Mars 2025: Siste nytt innen offentlige anskaffelser

Nyheter

Webinar: Statens standardavtaler (SSA) – Hvordan bruke dem riktig?

Statens standardavtaler (SSA) er ofte førstevalget ved IT-avtaler, men med 12 ulike avtaler som dekker forskjellige behov, kan det være utfordrende å velge riktig. Hvilken SSA passer best for ditt prosjekt, og hva bør du være spesielt oppmerksom på – enten du er oppdragsgiver eller leverandør?

I vårt webinar, 2. april klokken 09:00–09.30, ser vi nærmere på bruksområdene for de ulike SSA-avtalene og deler våre praktiske erfaringer med hva som fungerer best i IT-anskaffelser.

Lær mer om:

• Hvilke SSA-avtaler som passer til ulike typer prosjekter.
• Praktiske fallgruver og hva du bør være oppmerksom på i enkelte avtaler.
• Offentlige anskaffelser – hvordan SSA påvirker innkjøpsprosesser.
• Fordeler og begrensninger ved å bruke SSA i IT-avtaler.

Mer informasjon og påmelding her.

Ny veileder om seriøsitetskrav i offentlige anskaffelser

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) har lansert sin veileder om hvordan oppdragsgivere kan gå frem for å stille strengere krav til seriøsitet enn det anskaffelsesregelverket krever. Veilederen er hovedsakelig rettet mot kontraktsvilkår for tjeneste-, bygge- og anleggskontrakter som gjennomføres i Norge, og omfatter ikke varekontrakter.

Sentrale temaer i veilederen inkluderer:

Forutsigbarhet, konkurranse og likebehandling:

• Veilederen gir eksempler og utgangspunkt for vurdering av om de grunnleggende prinsippene forutsigbarhet, konkurranse og likebehandling er ivaretatt ved kravene som stilles. Oppdragsgiver må likevel foreta en konkret vurdering.

Tilknytning til kontraktsarbeidet:

• Veilederen skiller mellom krav som knytter seg til leverandørens generelle virksomhet (mangler tilknytning) og krav som gjelder kontraktsarbeidet (oppfyller tilknytningskravet).

Dokumentasjonskrav og personvern:

• Veilederen gir råd om hvordan dokumentasjonskrav kan oppfylle regelverket om personvern, og hva oppdragsgiver bør tenke på i den anledning.

Kontraktsoppfølging:

• Veilederen understreker viktigheten av grundig kontraktsoppfølging for å sikre at tilbyderne etterlever seriøsitetskravene.

Veilederen inneholder også en sjekkliste for å stille strengere seriøsitetskrav. Den fremstår som et nyttig oppslagsverktøy med eksempler og muligheter, men mesteparten av vurderingen er fremdeles overlatt til oppdragsgiver, som må tolke regelverket på lik linje med i dag.

Veilederen er tilgjengelig her.

"Kjøp, kjøp, kjøp" – En ny æra for forsvarsinvesteringer?

Den geopolitiske situasjonen i Europa er i radikal endring, og vi står overfor den største krisen i NATO-alliansens historie. Den økende usikkerheten har skapt et presserende behov for umiddelbare tiltak.

Nylig kunngjorde statsminister Jonas Gahr Støre at Norge inngår et forsvarssamarbeid med Danmark. Felles investeringer og mulighet for tettere industrisamarbeid ble presentert som konkrete tiltak.

Kunngjøringen kommer i etterkant av at Danmarks statsminister, Mette Fredriksen, informerte om at Danmark oppretter et eget fond for forsvarsinvesteringer, med en bevilgning på 50 milliarder danske kroner over de neste to årene. Under pressekonferansen hadde hun et klart budskap til forsvarssjefen: "Kjøp, kjøp, kjøp!" Fredriksen signaliserte også vilje til å omgå vanlige prosesser for å sikre en rask opprustning.

Så langt har Norges langtidsplan for Forsvaret lagt opp til en økning av forsvarsbudsjettet med 611 milliarder over 12 år. I en tid der grunnpilarene i norsk og europeisk sikkerhetspolitikk må bygges opp på nytt, står vi overfor en periode med raskere og mer omfattende endringer enn mange hadde forutsett for bare kort tid siden.

Behovet for raskere og mer effektiv levering får konsekvenser for næringslivet. Siden Forsvaret er vår mest sikkerhetssensitive sektor, må leverandører forvente strenge sikkerhetskrav. Dette inkluderer sikkerhet knyttet til leverandørpersonell, digital sikkerhet, fysisk sikkerhet og kontraktskrav.

