Listing Act trer i kraft i EU – og snart i Norge

Torsdag 14. november 2024 ble det nye regelverket publisert i Official Journal, og flere av endringene trer i kraft i EU allerede 4. desember 2024. Senere gjennomføring i norsk rett vil være en konkurranseulempe for aktører i det norske verdipapirmarkedet.

Overordnet om Listing Act og ikrafttredelse

Listing Act er en regelverkspakke bestående av tre forordninger og direktiver:

• Forordning (EU) 2024/2809 endrer prospektforordningen, markedsmisbruksforordningen ("MAR") og verdipapirmarkedsforordningen ("MIFIR")
• Direktiv (EU) 2024/2811 endrer verdipapirmarkedsdirektivet ("MiFID II") og opphever noteringsdirektivet fra 2001.
• Direktiv (EU) 2024/2810 innfører nye regler om aksjeklasser for selskaper som søker opptak av sine aksjer til handel på handelsplattformer for små og mellomstore selskaper ("SMB vekstmarkeder").

De fleste endringene i prospektforordningen, MAR og MiFIR trer i kraft i EU første uken i desember 2024. Enkelte av endringene vil imidlertid tre i kraft på senere tidspunkt. Dette omtales nærmere nedenfor.

For direktivet som endrer MiFID II og opphever det tidligere noteringsdirektivet, har medlemsstatene frist på 18 måneder til å implementere endringsdirektivet. For direktivet som endrer aksjeklasser, er implementeringsfristen for medlemsstatene satt til 24 måneder.

I dette nyhetsbrevet omtaler vi kun endringene i MAR og prospektforordningene som er vedtatt i EU (se link til endringsforordningen her). Thommessen har fulgt regelverksprosessen tett. Kommisjonens forslag til endringer er omtalt i nyhetsbrev om prospektforordningen her og MAR her. Omtale om endringene som oppnådde politisk enighet omtalte vi i nyhetsbrev om prospektforordningen her og MAR her.

Nedenfor gjennomgår vi de viktigste endringene i prospektforordningen og MAR, i kronologisk rekkefølge basert på ikrafttredelsestidspunktene i EU. Særlig endringene i prospektforordningen er av stor praktisk betydning. En forsinket gjennomføring av endringene i norsk rett vil derfor være uheldig for aktører i det norske verdipapirmarkedet.

Sentrale endringer i Prospektforordningen

Prospektforordningen regulerer offentlige tilbud og notering av omsettelige verdipapirer på regulerte markeder, som Euronext Oslo Børs og Euronext Expand. Euronext Growth er ikke et regulert marked, men en multilateral handelsfasilitet. Noteringer på Euronext Growth faller derfor i utgangspunktet utenfor virkeområdet til Prospektforordningen. Endringene omfatter imidlertid et nytt unntak fra prospektplikten ved sekundærutstedelser, og dette vil være anvendelig for utstedere med verdipapirer som har vært notert på et SMB-vekstmarked i minst 18 måneder. Dette vil følgelig være relevant dersom Euronext Growth får status som et SMB-vekstmarked.

Nytt unntak fra prospektplikt ved sekundærutstedelser

Det vil ikke lenger være krav om tilbuds- eller noteringsprospekt ved sekundærutstedelser, dersom (i) de nye verdipapirene er fungible (ombyttbare) med verdipapirer som har vært notert på et regulert marked eller et SMB-vekstmarked de siste 18 månedene, (ii) tilbudet/noteringen ikke gjøres i forbindelse med en takeover (exchange offer, fusjon eller fisjon) og (iii) foretaket ikke er gjenstand for restrukturering eller konkurs.

Det eneste kravet ved slike tilbud og noteringer, er at det må utarbeides et forenklet dokument på maksimalt 11 sider som skal registreres hos tilsynsmyndigheten og publiseres på en relevant nettside. Det vil ikke være et krav om at tilsynsmyndigheten må godkjenne det forenklede dokumentet. Selve dokumentet skal i all hovedsak inneholde informasjon om navnet på utstederen, formålet med emisjonen/utstedelsen, risikofaktorer om utstederen, formalia om verdipapirene, beskrivelse av evt. utvanning, eventuelle tilbudsvilkår og en utvidet ansvarserklæring.

