Thommessens faggruppe for immaterialrett og forbruker- og markedsføringsrett utgir nyhetsbrev med siste nytt på området, slik at du på en enkel måte kan holde deg oppdatert på patentrett, opphavsrett, varemerkerett og forbruker- og markedsføringsrett. Denne utgaven tar for seg de viktigste sakene fra 15. mars til og med 15. juni 2024.
Meld deg på vårt nyhetsbrev
Her kan du melde deg på vårt nyhetsbrev for å få neste utgave rett i innboksen (huk av for immaterialrett)
Nytt fra patentretten
Vi oppsummerer siste nytt fra patentretten i perioden 15. mars til 15. juni 2024.
Dom fra Borgarting lagmannsrett: Teknisk effekt og manglende oppfinnelseshøyde
Borgarting lagmannsrett avsa 3. juni 2024 dom i sak mellom på den ene siden Teva Pharmaceutical Industries Ltd. og Teva Norway AS og på den andre siden Bristol-Myers Squibb Holdings Ireland Unlimited Company ("BMS").
Saken gjaldt gyldigheten av BMS' patent NO 328 558 ("NO '558") og supplerende beskyttelsessertifikat SPC/NO 20110021 ("SPC/NO '021"), som beskytter virkestoffet apiksaban. Virkestoffet inngår i BMS' legemiddel til behandling og forebygging av blodpropp, Eliquis. Teva hadde i 2022 saksøkt BMS og hevdet at patent NO '558 var ugyldig på grunn av manglende oppfinnelseshøyde og ulovlig endring. Teva påsto i tillegg at SPC/NO '021 var ugyldig fordi basispatentet var ugyldig.
Teva anførte for lagmannsretten at patentet manglet oppfinnelseshøyde fordi oppfinnelsens tekniske effekt ikke var tilstrekkelig sannsynliggjort i patentsøknaden til at det kan bygges på denne tekniske effekten ved oppfinnelseshøydevurderingen. Videre ble det anført at oppfinnelsen ikke hadde oppfinnelseshøyde som utvalgsoppfinnelse. Tevas påstandsgrunnlag for SPC/NO '021 ble begrenset til at patentet var ugyldig fordi basispatentet var ugyldig.
Lagmannsretten fant at kravene for å sannsynliggjøre teknisk effekt i søknaden ikke er særlig strenge. Kravet er at det ut fra søknaden må fremstå som troverdig for en fagperson at den tekniske effekt som oppfinnelsen hevdes å ha, oppnås.
Lagmannsretten foretok deretter en vurdering av hva fagpersonen ut fra fagets alminnelige kunnskap ville utledet av søknaden. Lagmannsretten konkluderte blant annet med at fagteamet allerede ut fra søknaden, sammenholdt med fagets alminnelige kunnskap, ville anse det som sannsynlig at apiksaban var en potent og selektiv faktor Xa-hemmer, og at søknaden inneholdt mer enn tilstrekkelig informasjon til at det kan bygges på denne tekniske effekten ved oppfinnelseshøydevurderingen.
Lagmannsretten kom enstemmig til at både patentet og SPCet var gyldige og anken ble derfor forkastet.
Thommessen representerte BMS i saken for lagmannsretten.
Siste nytt fra UPC
Engelsk som dominerende språk i UPC-saker, offentlig innsyn i dokumenter og 1-års bursdag
Unified Patent Court ("UPC") åpnet 1. juni 2023, og kan derfor feire sin ettårs bursdag i denne måneden. Det er tilsvarende ett år siden vi publiserte vår artikkel om hvordan EUs nye patentsystem ville påvirke norske virksomheter. Artikkelen kan leses her.
UPC forteller oss, i sin rapport fra mai 2024, at i løpet av det første året har 373 saker blitt anlagt ved UPC. Foreløpig er kun et mindre antall avgjørelser har blitt avsagt, men dette vil endre seg. UPC publiserer hver måned en rapport som gir detaljerte statistikker siden oppstarten i juni 2023. Rapportene kan finnes her.