Denne utviklingen markerer en ny æra for forsvarsinvesteringer, hvor både Norge og Danmark tar betydelige skritt for å styrke sin forsvarsevne og sikkerhet. Det blir spennende å følge med på hvordan disse tiltakene vil forme fremtiden for forsvarsindustrien og sikkerhetspolitikken i Europa.

Mer informasjon om forsvarssamarbeidet og de nye investeringene finner du på regjeringen.no.

Thommessen tilbyr unik rådgivning til leverandører i forsvarsindustrien ved å kombinere juridisk ekspertise med bred erfaring fra forsvarssektoren og dyp innsikt i næringsliv og nasjonal sikkerhet. Les mer her.

Vi trenger ikke nynorskkrav for å velge norske leverandører

Ønsket om å styrke nasjonale leverandører i offentlige anskaffelser har fått stadig mer oppmerksomhet. Et eksempel er forslaget som først ble omtalt i NRK om å sette nynorsk som språkkrav for bygging av Forsvarets nye fregatter; et kreativt tiltak for å sikre lokale verft bedre muligheter.

Men er slike grep nødvendige, eller gir dagens regelverk allerede rom for å ivareta norske aktører på en mer effektiv måte?

Les mer i vår artikkel i Teknisk Ukeblad.

Hva betyr årets trusselvurderinger for næringslivet?

Kinesisk industrispionasje, skjerpet innsiderisiko og strategiske oppkjøp – årets trusselvurderinger fra Etterretningstjenesten, PST og NSM bekrefter at trusselbildet fortsatt er alvorlig. Kinas økonomiske virkemiddelbruk får også særlig fokus i årets vurderinger. Her oppsummerer vi de viktigste funnene – og hva virksomheter bør være oppmerksomme på fremover.

Personvern i offentlige anskaffelser

I arbeidet med å realisere ambisjonen om å bli verdens mest digitaliserte land innen 2030, står Norge overfor en betydelig utfordring: hvordan sikre et robust personvern i offentlige anskaffelser? Dette er aktuelt både i de klassiske IT-anskaffelsene, som nytt lønnssystem, nytt regnskapsprogram eller nytt pasientjournalsystem, men også i innovasjonsprosjekter som modellbygging for reisemønster i kollektivtrafikk, helsefaglige forskningsprosjekter, innføring av kunstig intelligens i statistikk og analysearbeid, og bygging av nye offentlige bygg med såkalt “smarthusteknologi”. Oppdragsgivere og leverandører må samarbeide for å utvikle og implementere personvernvennlige løsninger som ivaretar innbyggernes rettigheter.

I denne artikkelen i Anbud365 utforsker vi kravene som stilles til begge parter, og hvordan en målrettet tilnærming til personvern kan bli en konkurransefordel i den digitale transformasjonen av offentlig sektor.

Samspillet mellom anskaffelses- og statsstøtteregelverket – Webinar

Vi ser stadig oppslag i media av tilfeller hvor EFTAs overvåkningsorgan (ESA) undersøker om en offentlig kontrakt innebærer ulovlig statsstøtte, og hvor leverandøren risikerer å måtte betale tilbake store beløp. Noen eksempler er:

• Bodø kommunes innkjøp av IKT-utstyr
• Kommunenes innskutte kapital i KLP
• Kompensasjon av Nettbuss for tjenester utenfor kontrakt

De fleste oppdragsgivere er bevisste på at direktetildelinger eller endringer kan utgjøre en ulovlig direkte anskaffelse som kan medføre en risiko for gebyr fra KOFA. Færre kjenner til at dette også kan utgjøre ulovlig statsstøtte. Videre er det gjerne få som reflekterer over at ulike former for økonomisk støtte, i enkelte tilfeller, vil kunne anses som en anskaffelse.

Ulovlig statsstøtte kan utløse en rekke konsekvenser, blant annet etterforskning fra ESA og krav om tilbakebetaling av støtten fra leverandøren. Det er derfor viktig for både oppdragsgivere og leverandører å være bevisst samspillet mellom anskaffelses- og statsstøtteregelverket.

Se vårt webinar som ble avholdt i samarbeid med Anbud365 her.