Dette er en vesentlig forenkling for utstederne som oppfyller kravene nevnt i (i)-(iii) ovenfor. Unntaket vil også kunne muliggjøre deltakelse fra flere investorer i emisjoner som ellers ville vært strukturert som rettede emisjoner mot noen få utvalgte investorer.

Unntaket ved sekundærutstedelser trer i kraft i EU 4. desember 2024.

20%-unntaket fra plikt til å utarbeide noteringsprospekt økes til 30% og utvides til å gjelde for tilbudsprospekt

Etter gjeldende regler er det et unntak fra plikten til å utarbeide noteringsprospekt ved opptak til handel av verdipapirer som er ombyttbare med allerede noterte verdipapirer på samme regulerte marked, forutsatt at slike verdipapirer utgjør mindre enn 20 prosent av de verdipapirer som allerede er tatt opp til handel. Grensen på 20 prosent beregnes løpende over en periode på 12 måneder.

Unntaket økes nå fra 20 prosent til 30 prosent. I tillegg vil unntaket ikke bare komme til anvendelse for noteringsprospekter, men også for tilbudsprospekter ved offentlige tilbud av verdipapirer. Dette er en betydelig endring som innebærer at det vil være mulig å gjennomføre offentlige tilbud på inntil 30 prosent av noterte verdipapirer til flere enn 150 personer, uten at det utløses noe krav om utarbeidelse av prospekt.

20%-unntaket økes til 30% i EU 4. desember 2024.

Beløpsterskelen for unntak fra plikten til å utarbeide tilbudsplikt og noteringsprospekt for kredittinstitusjoner som fortløpende utsteder obligasjoner, dobles fra EUR 75 millioner til EUR 150 millioner

Etter gjeldende regler er gjeldsinstrumenter som utstedes fortløpende eller gjentatte ganger av en kredittinstitusjon, unntatt fra plikten til å utarbeide både tilbudsprospekt og noteringsprospekt såfremt det samlede aggregerte vederlaget i EØS for de tilbudte verdipapirene er mindre enn EUR 75 millioner per kredittinstitusjon, beregnet over en periode på tolv måneder. Videre forutsetter unntaket at gjeldsinstrumentene ikke er subordinerte, konvertible eller ombyttelige, og de kan ikke gi rett til å tegne eller erverve andre typer verdipapirer eller være knyttet til et derivat.

Som følge av COVID 19-pandemien ble terskelen midlertidig økt til EUR 150 millioner. Dette blir nå den permanente terskelen.

Beløpsterskelen heves i EU fra og med 4. desember 2024.

Lengre frist for å trekke aksept ved prospekter uten endelige kurs og/eller volum

Dersom endelig salgskurs og/eller antall verdipapirer som skal tilbys offentligheten, enten uttrykt i antall verdipapirer eller som et samlet nominelt beløp, ikke kan inngå i prospektet, kan investorer etter gjeldende rett tilbakekalle sin kan aksept av kjøp eller tegning av verdipapirer i minst to virkedager etter at endelig salgskurs og/eller antall verdipapirer som skal tilbys offentligheten er fastsatt. Denne fristen utvides nå til tre virkedager.

Endringen trer i kraft i EU fra og med 4. desember 2024.

Reduksjon av minste tilbudsperiode fra seks til tre virkedager

For aksjer som skal tas opp til notering for første gang, krever gjeldende rett at noteringsprospektet offentliggjøres senest seks virkedager før utløpet av tilbudsperioden. Minimum tilbudsperiode reduseres nå fra seks til tre virkedager.

Endringen trer i kraft i EU fra og med 4. desember 2024.

Lengre frist for å tilbakekalle tegninger ved utarbeidelse av tilleggsprospekt

Inntreden av vesentlige forhold som nødvendiggjør et tilleggsprospekt, utløser etter gjeldende regelverk en rett for investorer til å trekke avgitte tegninger innen to virkedager etter offentliggjøringen av tilleggsprospektet. Denne fristen utvides nå til tre virkedager.