Vi gratulerer ellers Romania med å bli det attende medlemmet som har ratifisert UPC-konvensjonen. Avtalen ble ratifisert av Romania 31. mai 2024, og trer i kraft fra 1. september 2024.
Sak om innsyn i UPCs saksdokumenter:
Den 10. april 2024 avsa UPCs ankedomstol avgjørelse om offentlig innsyn i saksdokumenter etter artikkel 262.1(b) i UPCs prosedyreregler. Saken ble senere avsluttet ved forlik.
En tredjepart hadde begjært om innsyn i stevningen. Ankedomstolen kom til at det rettslige utgangspunktet er at registeret er offentlig og at rettsprosesser er åpne for allmennheten. Tilgang til dokumenter bør kun nektes dersom det etter en interesseavveining er forhold som tilsier konfidensialitet. Ankedomstolen kom til at det ikke forelå tilstrekkelig tungtveiende forhold som tilsa konfidensialitet. Anken ble derfor avvist og innsyn i stevningen ble gitt. Særtrekk ved avgjørelsen gjør likevel at det fremdeles er uklart hvor omfattende allmennhetens innsyn til rettsdokumenter er.
Havbruksanalyse fra Patentstyret: Nasjonale konkurransefortrinn og globale muligheter
Patentstyret utga 15. april 2024 rapport med patentlandskapsanalyse for havbruksnæringen.
Patentstyret fremhever at havbruksnæringen tradisjonelt har vært en næring med lite fokus på beskyttelse av verdier gjennom patentsystemet, men at dette er i ferd med å endre seg siden anleggene har blitt større, mer avanserte og representerer større verdier enn tidligere. Med dette som bakgrunn, uttaler Patentstyret blant annet følgende om formålet med landskapsanalysen:
"Vi i Patentstyret vet at 89 % av alle gjeldende patenter i Norge har utenlandsk opprinnelse, og dette er en av grunnene til at det er viktig å kjenne hvilket handlingsrom man har. Analysen gir en omfattende innsikt over patentlandskapet. Dette kan norske bedrifter og andre interessenter utnytte til sin fordel […] Analysen gir en oversikt over patenttettheten innen ulike områder, de største aktørene og utviklingen over tid. Ved å gå mer i dybden kan man derfor finne nye mulige samarbeidspartnere og kanskje få en oversikt over konkurrenter man ikke visste eksisterte […] Analysen ser på ulike temaer knyttet til fiskevelferd, alt fra oppdrettsanlegg og miljøet fisken lever i, til fôr og behandling av sykdom hos fisk. I tillegg er det kartlagt patenter der kunstig intelligens og fornybare energikilder er knyttet opp mot havbruksnæringen."
Nytt fra opphavsretten
Vi oppsummerer siste nytt fra opphavsretten i perioden 15. mars til 15. juni 2024.
Dom fra EU-domstolen om overføring av opphavsrettsbeskyttet materiale til allmennheten
EU-domstolen fastslo (atter en gang) i dom av 11. april at tilrådighetsstillelse av TV-apparater installert på hotellrom eller i treningsområdet på et hotell, der signalet også blir videresendt til disse apparatene via hotellets eget kabeldistribusjonsnettverk, er en overføring til allmennheten i henhold til artikkel 3 (1) i InfoSoc-Direktivet (direktiv 2001/29/EU). Saken dreide seg om en tvist mellom Citadines Betriebs GmbH, operatøren av et hotell, og MPLC Deutschland GmbH, en kollektiv forvaltningsorganisasjon. EU-domstolen presiserte, i tråd med sin tidligere praksis, at begrepet "overføring til allmennheten" omfatter to kumulative kriterier: Det må foreligge en "overføringshandling", og denne overføring må være til "allmennheten". Domstolen fastslo at hotelloperatørens bevisste overføring av beskyttede verk til gjestene gjennom TV-apparater installert på hotellet, er en overføring til allmennheten. Gjestene utgjør et ubestemt antall potensielle mottakere og en betydelig mengde personer. Det faktum at TV-apparatene ikke ble slått på av hotelloperatøren, men av gjestene selv, var ikke avgjørende.