EUs Clean Industrial Deal lansert – nyheter for offentlige innkjøp og statsstøtte

EU har publisert sitt Clean Industrial Deal, en omfattende plan for å styrke konkurranseevnen til europeiske selskaper, sikre forsyningssikkerhet og nå klimamålene. Dette initiativet kommer som svar på Europas stagnerende økonomiske vekst og den geopolitiske situasjonen.

Hovedpunkter fra Clean Industrial Deal:

Anskaffelser:

• Bærekraftige industriløsninger: Anskaffelsesregelverket skal senke etableringsbarrierene for bærekraftige industriløsninger utviklet i EU.
• Industrial Decarbonisation Accelerator Act: Kommisjonen skal legge frem en lov som muliggjør utvidet bruk av kvalitative kriterier som bærekraft og forsyningssikkerhet i anskaffelser fra energiintensive sektorer.
• Langsiktig revisjon: Kommisjonen foreslår å revidere anskaffelsesregelverket for å hensynta bærekraft og forsyningssikkerhet i EU, forenkle anskaffelsesreglene og klargjøre samspillet med andre regelverk.

Statsstøtte:

• Forenkling av regelverket: Kommisjonen skal bidra til forenkling av statsstøtteregelverket innen juni 2025, inspirert av det midlertidige regelverket for statsstøtte under pandemien.
• Miljøtiltak: Nytt rammeverk for å forenkle bruk av statsstøtte knyttet til miljøtiltak.
• Standardiserte prosesser: Kommisjonen skal tilby standardiserte prosesser som demonstrerer at støtten er kompatibel med det indre markedet, og dermed redusere saksbehandlingstiden.
• Særegne støttetiltak: Tillate særegne støttetiltak for spesifikke teknologier, slik som sol, vindkraft og batterifabrikker.
• Revisjon av gruppeunntaket: Revidere det generelle gruppeunntaket (GBER) for å redusere byråkrati for virksomheter og medlemsland.
• Statlige garantier: Revidere Kommisjonens veiledning om statlige garantier, ettersom statlige garantier kan være et effektivt støttetiltak og mindre byrdefullt for det offentlige.

Konkurranserett:

• Veiledning for samarbeid: Kommisjonen uttaler at de er klar til å veilede virksomheter som ønsker å inngå samarbeid med konkurrenter knyttet til bærekraft, innovasjon og forsyningssikkerhet.
• Revisjon av fusjonskontroll: Kommisjonen vil revidere retningslinjene for fusjonskontroll for å sikre at effekten på pris for bærekraftige produkter og ren innovasjon, samt effektivitetsfordeler for bærekraft, blir bedre integrert i konkurranseanalysen.
• Hva betyr dette for norske selskaper? Gjennom EØS-avtalen vil Norge trolig følge EUs foreslåtte endringer. Vi håper Norge gjennomfører endringene raskt, slik at norsk næringsliv nyter godt av tiltakene og ikke blir hengende etter i Europa. Konkurransetilsynet har også uttrykt vilje til å veilede selskaper i bærekraftsamarbeid. Det blir spennende å se hvordan disse endringene vil påvirke innovasjon og forsyningssikkerhet i Europa.

For mer informasjon om Clean Industrial Deal, klikk her.

Nytt fra Domstolene

LH-2024-10855 mellom Consto Anlegg Nord AS og Kystverket sluppet inn i Høyesterett

Vi omtalte i vårt nyhetsbrev i november 2024 Hålogaland lagmannsretts dom i sak LH-2024-10855 mellom Consto Anlegg Nord AS og Kystverket.

Consto krevde erstatning for sin positive kontraktsinteresse, ettersom de mente at vinnende tilbyder, NCC, og NCCs tilbud skulle vært avvist fra konkurransen og at Consto dermed var rettmessig vinner. Saken gjaldt Kystverkets anbudskonkurranse for prosjektet "Hammerfest Ren Havn".

Consto mente at NCCs tilbud skulle vært avvist ettersom tilbudet inneholdt et vesentlig avvik, da de tilbød ICCP som katodisk beskyttelse i stedet for offeranoder. Lagmannsretten konkluderte med at avviket ikke var vesentlig, da både offeranoder og ICCP-systemer er likeverdige metoder for korrosjonsbeskyttelse, at det ikke var stilt et absolutt krav til offeranoder i anskaffelsesdokumentene, og at dette heller ikke fremstod som viktig for oppdragsgiver. Lagmannsretten var videre uenig i NCCs anførsel om at alle krav i teknisk beskrivelse basert på NS 3420 må forstås som absolutte, da dette må bero på en konkret vurdering av den enkelte post. Det forelå dermed ikke grunn til å avvise NCCs tilbud. Lagmannsrettens tilnærming innebærer at det etter anskaffelsesregelverket ikke foreligger presumpsjon for at krav i mengdebeskrivelsen i utførelsesentrepriser er å anse som absolutte, slik at eventuelle avvik fra denne dermed er vesentlige.