Videre er finansielle mellomledd etter gjeldende rett pålagt å opplyse investorene om at det er offentliggjort et tillegg samme dag som tillegget offentliggjøres. Denne fristen utvides nå fra samme dag til slutten av påfølgende virkedag.

Endringen trer i kraft i EU fra og med 4. desember 2024.

Introduksjon av "Follow-on"-prospekt som erstatning for både "forenklet prospekt for sekundærutstedelser" og "gjenopprettingsprospekt"

Gjeldende regler inneholder et forenklet prospektregime ved sekundærutstedelser i utstedere som har hatt noterte verdipapirer de siste 18 månedene. I tillegg ble det innført et eget regime for såkalte gjenopprettingsprospekter i forbindelse med COVID-19. Sistnevnte regime utløp 31. desember 2022.

De to regimene erstattes nå i sin helhet av en ny form for "Follow-on"-prospekt. Et Follow-on-prospekt er et alternativ ved tilbud eller notering av instrumenter som er utstedt av en utsteder med instrumenter som har vært notert på et regulert marked eller et SMB-vekstmarked i minst 18 måneder. Utstedere som kun har hatt notert gjeld, kan imidlertid ikke benytte seg av et Follow-on-prospekt ved notering av sine aksjer på et regulert marked.

Det oppstilles krav om at et Follow-on-prospekt ikke overstiger 50 sider. I tillegg innføres det også forenklede innholdskrav og en forpliktelse for prospektmyndigheten til å gjennomgå førsteutkastet til prospekt på 7 virkedager.

I praksis vil Follow-on-prospekt være relevant for etablerte utstedere, men som ikke oppfyller ett eller flere av vilkårene som gjelder for å anvende det nye unntaket fra prospektplikt ved sekundærutstedelser. Disse vilkårene er omtalt innledningsvis i dette nyhetsbrevet.

Reglene relatert til Follow-on-prospekt vil tre i kraft i EU 5. mars 2026.

Introduksjon av "growth"-prospekt som erstatning fra eu-vekstprospekt

Etter gjeldende rett kan SMBer på visse vilkår benytte seg av et EU-vekstprospekt med forenklede innholdskrav. Gjeldende form for EU-vekstprospektet erstattes med en ny form for "Growth"-prospekt. Dette kan benyttes av utstedere som skal gjøre et offentlig tilbud av verdipapirer, og som ikke har noterte verdipapirer fra før. Mer konkret kan Growth-prospekter utarbeides av SMBer, utstedere som er eller skal noteres på et SMB-vekstmarked, utstedere med under 500 ansatte som ikke er notert på noen multilateral handelsfasilitet og som ikke gjør tilbud over EUR 50 millioner over en rullerende 12-månedersperiode, samt tilbydere av verdipapirer i annenhåndsmarkedet som opprinnelig ble utstedt av en SMB eller et selskap som er notert på et SMB-vektsmarked.

Det stilles krav om at prospektet ikke overstiger 75 sider.

Reglene relatert til Growth-prospekt vil tre i kraft i EU 5. mars 2026.

Tersekelen for krav til eøs-prospekt ved offentlige tilbud økes fra eur 8 millioner til eur 12 millioner, med mulighet for nasjonale myndigheter til å redusere terskelen til eur 5 millioner

Etter dagens prospektregelverk er det adgang til å utarbeide et nokså enkelt nasjonalt prospekt i stedet for et EØS-prospekt for offentlige tilbud under EUR 8 millioner. For tilbud under EUR 1 million er det heller ikke krav om nasjonalt prospekt.

Etter de nye reglene er den nedre grensen for utarbeidelse av EØS-prospekt ved offentlige tilbud i utgangspunktet satt til EUR 12 millioner per utsteder over en rullerende 12 måneders periode, men med mulighet for nasjonale myndigheter til å redusere terskelen til EUR 5 millioner. Til forskjell fra gjeldende prospektregler, kan ikke nasjonale myndigheter velge andre terskler enn EUR 12 eller 5 millioner. Det er usikkert om norske myndigheter vil sette terskelen for EØS-prospekt på EUR 12 eller 5 millioner.