Dom fra EU-domstolen om grenseoverskridende forvaltning av opphavsrettigheter
EU-domstolens dom av 21. mars 2024 angikk en tvist mellom det italienske kollektive forvaltningsselskapet LEA og den uavhengige forvaltningsenheten Jamendo SA fra Luxembourg. LEA gjorde gjeldende at Jamendo ikke kunne forvalte opphavsrettigheter på italiensk territorium. Spørsmålet var om CRM-direktivet (direktiv 2016/26/EU) forhindret at nasjonal lovgivning kan utelukke uavhengige forvaltningsenheter fra å tilby sine tjenester for forvaltning av opphavsrett i en annen medlemsstat enn der hvor forvaltningsenheten er etablert. Domstolen fastslo at CRM-direktivet, sammenholdt med Art. 56 TEUF, er til hinder for at medlemsstater generelt og absolutt utelukker muligheten for at uavhengige forvaltningsenheter kan tilby sine tjenester for forvaltning av opphavsrett i en annen medlemsstat enn der hvor enheten har sitt hjemsted.
Nytt fra varemerke- og designretten
Vi oppsummerer siste nytt fra varemerke- og designretten i perioden 15. mars til 15. juni 2024.
Dom fra Oslo tingrett om tilbakekall og forbud mot markedsføring og salg av "Freia Boble"
Oslo tingrett avsa 7. juni 2024 dom i sak mellom Orkla Confectionery & Snacks Norge AS og Mondelez Norge AS. Saken gjaldt krav om tilbakekall og forbud mot markedsføring og salg av Mondelez' produkt "Freia Boble", samt krav om vederlag/erstatning. Saken har fått bred medieomtale.
Sakens hovedspørsmål var om blåfargen Pantone 2144 C hadde opparbeidet seg beskyttelse som opprinnelsesmarkør for porøs melkesjokolade fra Nidar/Orkla (Stratos) etter varemerkeloven og/eller markedsføringsloven, og i så fall om Freia Bobles emballasje krenket denne beskyttelsen.
Retten vurderte først om Pantone 2144 C var innarbeidet som varemerke for Stratos. Orkla hadde tidligere blitt nektet registrering i Klagenemnda for Industrielle Rettigheter ("KFIR") for Pantone 2144 C innenfor kategorien "sjokolade" (KFIR-2024-5). For tingretten var innarbeidelse anført for den begrensede produktkategorien "porøs melkesjokolade". Denne innsnevringen fikk betydning på flere måter. Det medførte blant annet en betydelig økning av Stratos' markedsandel, som i årene 2000-2022 var 6,9 – 13,5 % for "sjokoladeplater" og hele 64-100 % for "porøs sjokolade". Med unntak av Freias porøse sjokolader i årene 2000 og 2012-2017, var det ingen annen tilbyder av porøs melkesjokolade i Norge av betydning enn Stratos i årene 2000-2022 eller tidligere. I tillegg ble også friholdelsesbehovet etter tingrettens syn noe redusert.
Etter en totalvurdering av fremlagte markedsundersøkelser, samt Stratos' markedsføring og dominerende markedsandel over tid, konkluderte retten med at Pantone 2144 C var tilstrekkelig godt kjent som særlig kjennetegn for Orklas porøse melkesjokolade. Tingretten fant ikke grunnlag for Mondelez' anførsel om at omsetningskretsen ville oppfatte fargen Pantone 2144 C som en indikator for luft eller porøs melkesjokolade generelt, men la blant annet til grunn fremlagte markedsundersøkelser som viste at 71 % av testgruppen knyttet Pantone 2144 C til Stratos/Nidar/Orkla. Til tross for den høye terskelen for varemerkerettslig vern av farger, ble vilkårene for innarbeidelse derfor ansett oppfylt. Dette er så vidt oss bekjent første gang et fargemerke har blitt tilkjent varemerkerettslig vern i norsk rett. Tidligere forsøk, blant annet forsøket på å få innarbeidet varemerkerettslig vern for lillanyansen Pantone 2587 C, har ikke ført frem, jf. for sistnevnte Høyesteretts dom av 11. desember 2017.