Videre mente Consto at NCC skulle vært avvist som følge av manglende oppfyllelse av kvalifikasjonskrav til erfaring. Consto hevdet at underleverandøren NCC støttet seg på for oppfyllelsen av kravet ikke hadde forpliktet seg til å støtte NCC på tilbudstidspunktet. Dette ble blant annet begrunnet i at forpliktelseserklæringen ble oversendt fra underleverandøren til NCC etter tilbudsfristens utløp. Retten fant at det ikke er et krav om at rådighet må dokumenteres ved en signert forpliktelseserklæring på tilbudstidspunktet, så lenge det fremgår av tilbudet at leverandøren har ment å støtte seg på underleverandøren, og at underleverandøren har ment å avgi slik støtte. Ettersom NCC hadde angitt i sitt ESPD-skjema at de støttet seg på underleverandøren, og underleverandøren også hadde inngitt eget ESPD-skjema i konkurransen, var kravet oppfylt. Lagmannsretten la seg følgelig på samme linje som KOFA har gjort i tidligere saker, hvor ESPD-skjema fra underleverandør gir grunnlag for ettersendelse av forpliktelseserklæring.

Consto anførte også at oppdragsgiver hadde foretatt ettersendinger og avklaringer etter tilbudstidspunktet i strid med avklaringsreglene i anskaffelsesforskriften § 23-5. Lagmannsretten utelukker ikke at det finnes en kvantitativ begrensing i adgangen til å ettersende dokumenter med grunnlag i likebehandlingsprinsippet i anskaffelsesloven § 4. Lagmannsretten kunne imidlertid ikke se at omfanget i den foreliggende saken medførte at NCC hadde fått en fordel i tilbudsfasen som er i strid med likebehandlingsprinsippet. Ettersendelsen var dermed i tråd med anskaffelsesregelverket.

På denne bakgrunn konkluderte lagmannsretten med at Kystverket ikke hadde brutt anskaffelsesregelverket ved gjennomføringen av konkurransen, og Consto ble ikke tilkjent erstatning.

Consto har anket spørsmålet om vesentlig avvik til Høyesterett, og Høyesteretts ankeutvalg har tillatt anken fremmet til behandling. Saken er berammet 20.–21 mai 2025.

Les mer om saken på lovdata.no.

EFTA-domstolens dom i sak E-14/24

EFTA-domstolen har avsagt en dom om bevistilgang til dokumenter som inneholder forretningshemmeligheter, basert på spørsmål fra Høyesterett. Høyesterett spurte om forretningshemmelighetsdirektivet pålegger nasjonale domstoler å foreta en interesseavveining når det gjelder tilgang til bevis, og om nasjonale domstoler må innhente og gjennomgå alle bevis som kan inneholde forretningshemmeligheter, jf. tvisteloven §§ 22-10 og 26-7 annet ledd.

I en sak mellom Elmetica og Confidee/Olsen ønsket Elmetica tilgang til et usladdet dokument som inneholder forretningshemmeligheter, men som de mener kan kaste lys over spørsmålet om Elmeticas vern av forretningshemmeligheter er krenket. Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett avviste begjæringen, og Høyesteretts ankeutvalg uttalte at retten har skjønnsmessig adgang til å kreve dokumentet utlevert.

EFTA-domstolen uttalte at nasjonale domstoler må foreta en interesseavveining når det gjelder tvister om tilgang til bevis, herunder med vekt på kravet til en rettferdig rettergang og vern av forretningshemmeligheter. Videre slo domstolen fast at nasjonale domstoler ikke har plikt til å innhente og vurdere omstridte bevis, men må ha adgang til å innhente dem og vurdere om de skal fremlegges hvis det er nødvendig for en forsvarlig vurdering. Dette må gjøres i samsvar med EØS-rettens prinsipper om effektiv rettsbeskyttelse.