Det vil fortsatt være anledning til å ha regler om nasjonale prospekter for tilbud under den valgte terskelen, men det innføres regler om at innholdskravene til slike nasjonale prospekter ikke kan være mer omfattende enn det som kreves for sammendraget i et EØS-prospekt. Det understrekes at denne restriksjonen kun gjelder ved offentlige tilbud og ikke ved notering. Euronext Growth og andre multilaterale handelsfasiliteter vil dermed fortsatt kunne fastsette innholdskravene for opptaksdokumenter på egne markedsplasser.

Reglene tilknyttet terskelendringen trer i kraft i EU 5. juni 2026.

Enklere med universelle registreringsdokumenter

Et prospekt består normalt av et registreringsdokument, et verdipapirdokument og, eventuelt, et sammendrag. Etter gjeldende regler kan utstedere med noterte verdipapirer på et regulert marked eller en multilateral handelsfasilitet utarbeide et registreringsdokument i form av et universelt registreringsdokument hvert regnskapsår som beskriver selskapets organisasjon og virksomhet, uten å måtte utarbeide et registreringsdokument ved offentlige tilbud eller noteringer.

Etter gjeldende rett vil utstedere som velger å utarbeide et universelt registreringsdokument hvert regnskapsår, oversende dette til tilsynsmyndighetene for forhåndsgodkjenning, men slik at for utstedere som har fått et universelt registreringsdokument godkjent i to regnskapsår på rad, kan senere universelle registreringsdokumenter inngis til tilsynsmyndighetene uten forhåndsgodkjenning.

Etter de nye reglene holder det at det universelle registreringsdokumentet blir godkjent én gang, uten at påfølgende universelle registreringsdokumenter underlegges en særskilt godkjennelsesvurdering av tilsynsmyndighetene.

Reglene relatert til universelle registreringsdokumenter trer i kraft i EU 5. juni 2026.

Ytterligere standardisering av prospekter og risikofaktorer

Det innføres en absolutt grense på 300 sider for prospekter som vedrører aksjer, uten at man skal medregne informasjon som er inntatt ved referanse eller tilleggsinformasjon for selskap med kompleks finansiell historie. I tillegg vil det komme utfyllende regler som detaljregulerer format, fontstørrelse og tilsvarende. Kravene vil ikke gjelde for noteringsprospekter som utarbeides samtidig som et tilbudsdokument utarbeides i henhold til lovgivningen eller praksis i et tredjeland, f. eks. et omfattende tilbudsdokument i USA, slik at utstederne skal kunne gjenbruke så mye som mulig i prospektet.

Etter regelendringen skal det utarbeides utfyllende regler som stiller krav til redegjørelse for aksjeutstederes bærekraftsrapportering og for om obligasjoner som tilbys eller noteres markedsføres for å ta hensyn til ESG-faktorer. Videre vil det stilles særskilte krav til såkalte European Green Bonds, dvs. grønne obligasjoner og sustainability-linked-obligasjoner, samt til utstedere av aksjer som er underlagt EUs taksonomiforordning.

Sammendraget i prospektet standardiseres ytterligere ved at det blant annet bestemmes at innholdskravene skal besvares i samme rekkefølge som nevnt i prospektforordningen. Videre åpnes det for at sammendraget kan økes med 3 sider dersom instrumentet har to eller flere garantister.

Regelendringen medfører også at det inntas en eksplisitt bestemmelse i prospektforordningen om at et prospekt ikke må inneholde risikofaktorer som er generelle, men at hver faktor må være spesifikk for utstederen eller dennes instrumenter. Det oppstilles videre krav til vurderingen av den enkelte risikofaktor, herunder vesentlighet og sannsynlighet for inntreden.

Reglene relatert til standardisering av prospekter og risikofaktorer trer i kraft i EU 5. juni 2026.