Retten vurderte deretter om Freia Bobles emballasje gjorde inngrep i Orklas rettigheter til "Stratos-blå" etter generalklausulen i markedsføringsloven § 25 og varemerkeloven § 4. Retten fant at Mondelez bevisst hadde valgt en blåfarge som lignet Stratos' blånyanse for å dra nytte av forbrukernes assosiasjon til markedsledende Stratos' porøse melkesjokolade. Dette ble ansett som en illojal utnyttelse av Orklas innsats og resultater, samtidig som det utsatte "Stratos-blå" for risiko for degenerering og ga feilaktig inntrykk av et kommersielt samarbeid mellom partene. Tingretten konkluderte derfor med at bruken av emballasjen var i strid med markedsføringsloven § 25.
Videre konkluderte retten med at Freia Bobles emballasje krenket Orkla/Stratos' innarbeidede enerett til å bruke Pantone 2144 C i henhold til varemerkeloven § 4 første ledd bokstav a, da fargeforskjellen mellom emballasjen og "Stratos-blå" var så liten at den regelmessig ville bli oversett av forbrukerne ved kjøp. Orklas krav om forbud og tilbakekall ble derfor tatt til følge, og Orkla ble tilkjent et skjønnsmessig vederlag på 20 millioner kroner.
Mondelez har varslet at dommen vil bli anket.
Dom fra Borgarting lagmannsrett: Om forpliktelsen til å fremlegge forretningshemmeligheter til konkurrent i saker om erstatning for inngrep i immaterialrettigheter
Borgarting lagmannsrett avsa kjennelse 12. april 2024 om bevistilgang i saken mellom Orkla Confectionery & Snacks Norge AS og Mondelez Norge AS. Bakgrunnen var at Orkla, som altså hevdet og senere vant frem med at Mondelez' markedsføring og salg av "Freia Boble" var rettsstridig, krevde at Mondelez skulle fremlegge regnskapsdokumentasjonen med det formål å beregne "vederlag svarende til vinningen som er oppnådd ved overtredelsen", jf. markedsføringsloven § 48 første ledd bokstav b og varemerkeloven § 58 første ledd bokstav c, hvis Mondelez ble dømt for brudd på markedsføringsloven og varemerkeloven.
Tvisteloven § 22-10 fastsetter at en part kan nekte å gi tilgang til bevis som ikke kan gjøres tilgjengelig uten å røpe en forretningshemmelighet, men at retten likevel kan gi pålegg om fremleggelse "når den etter en avveining finner det påkrevd". Pålegget må være sterkt begrunnet ved fremleggelse til en konkurrent. Lagmannsretten kom som tingretten til at regnskapsdokumentasjonen var forretningshemmelighetene til Mondelez, men at det likevel var "påkrevd" med fremleggelse av regnskapsdokumentasjonen.
Kjennelsen er interessant ved at lagmannsretten kommenterer forholdet mellom tvisteloven § 22-10, og lovendringene i 2013 som gjaldt utvidet adgang til å kreve erstatning ved inngrep i immaterialrettigheter (blant annet gjennom innføring av ovennevnte erstatningsbestemmelser i markedsføringsloven og varemerkeloven).