EU-domstolen har i en tidligere sak (C-927/19) uttalt at domstoler i tvister om offentlige anskaffelser må foreta en full overprøving av om opplysninger er forretningshemmeligheter. Borgarting har i sak LB-2023-160071 tolket dette som at retten må gjøre en selvstendig vurdering av om opplysningene utgjør forretningshemmeligheter, og at den kan kreve dokumentene fremlagt hvis dette er nødvendig, men at retten kan vurdere om det er nødvendig for å kunne treffe en forsvarlig avgjørelse. I den aktuelle saken mente lagmannsretten at avgjørelsesgrunnlaget var forsvarlig uten usladdede dokumenter

Les mer om saken her.

AG Medina om forholdet mellom statsstøtte og anskaffelsesretten (C-59/23)

Sakens spørsmål er hvorvidt Kommisjonens avgjørelse som godkjente Ungarns statsstøtte til utbygging av atomreaktorer, var ugyldig ettersom Ungarn hadde tildelt utbyggings kontrakten direkte til et russisk selskap.

AG Medinas uttalelse fremhever at statsstøtte kan ikke ansees å være kompatibel med det indre markedet dersom resultatet vil medføre et brudd på andre traktats-bestemmelser. Kommisjonen må derfor hensynta potensielle brudd på annen EU-rett i kompatibilitetsvurderingen, hvis bruddet "arises from the economic activity financed from the aid or from its object as such or from aspects inextricably linked to the object of the aid," jf. avsnitt 33.

I denne saken var direktetildeling til det russiske selskapet en forutsetning for lånet som Russland hadde gitt til Ungarn for å bygge de nye reaktorene, som igjen muliggjorde Ungarns støtte til utbyggingen. AG Medina mente derfor at statsstøtten var uløselig tilknyttet direktetildelingen, med den konsekvens at Kommisjonens vedtak om kompatibel støtte var ugyldig.

Les mer om saken her.

Nytt fra KOFA

Miljøbestemmelse I – KOFA 2024/1422

UiB fikk medhold i at vilkårene for bruk av unntaksbestemmelsen i § 7-9 femte ledd var oppfylt, i en konkurranse om tjenesteavtale for porteføljeforvaltning og leveranse av elektrisk energi. KOFA vurderte først anskaffelsens art, og konkluderte med at dette var en tjenesteanskaffelse av porteføljeforvaltnings- og administrative tjenester. Videre beskriver KOFA at slike kjøp nevnes i veilederen til DFØ, og at de normalt vil ha et klimaavtrykk og en miljøbelastning som er «uvesentlig». Likevel, skriver KOFA, må oppdragsgiver foreta en konkret vurdering. I det foreliggende tilfelle fant KOFA at det var en uvesentlig klima- og miljøbelastning, ved at arbeidet for det meste var begrenset til rent kontorarbeid, og KOFA mente begrunnelsen inntatt i konkurransegrunnlaget var tilstrekkelig.

Les mer om saken her.

Miljøbestemmelse II – KOFA 2024/1935

Den Norske Kirke gjennomførte åpen tilbudskonkurranse i en anskaffelse underlagt FOA del I, og var klaget inn for å ikke ha vektet tildelingskriteriet "Miljø" med 30 prosent. I konkurransen hadde oppdragsgiver angitt tildelingskriteriene i prioritert rekkefølge, uten vekting. I evalueringen hadde oppdragsgiver likevel vektet tildelingskriteriene, hvorav miljø var vektet 10 prosent. Nemnda kunne ikke se at bestemmelsen i § 7-9 stilte krav til den etterfølgende vektingen av tildelingskriteriene i et tilfelle hvor oppdragsgiver hadde valgt å oppstille kriteriene i prioritert rekkefølge. Oppdragsgiver hadde dermed ikke brutt regelverket.

Les mer om saken her.

Innkjøp av kongelig sarkofag var ikke ulovlig direkte anskaffelse – KOFA 2024/1555

Det kongelige hoff anskaffet en sarkofag til HM Kongen og HM Dronningen til Akershus festning. Oppdraget ble ikke kunngjort, men ble tildelt Snøhetta ved arkitekt og formgiver Kjetil Thorsen. Klager mente innklagede hadde foretatt en ulovlig direkte anskaffelse.

Etter FOA § 13-4 første ledd bokstav b nr. 1 kan det gjøres unntak fra kravet til konkurranse og kunngjøring dersom det gjelder en ytelse som "bare en bestemt leverandør kan levere", fordi formålet er å skape eller anskaffe et "unikt kunstnerisk verk".