Sentrale endringer i Markedsmisbruksforordningen

Markedsmisbruksforordningen regulerer markedsatferd i verdipapirmarkedet, herunder hvordan utstedere, mellommenn og investorer skal forholde seg ved transaksjoner i aksjer, obligasjoner og andre finansielle instrumenter som omsettes på regulerte markeder, multilaterale handelsfasiliteter eller organiserte handelsfasiliteter. Atferdsreglene kommer også til anvendelse i relasjon til unoterte instrumenter hvis verdi avhenger av, eller har innvirkning på, verdien av et instrument som er tatt opp til handel på en av de nevnte markedsplassene.

Definisjonen av innsideinformasjon presiseres noe

I gjeldende definisjon av innsideinformasjon presiseres det at begrepet også omfatter presise og kurssensitive opplysninger som en kunde deler med en person som har til oppgave å utføre ordrer i finansielle instrumenter på vegne av kunden, og som gjelder kundens ordrer i finansielle instrumenter som ennå ikke er utført.

Fra et norskrettslig perspektiv er dette nokså selvsagt, men MAR endres nå for å presisere at innsideinformasjon omfatter enhver informasjon som enhver person har om en kurssensitiv og ikke-offentlig kundeordre.

Endringen trer i kraft i EU 4. desember 2024.

Markedssonderingsregimet gjøres delvis frivillig, både med og uten formidling av innsideinformasjon

MAR oppstiller plikter for den som gjennomfører en markedssondering. Det eksisterer et regime for markedssonderinger som innebærer formidling av innsideinformasjon, og et mer forenklet regime dersom innsideinformasjon ikke deles. I begge tilfeller er det imidlertid påkrevet å følge prosedyrene som fremgår av MAR.

Det gjøres flere endringer i regimet for markedssonderinger.

For det første presiseres det i definisjonen av markedssonderinger at regimet omfatter enhver formidling av opplysninger til en eller flere potensielle investorer for å vurdere interessen hos den eller de potensielle investorene for en mulig transaksjon og vilkårene for den, uavhengig av om transaksjonen skal offentliggjøres. Gjeldende ordlyd kan forstås som at det kun er sonderinger i forkant av en transaksjon som skal annonseres, som omfattes av regimet.

For det andre gjøres det klart at den mest byrdefulle delen av markedssonderingsregimet, dvs. å følge det faste manuset for informasjonsdeling før samtykke mottas og informasjon om transaksjonen deles med investoren, er frivillig. Dersom manuset følges vil imidlertid den som gjennomfører sonderingen få en "safe harbour" fra anklager om brudd på forbudet mot ulovlig deling av innsideinformasjon.

For det tredje, og i forlengelse av at manuset gjøres frivillig, presiseres det at enhver som gjennomfører en markedssondering fortsatt er forpliktet til å (i) vurdere og dokumentere om enhver opplysning i sonderingen utgjør innsideinformasjon og (ii) orientere deltakerne i sonderingen så snart eventuell innsideinformasjon som er delt i sonderingen opphører å være innsideinformasjon, og kunne dokumentere dette på forespørsel fra tilsynsmyndighetene. Det presiseres imidlertid at slik notifikasjon til deltakerne ikke er nødvendig dersom innsideinformasjonen er offentliggjort ved børsmelding eller på annen måte.

Endringen trer i kraft i EU 4. desember 2024.

Terskelen for primærinnsiderhandler heves til minst eur 10 000 per kalenderår

Etter gjeldende rett må primærinnsidere og deres nærstående rapportere transaksjoner i utsteders instrumenter så snart de har gjennomført transaksjoner for minst EUR 5 000 i et kalenderår. Nasjonale myndigheter kan etter gjeldende rett heve denne terskelen til EUR 20 000, noe Norge ikke har gjort.

Etter de nye reglene vil utgangspunktet for terskelen være EUR 20 000, med mulighet for nasjonale myndigheter til å senke terskelen til EUR 10 000 eller heve terskelen til EUR 50 000. Primærinnsiderhandler får gjerne nokså stor oppmerksomhet i Norge. Dette i kombinasjon med at vi ikke hadde noen terskel før innføringen av MAR i mars 2021, gjør at det er nærliggende å tro at norske myndigheter vil senke minsteterskelen til EUR 10 000. Sammenlignet med dagens situasjon i Norge vil dette uansett være en dobling av transaksjonsvolumet som primærinnsidere og nærstående kan foreta uten meldeplikt.