Retten uttaler at lovendringene ikke innebar endring av tvisteloven § 22-10. Det var likevel relevant å se hen til de hensyn og avveininger som lå til grunn for 2013-lovendringene, nemlig å sikre rettighetshaverne bedre økonomisk vern i saker om inngrep i immaterialrettigheter. Hensynet til sakens opplysning, herunder Orklas mulighet for i det hele tatt å kunne påberope seg vinningsavståelse som utmålingsalternativ, ble tillagt større vekt enn Mondelez' (i seg selv berettigede) interesse i ikke å dele sensitive salgsopplysninger til en konkurrent. Regnskapsdokumentasjonen måtte fremlegges.
Dom om tolkning av forkjøpsrettsklausuler for varemerker
Sør-Rogaland tingrett avsa 12. april 2024 dom mellom på den ene siden Cosmedica AS og på den andre siden Q-Thera AS og Q-Thera LP. Saken gjaldt flere forhold, men her fokuserer vi på rettens uttalelser om tolkingen av avtaler om forkjøpsrett til varemerker. Cosmedica anførte at selskapet i henhold til en kjøpekontrakt hadde forkjøpsrett til de EU-registrerte varemerkene "Elixir Cosmeceuticals" og "Elixir Professional".
Det er ingen lovbestemmelse som regulerer forkjøpsrett til lisenstakere ved overdragelse av varemerker. Spørsmålet måtte avgjøres ut fra en tolking av partenes avtale. Tingretten uttalte at retten ikke var kjent med rettspraksis som gjelder tolkingen av forkjøpsrettsklausuler for varemerker. Utgangspunktet ble tatt i alminnelige avtalerettslige prinsipper om at avtaler mellom profesjonelle parter skal tolkes objektivt med stor vekt på ordlyden, men at bestemmelsenes formål og andre reelle hensyn kan få betydning for tolkingen. Mer konkret la tingretten vekt på rettspraksis som gjelder forkjøpsrettsklausuler for fast eiendom, og uttalte at tilsvarende prinsipper bør gjelde for varemerker. Tingretten viste her til praksis fra Høyesterett som viser at bestemmelser om forkjøpsrett i tvilstilfeller bør tolkes innskrenkende.
I den konkrete vurderingen, kom tingretten til at den aktuelle bestemmelsen ikke ga Cosmedica forkjøpsrett til varemerkene.
Nytt fra forbruker- og markedsføringsretten
Vi oppsummerer siste nytt fra forbruker- og markedsføringsretten i perioden 15. mars til 15. juni 2024.
Lovendringer og forslag til lovendringer
Forbrukeres rett til å betale med kontanter styrkes fra 1. oktober
Den 1. oktober endres finansavtaleloven § 2-1 (3) og ved det styrkes forbrukeres rett til å betale med kontanter.
Etter den nye bestemmelsen skal alle næringsdrivende som på fast basis selger varer eller tjenester til forbrukere, tilby forbrukere å betale med kontanter dersom det kan betales for varen eller tjenesten med andre betalingsløsninger i eller i umiddelbar tilknytning til lokalet.
Bestemmelsen gjelder dermed for næringsdrivende som "på fast basis" selger varer eller tjenester, og den får dermed ikke anvendelse ved salg på messer, festivaler eller torgsalg.
Plikten til å tilby kontantoppgjør gjelder "dersom det kan betales for varene eller tjenesten med andre betalingsløsninger i eller i umiddelbar tilknytning til lokaler". Dersom det ikke tilbys annen betalingsløsning i eller i tilknytning til salgslokalet, er det dermed heller ikke noen plikt til å godta oppgjør med kontanter. For virksomheter som utelukkende praktiserer "klikk og hent"-løsninger eller etterskuddsbetaling, vil endringen derfor ikke få noen konsekvenser.
