Hans Ola Hevrøy
Da jusstudent Marthe Emilie Hansen mistet synet for to år siden, var hun usikker på om hun kunne fortsette å studere, og om det var plass til henne som trainee i privat sektor. To år senere er hun midt i et traineeopphold hos Thommessen og DNB, og ønsker å dele sine tips til både medstudenter og arbeidsgivere.
Marthe har akkurat fullført fem uker som bærekrafttrainee i Thommessen, og på nyåret venter fem nye uker hos DNB.
– Jeg har storkost meg! Arbeidsoppgavene har vært spennende, og jeg har fått en rekke faglige utfordringer som har fått tiden til å fly. I tillegg har jeg vært veldig heldig med kollegaer som har vært faglig dyktige og ikke minst veldig hyggelige, forteller Marthe, som tidligere synes det virket usannsynlig at hun noen gang skulle være trainee i et advokatfirma.
– Da jeg mistet synet for to år siden, var det mange spørsmål som meldte seg. Hva betyr det for fremtiden? Kan jeg fortsette å studere? Kan jeg jobbe? Jeg var usikker, sier Marthe.
Utfordret egne fordommer
Marthe ønsket å finne svar fra noen som var i samme situasjon som seg selv, og kontaktet Lotte Tvedt. Hun jobber i Regjeringsadvokaten, og har tidligere fortalt til blant annet Dagens Næringsliv og Advokatbladet om hvordan det er å være blind som advokat.
– Lotte inspirerte meg med å vise at det å jobbe som advokat var fullt mulig. Jeg fant imidlertid ingen eksempler på at folk med funksjonsnedsettelser hadde hatt traineeopphold. På grunn av den korte tidsperioden på et traineeopphold og usikkerhet knyttet til tilrettelegging i firmaene begynte jeg å tvile på om et traineeopphold i et advokatfirma var noe for meg, forteller Marthe.
Fra tidligere har Marthe vært trainee i Finansdepartementet. Da hun så at Thommessen og DNB lanserte et nytt traineeprogram innen bærekraft, var det tid for å utfordre egne fordommer om at hun, med sin synsnedsettelse, ikke passet inn i det private og i et advokatfirma.
– Jeg begynte å reflektere: Er dette noe jeg vet, eller noe jeg tenker om bransjen? Jeg valgte å være tro mot meg selv og det jeg ønsket, og så få fikk det bli opp til Thommessen og DNB om de ville ha meg, forteller Marthe.
Har bidratt til forbedringer
Blant mange søkere, ble Marthe en av to utvalgte traineer i det helt nye traineeprogrammet. Før Marthe startet traineeoppholdet, spurte hun seg selv om dette var et dumt valg, og om dette kom til å gå bra. Heldigvis ble hun tatt godt imot allerede fra start.
– Jeg ble tatt godt imot i forkant av oppholdet. Da jeg kom på kontoret opplevde jeg også at det var rom for tilrettelegging. I tillegg ble mine innspill til justeringer og forbedringer verdsatt, forteller Marthe.
HR-sjef Anne Bogen setter stor pris på innspillene Marthe har kommet med. Tilbakemeldingene omhandler alt i fra tydeligere markering av avfallssortering for medarbeidere med nedsatt syn, til forbedring av IT-opplæring for medarbeidere med behov for individuell tilrettelegging.
– Det har vært veldig nyttig og lærerikt å høre hva vi gjør bra og hva vi kan gjøre bedre med tanke på tilrettelegging på arbeidsplassen. Det er viktig at alle føler seg hjemme og er en del av miljøet, og ikke minst føler at man får lik mulighet som andre til å lykkes med oppgavene sine, forteller Anne.
Før traineeoppholdet forventet Marthe at det skulle være forskjell på hvordan offentlig og privat sektor tilrettelegger for medarbeidere med synsnedsettelse.
– Min opplevelse er at det ikke er noe særlig forskjell. Det offentlige er pålagt å hensynta, men jeg opplever stor vilje og ønske fra det private til å inkludere. Jeg har lært å ikke ekskludere arbeidsplasser basert på egne fordommer, forteller Marthe.
Er du jusstudent som skal søke om traineeplass, eller er du arbeidsgiver som lurer på hvordan du skal legge til rette for medarbeidere? Her deler Marthe sine tips.
Marthes tips til studenter:
- Ikke ekskluder arbeidsplasser basert på egne fordommer. Min opplevelse er at det ikke er noe særlig forskjell mellom offentlig og privat sektor, slik jeg trodde det skulle være for folk med funksjonsnedsettelse. Det offentlige er pålagt å hensynta, men jeg opplever stor vilje og ønske fra det private å inkludere.
- Det er ikke du som skal stå til ansvar for å avgjøre om en arbeidsplass har mulighet til å tilrettelegge eller ikke. Det er arbeidsgivers ansvar, og arbeidsgiver som må gjøre. Hvis du har lyst til å søke på en traineeplass eller jobb, så gi det et forsøk. Skummelt, men verdt det.
Marthes tips til arbeidsgivere:
- Kunnskap: I Thommessen har jeg møtt folk som har kunnskap om det å tilrettelegge for medarbeidere med synsnedsettelse, noe som har vært fint. Å ha kunnskap blant medarbeidere om hvordan man møter folk med ulike behov, er viktig for å bli møtt på en ordentlig måte. Det er mulig å være hyggelig men samtidig ignorant, fordi kunnskapen ikke er der. Ansvaret for å opplyse skal ikke ligge hos de som har en form for funksjonsnedsettelse. De fleste medarbeidere vil vite, men noen må fortelle dem.
- Stillingsutlysninger: Når man skal søke på en jobb, kan det i søknadskjemaet være innlagt en mulighet til frivillig å huke av for om man har funksjonsnedsettelse eller tilhører en minoritet. Dersom søkeren huker av på dette alternativet i søknadsprosessen, blir det arbeidsgivers ansvar å ta dette opp på en naturlig måte i et eventuelt intervju. I en åpen samtale under et intervju vil en arbeidssøker først og fremst trekke frem sine faglige kvalifikasjoner, mens ansvaret for å snakke om tilrettelegging bør ligge hos arbeidsgiver. Avhukingsmulighet er en fin måte å ta dette ansvaret på.
- Fysisk arbeidsmiljø: Sørg for at bygg og kontorlokaler er universelt utformet, og at det blir tilrettelagt for alle. Noen eksempler: En som sitter i rullestol skal enkelt kunne ta heisen og komme seg til og fra toalettet på egenhånd. En kollega med redusert syn trenger ikke nødvendigvis bare at toalettdører er tydelig merket med blindeskrift, men også merking som leder til hvilket område toalettene faktisk er.
- IKT: IT-opplæring bør også være universelt utformet. Dette innebærer blant annet IT-systemer tilrettelagt for alle, uansett behov. Arbeidsgivers IT-avdeling må ha kompetansen som kreves for å kunne gi opplæring tilpasset medarbeideren.
- Nettside: Det er en fordel hvis firmaets hjemmeside er optimalisert for arbeidssøkere og medarbeidere som bruker skjermleser. En skjermleser et er program som leser det brukeren holder musepekeren over ved hjelp av en elektronisk stemme. Om nettsiden er optimalisert for skjermlesere, kan man blant annet få med seg innhold i illustrative bilder eller grafer.