Endringen trer i kraft i EU 4. desember 2024.

Adgang for primærinnsidere til å gjennomføre flere typer av transaksjoner i røde perioder

Etter gjeldende rett kan ikke primærinnsidere gjennomføre transaksjoner i perioden 30 kalenderdager før publisering av pålagte finansielle rapporter, normalt halvårsrapporten og fjerdekvartalsrapporten. Det er begrenset med unntak fra dette forbudet etter gjeldende rett.

Lovgiver anerkjenner at gjeldende forbud er for strengt, og at det må åpnes opp for at flere transaksjoner kan gjennomføres av primærinnsidere i rød periode.

Det presiseres blant annet at dagens unntak for salg ved ekstraordinære finansielle problemer også skal omfatte andre instrumenter enn aksjer, f.eks. obligasjoner eller tegningsretter. Videre presiseres det at dagens unntak for enkelte aksjespareprogrammer også skal gjelde for andre finansielle instrumenter, f.eks. opsjoner på aksjer eller syntetiske aksjer.

Endelig innføres det helt nye og etterlengtede unntak fra de røde periodene for transaksjoner eller transaksjonsaktiviteter som ikke involverer noen aktiv investeringsbeslutning av primærinnsideren, slik som mottak av arv og gaver, transaksjoner som kun er en konsekvens av eksterne faktorer (f.eks. 'corporate actions') eller forhold som besluttes av en tredjepart (f.eks. forvalter som handler under et diskresjonært mandat) og transaksjoner som kun er en normal utøvelse av en forhåndsavtalt forpliktelse (f.eks. slik som normal utøvelse av ulike former for opsjoner som er avtalt utenfor en rød periode). De nøyaktige grensene for de unntakene fra røde perioder vil utformes nærmere i kommisjonsforordninger.

Endringen trer i kraft i EU 4. desember 2024.

Forenklede rapportingsforpliktelser ved tilbakekjøp av egne aksjer

Utsteders tilbakekjøp av egne aksjer har en iboende risiko for å utgjøre markedsmanipulasjon og innsidehandel. Dersom de frivillige prosedyrene i MAR følges, får imidlertid utstederen en "safe harbour" fra potensielle brudd på reglene om markedsmisbruk.

Etter gjeldende rett er det i utgangspunktet et krav om å sende en ukentlig transaksjonsrapport på aggregert og individuelt nivå over alle transaksjoner til samtlige kompetente myndigheter for handelsplassene der aksjene er tatt opp til handel eller omsettes. I praksis er hele hovedlisten til Oslo børs tatt opp på flere titalls multilaterale handelsplasser rundt om i Europa, og hver kompetent myndighet for disse markedsplassene skal etter gjeldende rett motta den ukentlige transaksjonsrapporten.

Gjeldende rapporteringsforpliktelser er unødvendig omfattende, og det gjøres derfor endringer i safe harbour-reglene som medfører at det kun skal sendes transaksjonsrapport til kompetent myndighet for markedsplassen hvor aksjen har høyest likviditet, og at den påfølgende offentliggjøringen kun skal angi transaksjonene på aggregert nivå, uten behov for å angi hver enkelt transaksjon som er gjennomført de siste syv handelsdagene. Videre er det kompetent myndighet for markedsplassen hvor aksjen har høyest likviditet, som skal videresende den ukentlige rapporten til andre kompetente myndigheter, men kun på forespørsel.

Endringen trer i kraft i EU 4. desember 2024.

Innsnevring av utsteders informasjonsplikt om innsiderinformasjon i stegvise prosesser

Utstedere av aksjer, obligasjoner eller andre finansielle instrumenter som er tatt opp til handel på en regulert markedsplass, har som utgangspunkt en plikt til å offentliggjøre innsideinformasjon som vedrører dem umiddelbart. Innsideinformasjonen kan omhandle inntrufne eller fremtidige begivenheter. Disse begivenhetene kan både være det endelige utfallet av en prosess, for eksempel enighet om en fusjon, eller et mellomliggende trinn i en prosess bestående av flere trinn, som en selskapsbeslutning om å fremforhandle en fusjonsavtale.

