Bygging av solkraftanlegg er konsesjonspliktig etter energiloven dersom utbygger eller det lokale nettselskapet må etablere høyspenningsanlegg (spenning over 1 kV) for å få kraften ut på nettet. Det kreves også konsesjon dersom eier av anlegget ønsker å etablere lavspenningsledninger til nabobygg for salg av kraft. Vi oppsummerer de ulike trinnene i konsesjonsprosessen slik den er i dag.
Anleggene som hittil har blitt utbygd i Norge har vært under grensene for konsesjonsplikt, og har derfor vært konsesjonsfrie. I mai 2022 gav imidlertid NVE konsesjon til det første solkraftanlegget i Norge. Furuseth solkraftverk er det første landbaserte solkraftverket i Norge og skal anlegges i Stor-Elvdal kommune i Innlandet fylke. Kraftverket har fått konsesjon til å produsere strøm tilsvarende forbruket til over 300 husstander, om lag 6,4 GWh.
Under følger en oppsummering av de ulike trinnene i konsesjonsprosessen slik den er i dag. NVEs veiledning kan leses i sin helhet her.
- Prosjektutvikling før søknad: Før konsesjonssøknad sendes til NVE er det viktig at grunneierforhold er avklart. Tiltakshaver må blant annet ha sikret seg nødvendige grunneierrettigheter til prosjektområdet. Tiltakshaver bør også tidlig ta kontakt med lokale og andre aktuelle myndigheter, slik som kommunen, Fylkeskommunen og Statsforvalteren. Selv om anleggskonsesjon etter energiloven ofte anses som en form for rammetillatelse for kraftverket, vil tiltaket samtidig kunne kreve tillatelser etter annet regelverk i tillegg til avklaringer med kommunale planer.
Myndighetene har per i dag ikke vedtatt krav om at utvikler skal utarbeide en melding med forslag til utredningsprogram for solkraft, slik det eksempelvis er for vannkraft og vindkraft. NVE anbefaler likevel at slik melding utarbeides og innsendes ved større solprosjekter i utmark. En slik melding skal blant annet inneholde en beskrivelse av hva som skal bygges, en kortfattet beskrivelse av de forventede konsekvensene av utbyggingen og et utkast til utredningsprogram. Erfaringsmessig vil tidlig involvering av grunneiere, myndigheter og lokale beslutningstakere bidra til mer effektive prosesser og økt kvalitet og relevans på konsekvensutredningene. - Søknad og konsekvensutredning: Før innsending av konsesjonssøknad må tiltakshaver sørge for at det er gjennomført konsekvensutredninger i henhold til konsekvensutredningsforskriften. Utredningen skal vise alle konsekvenser tiltaket har for miljø og samfunn. Både positive og negative virkninger ved tiltaket skal beskrives.
Konsekvensutredningen skal vedlegges konsesjonssøknaden. Videre bør søknaden inneholde en beskrivelse av det foreslåtte tiltaket, inkludert hvordan eventuelle negative konsekvenser kan avbøtes. - Høring av søknad: Etter at søknaden er mottatt vil NVE sende søknaden på høring til relevante høringsinstanser. Søknaden vil også offentliggjøres i lokale aviser slik at interesseorganisasjoner og allmennheten for øvrig kan komme med innspill. I noen tilfeller kan det være aktuelt å gjennomføre folkemøter.
Hvis det i løpet av høringen blir klart at kunnskapsgrunnlaget ikke er tilstrekkelig, kan NVE be tiltakshaver om tilleggsutredninger eller supplerende opplysninger. - NVEs vurderinger og vedtak: NVE vil deretter behandle søknaden på bakgrunn av søknaden, konsekvensutredningene, høringsuttalelser og deres egen fagkompetanse på solkraft. Resultatet av NVEs behandling kan ende med at det gis konsesjon til å bygge solkraft, eller at søknaden blir avslått. I anleggskonsesjonen fastsettes det nærmere vilkår for tillatelsen. Ytterligere detaljer fastsettes i detaljplanen.
- Klagebehandling: Alle med rettslig klageinteresse kan påklage NVEs vedtak til Olje- og energidepartementet (OED) for endelig avgjørelse.
- Vilkår, oppfølging og tilsyn: Tiltakshaver må utarbeide en detaljplan for anlegget, som skal beskrive den endelige utbyggingsløsningen for solkraftverket, alle arealinngrepene og hvordan landskap og miljø skal ivaretas i anleggs- og driftsfasen. Detaljplanen må godkjennes før anleggsarbeidene kan starte.
NVE vil i anleggs- og driftsfasen føre tilsyn med om vilkårene overholdes.
I tillegg til anleggskonsesjon og godkjent detaljplan, er det også nødvendig å avklare forholdet til kommunale planer, nettilknytning og eventuelt innhenting av andre offentlige tillatelser. Videre må tiltakshaver sikre seg nødvendige privatrettslige rettigheter før utbyggingen kan begynne. Særlig viktig er rett til bruk av landområder. Dersom det ikke lar seg gjøre å inngå avtaler med alle berørte grunneiere må rettigheter eksproprieres, og det må holdes rettslig skjønn for utmåling av erstatning.
Ta gjerne kontakt med oss dersom du vil vite mer om hvordan vi jobber med solenergi og mulighetene i dette markedet.
Spotlight
Fornybare energiprosjekter mot 2030
Norge er avhengig av mer fornybar energi om vi skal lykkes med det grønne skiftet og nå målet om å redusere utslippene av klimagasser med 55 prosent innen 2030. Her kan du bli bedre kjent med hvordan vi jobber for å realisere fornybare energiprosjekter for fremtiden.
Les mer