KOFA fant at hva som skal anses for å være et "kunstnerisk verk" favner svært vidt, og at sarkofagen, som skulle ha kunstnerisk og historisk verdi for ettertiden, var omfattet av dette. Videre uttalte KOFA at for å være "unikt" måtte kunstnerens identitet gjenspeiles i kunstverkets utforming. Spørsmålet var ikke hvorvidt andre kunstnere kunne levere en kongelig sarkofag, men hvilken kunstners særegne stil man ønsket å anskaffe – særlig i et tilfelle som dette hvor anskaffelsen har et særlig personlig preg. KOFA uttalte at valget av Thorsen "var altså basert på at det var hans formuttrykk og særegne stil som var ønskelig at sarkofagen skulle gjenspeile. Dette taler klart for at unntaksbestemmelsen kommer til anvendelse. Videre er sarkofagens funksjon å fungere som Kongeparets gravkiste. Dette innebærer et særlig behov for innklagede å fatte beslutninger basert på Kongeparets personlige preferanser. Etter klagenemndas syn er anskaffelse av sarkofag i kjernen av bestemmelsens formål og hva denne er ment å dekke." Det forelå dermed ikke en ulovlig direkte anskaffelse.

Les mer om saken her.

Evalueringsmodell – KOFA 2024/1458

Innklagede, Trøndelag fylkeskommune, hadde angitt i konkurransegrunnlaget at "Evaluering vil skje slik at beste tilbud, vurdert etter oppdragsgivers innkjøpsfaglige skjønn, vil gis beste score (10 poeng). Øvrige tilbud vil tildeles score etter relative avvik fra beste tilbud." Klager anførte at oppdragsgivers normalisering var i strid med forutberegnelighetsprinsippet når oppdragsgiver foretok normalisering av tilbydernes poengsummer etter en absolutt metode, selv om det het i konkurransegrunnlaget at score på kvalitet skal tildeles etter relative avvik fra beste tilbud. Klager mente derfor at den prosentvise forskjellen mellom tilbudene måtte ivaretas, noe en absolutt normalisering ikke gjør, ettersom sistnevnte bevarer poengforskjellen mellom tilbudene.

Etter summering av underkriteriene Oppdragsforståelse og Kompetanse oppnådde beste tilbud 9 poeng under kvalitet, og ikke 10 slik det var beskrevet i konkurransegrunnlaget. Oppdragsgiver valgte derfor å normalisere poengsummene, slik at beste tilbud oppnådde 10 poeng. Det første spørsmålet for KOFA var dermed om oppdragsgiver kunne, eller måtte, normalisere poengsummene.

KOFA uttalte at oppdragsgiver i et slikt tilfelle vil være forpliktet til å normalisere poengsummene for å overholde evalueringsmodellen som var beskrevet i konkurransegrunnlaget. Det neste spørsmålet var dermed hvilken normaliseringsmetode oppdragsgiver kunne benytte, og om uttalelsen i konkurransegrunnlaget var forpliktende også i dette henseende.

KOFA mente at ordet "relative" i konkurransegrunnlaget kun ga uttrykk for evalueringsmetoden, og ikke hvordan en eventuell normalisering skulle gjennomføres. Ettersom ordet "relativ" kun betyr at man skal se på noe i forhold til noe annet, kunne det heller ikke gi en alminnelig påpasselig tilbyder noen forventning om at det var den prosentmessige differansen som skulle ivaretas ved normalisering, fremfor den poengmessige differansen. Det siste spørsmålet KOFA måtte ta stilling til, var dermed om det var forutberegnelig å benytte en absolutt normaliseringsmetode, når dette ikke var angitt i konkurransegrunnlaget.

Med henvisning til at det grunnleggende kravet til valg av evalueringsmodell er at den må gi utslag som gjenspeiler de relevante forskjellene mellom tilbudene, og at hva som er relevante forskjeller i stor grad ligger innenfor oppdragsgivers innkjøpsfaglige skjønn, uttalte KOFA at en absolutt normalisering vil kunne ivareta denne relative forskjellen – forutsatt at oppdragsgiver tok utgangspunkt i poengdifferansen ved evalueringen av tilbudene. I et slikt tilfelle vil derimot ikke en prosentvis normalisering gi uttrykk for de relative forskjellene, ettersom dette vil forskyve poengdifferansen.

KOFA kom dermed til at oppdragsgivers normalisering ikke var i strid med regelverket, ettersom den ivaretok de relevante forskjellene mellom tilbudene.

Les mer om saken her.