MAR endres nå slik at en utsteder ikke vil ha informasjonsplikt om mellomliggende trinn i en prosess bestående av flere trinn hvor trinnene er forbundet med en endelig begivenhet. I slike prosesser vil kun den endelige begivenheten være informasjonspliktig, men utsteder er fortsatt forpliktet til å sørge for at mellomliggende begivenheter behandles konfidensielt, og at det føres innsideliste. Formålet med endringen er blant annet å forhindre at investorer treffer investeringsbeslutninger basert på nokså usikker og tidlig-fase informasjon om en større prosess, slik som pågående intensjoner eller forhandlinger. Det skal for eksempel ikke være informasjonsplikt om fusjonsforhandlinger før utsteder har godkjent fusjonsavtalen.

Kommisjonen gis kompetanse til å vedta en kommisjonsforordning med en ikke-uttømmende liste over hva som menes med trinnvise steg i en prosess som leder frem mot et endelig resultat.

Innsnevringen av utsteders informasjonsplikt om innsideinformasjon i stegvise prosesser trer i kraft i EU 5. juni 2026.

Justerte vilkår for å beslutte utsatt offentliggjøring av innsiderinformasjon

Utstedere har etter gjeldende rett anledning til å beslutte utsatt offentliggjøring av innsideinformasjon dersom offentliggjøring er egnet til å skade de legitime interessene til utstederen, utstederen er i stand til å sikre at opplysningene forblir konfidensielle, og utsatt offentliggjøring ikke er egnet til å villede allmennheten.

Det sistnevnte vilkåret om at utsettelsen ikke må være egnet til å villede allmennheten, har skapt noe usikkerhet i praksis ettersom det kan hevdes at enhver tilbakeholdelse av innsideinformasjon i prinsippet kan tenkes å være villedende overfor markedet.

Ordlyden om at opplysningen ikke må være villedende, erstattes nå av et krav om at opplysningen ikke må være i strid med den siste kommunikasjonen utstederen har gitt vedrørende temaet som innsideinformasjonen vedrører. Kommisjonen gis kompetanse til å vedta en kommisjonsforordning med nærmere veiledning om grensene for når en opplysning er i kontrast med tidligere kommuniserte opplysninger til markedet.

Videre presiseres det at manglende offentliggjøring av informasjon om mellomliggende trinn i en prosess ikke nødvendiggjør noen notifikasjon om utsatt offentliggjøring etter offentliggjøring av den endelige begivenheten.

Selv om det ikke skal være informasjonsplikt om mellomliggende trinn i en lengre prosess, erkjenner lovgiver at det vil kunne oppstå lekkasjeproblemer i slike prosesser. Det presiseres derfor at utstedere, på lik linje med informasjon som er gjenstand for utsatt offentliggjøring, må offentliggjøre slike mellomliggende trinn som utgjør innsideinformasjon dersom det er rimelig grunn til å anta at en lekkasje har funnet sted.

Regelendringene knyttet til utsatt offentliggjøring av innsideinformasjon trer i kraft i EU 5. juni 2026.

Veien videre

Prospektforordningen ble gjennomført i norsk rett 21. juli 2019, og MAR ble gjennomført i norsk rett 1. mars 2021. Formålet med endringene i de to regelverkene er i all hovedsak å forenkle kravene for aktører i verdipapirmarkedet, både før og etter notering. Ikrafttredelsestidspunktene i EU er nå klare. Endringene gjennomføres i EU ved en endringsforordning. Denne endringsforordningen vil være EØS-relevant og inntas i EØS-avtalen, med tilhørende krav om gjennomføring i norsk rett. Det er som nevnt innledningsvis uheldig om de norske prospekt- og markedsatferdsreglene avviker fra reguleringen i EU, og vi antar derfor at norske myndigheter vil etterstrebe en rask gjennomføring av endringene i norsk rett etter gjennomføring i EU.