større virksomheter" som virksomheter som enten omfattes av regnskapsloven § 1-5, eller som oppfyller to av tre følgende vilkår: Salgsinntekt på 70 millioner kroner, balansesum på 35 millioner kroner og/eller har ansatt over 50 årsverk, jf. § 3.
Ved vurdering av om en virksomhet overstiger disse tersklene, skal konsernet vurderes som en enhet. Det betyr at inntekt, balanse og ansatte både hos mor- og datterselskaper skal tas med i beregningen. Ifølge lovens forarbeider tas datterselskap med i vurderingen uavhengig av om disse er registrert i eller utenfor Norge.
Håndheving
Forbrukertilsynet og Markedsrådet skal sikre at loven etterleves. Disse vil ha kompetanse til å fatte vedtak om forbud eller påbud, ilegge tvangsmulkt og overtredelsesgebyr, jf. § 11.
Hva betyr dette for din virksomhet?
Dersom din virksomhet faller innenfor lovens virkeområde, vil loven altså pålegge:
- At virksomheten utfører aktsomhetsvurderinger som oppfyller lovens krav'
- Virksomheten gir en årlig offentlig redegjørelse for disse vurderingene (bl.a. på nettsidene og i virksomhetens årsberetning)
- At virksomheten har rutiner for å gi innsyn til personer og andre som ber om informasjon om aktsomhetsvurderingene virksomheten er gjort
Hvor omfattende disse vurderingene må være, beror på en konkret helhetsvurdering av hvor stor risiko virksomheten har for negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
Flere virksomheter vil antakelig langt på vei oppfylle disse kravene gjennom nåværende compliance-rutiner. Vi anbefaler imidlertid å gjøre en gjennomgang av disse for å vurdere om det bør gjøres justeringer for å etterleve lovens krav fullt ut.
Nye forskrifter om sanksjoner har trådt i kraft
Den 11. mai vedtok regjeringen tre nye forskrifter om restriktive tiltak. Disse kommer etter at den nye sanksjonsloven trådte i kraft 16. april i år (nyhetsbrev finnes her). Med restriktive tiltak i disse forskriftene menes sanksjoner om reiserestriksjoner og økonomiske frystiltak som påbyr frysing av listeførtes økonomiske midler, og forbud mot å stille til rådighet eller gjøre tilgjengelig penger eller formuesgoder for vedkommende.
Nedenfor følger en kort redegjørelse av hvem som er sanksjonert i de nye forskriftene.
Forskrift om restriktive tiltak mot spredning og bruk av kjemiske våpen
Denne forskriften (FOR-2021-05-11-1456) gjenspeiler rådsforordning (EU) 2018/1542, og gir hjemmel til å rette restriktive tiltak mot den eller de som på ulike måter bidrar eller deltar i spredning og bruk av kjemiske våpen som definert i artikkel II i Kjemivåpenkonvensjonen (CWC).
Under denne forordningen har EU rettet sanksjoner mot personer og enheter fra blant annet Syria og Russland. Enhetene som har fått sanksjoner er statlige forskningssentre i de respektive landene (f. eks. The State Scientific Research Institute for Organic Chemistry and Technology).
Forskrift om restriktive tiltak mot cyberangrep
Denne forskriften (FOR-2021-05-11-1459) gjenspeiler rådsforordning (EU) 2019/796, og gir hjemmel til å rette restriktive tiltak mot den eller de som gjennomfører eller bidrar til å gjennomføre cyberangrep med betydelig virkning eller som forsøker å gjennomføre cyberangrep med potensiell betydelig virkning, og som truer Norge. I forordningen er cyberangrep definert som handlinger som omfatter ett eller flere av følgende elementer (jf. artikkel 1 nr. 3):
- tilgang til informasjonssystemer
- forstyrrelser av informasjonssystemer
- forstyrrelser av data eller dataavlytting
I tillegg må disse handlingene utøves uten tillatelse fra eier/rettighetshaver, eller i strid med lovgivning.
Under denne forordningen har EU rettet sanksjoner mot hackere og enheter fra Russland, Kina og Nord-Korea som har utført ulike cyberangrep. Enheter som har blitt gjenstand for sanksjoner er blant annet et utviklings- og teknologiselskap fra Kina og et militært teknologisenter fra Russland.
Forskrift om restriktive tiltak mot alvorlige menneskerettsbrudd og -overgrep
Denne forskriften (FOR-2021-05-11-1458) gjenspeiler rådsforordning (EU) 2020/1998 og gir hjemmel til å rette restriktive tiltak mot den eller de som bidrar eller deltar i overgrep mot eller brudd på menneskerettighetene.
Under denne forordningen har EU foreløpig rettet sanksjoner mot personer og enheter i Nord-Korea, Libya, Russland, Sør-Sudan, Eritrea og i Xinjiang i Kina.
Hva betyr dette for din virksomhet?
Med den nye sanksjonsloven har norsk regelverk fått lovhjemmel til å gjennomføre sanksjoner mot enheter som ikke er tilknyttet en spesiell bevegelse eller internasjonal konflikt. Dette betyr at regelverket i prinsippet kan ramme enkeltpersoner og enheter hvor som helst i verden. For norske virksomheter og compliance-ansvarlige kan dette innebære at også kunder og leverandører som befinner seg utenfor typisk "konfliktområder" også må screenes for sanksjoner.
Stortingsmelding om eksport av forsvarsmateriell
Fredag 11. juni 2021 la Regjeringen frem sin årlige melding om eksport av forsvarsmateriell. Her redegjør Regjeringen for omfanget av eksport av forsvarsmateriell i 2020, og hvilke politiske føringer som har vært lagt til grunn for kontroll av denne eksporten.
Meldingen viser hvilke varetyper som har blitt eksportert fra Norge i 2020, til hvilke land og hva verdien av varene er. Det fremgår at norsk eksport av våpen, ammunisjon og annet militært materiell har økt med 36 prosent sammenlignet med 2019, og at eksport av flerbruksvarer til militært bruk har økt med 21. prosent.
Hva betyr dette for din virksomhet?
Stortingsmeldingen er først og fremst et politisk dokument. Innholdet gir imidlertid noen overordnede signaler til omverdenen om hvilke vurderinger Utenriksdepartementet vil gjøre for å vurdere om eksportlisens vil innvilges eller ikke, og hvordan prosessen for disse vurderingene vil være.
Meldingen er ikke egnet til å vurdere om en konkret søknad vil bli innvilget eller ikke, men gir føringer som kan være til nytte for å vurdere generell risiko knyttet til eksport av forsvarsmateriell. For det første slår regjeringen fast at terskelen for å nekte eksportlisens fortsatt vil være lav. Videre gjennomgår departementet landklareringshistorikken som ligger til grunn for vurdering av om eksportlisens kan gis, og hvilke land hvor salg vil betinge en ny klareringsprosess. Dette kan potensielt innebære at eksport til land hvor den politiske situasjonen har endret seg betydelig vil kunne vurderes på en annen måte enn tidligere.