Forslag til ny lov om bærekraftige produkter og verdikjeder
Tidligere i år fremmet Klima- og miljødepartementet forslag til en helt ny lov om bærekraftige produkter og verdikjeder. Loven vil gi hjemmel for å gjøre produktregelverket som EU nå utvikler som ledd i the European Green Deal til del av norsk rett. I praksis betyr det at nytt regelverk fra EU vil vedtas som forskrifter til den nye loven. Årsaken til at det er foreslått en slik hjemmelslov er å muliggjøre en effektiv og samtidig gjennomføring av produktrammeverket fra EU i norsk rett.
Forslaget til ny lov omfatter to grupper regelverk. For det første omfattes regelverk som stiller konkrete krav til produktenes bærekraftsegenskaper - såkalt økodesign (som vi har skrevet mer om her). For det andre, omfattes regelverk som stiller krav i hele verdikjeden.
Forslaget ble behandlet av Stortinget for andre gang den 17. juni 2024. Du kan lese proposisjonen her og følge Stortingets behandling her.
Besøk gjerne også vår Sustainability Database, der vi har skrevet mer om lov om bærekraftige produkter og verdikjeder og relaterte initiativer fra EU, se her.
Nye endringer i strømmarkedet
De siste årene har det blitt vedtatt flere lov- og forskriftsendringer for å gjøre det enklere for forbrukere å navigere i strømmarkedet. Den 1. juli trer flere praktiske endringer i kraft:
- Det innføres en «nedkjølingsperiode» på 24 timer ved salg av strømavtaler ved telefonsalg, dørsalg, standssalg og butikksalg.
- Kundene kan kostnadsfritt si opp avtalen dersom strømselskapet vil gjøre endringer i avtalen som gjør avtalen dårligere for kunden.
- Strengere krav til informasjon om bruddgebyr.
- Strømselskaper som ikke følger reglene som verner forbrukerne kan miste muligheten til å selge strøm.
Forarbeidene til endringene kan leses her.
Høring om forslag til endringer i forskrift om miljøvennlig utforming av produkter (økodesignforskriften)
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) sendte 30. april 2024 forslag til endringer i økodesignforskriften på høring. Forslaget innebærer å gjennomføre 13 EU-forordninger i norsk rett, som stiller krav til miljøvennlig utforming av produkter. Kravene omfatter ulike produktgrupper, som servere, kjøleskap, lyskilder, elektroniske skjermer, vaskemaskiner, tørketromler, oppvaskmaskiner, mobiltelefoner, nettbrett og varmeovner. NVE foreslår at både NVE og Miljødirektoratet får myndighet til å føre tilsyn og kontroll med kravene i økodesignforskriften. Endringsforskriften vil ha hjemmel dels i produktkontrolloven og dels i den nye loven om bærekraftige produkter og verdikjeder som er omtalt ovenfor. Siden lov om bærekraftige produkter og verdikjeder ennå ikke er vedtatt, forutsetter forslaget at denne loven vedtas. Høringsfristen er 1. juli 2024.
Høring om forslag til endringer i pengespillforskriften
Kultur- og likestillingsdepartementet sendte 30. mai 2024 forslag til endringer i pengespillforskriften om bingospill på høring. Regjeringen ønsker å innføre registrert spill på elektroniske bingospill i bingohaller i Norge fra 1. januar 2025. Ved denne endringen vil tilbyderen av spill få full oversikt over hver spillers pengestrømmer og spilleaktivitet. Forslagene innebærer også innføring av tapsgrenser på 900 kroner per dag og 4 400 kroner per måned, som er de samme tapsgrensene som gjelder for Norsk Tippings Belago-automater. Formålet med endringene er å forebygge og begrense spilleproblemer, sikre ansvarlig spill og bedre etterlevelsen av hvitvaskingsregelverket. Høringsfristen er 8. august 2024.
Dommer og avgjørelser
Dom fra oslo tingrett om tilbakekall og forbud mot markedsføring og salg av freia boble
Oslo tingrett avsa 7. juni 2024 dom i en sak som gjaldt spørsmålet om blåfargen Pantone 2144 C hadde opparbeidet seg beskyttelse som opprinnelsesmarkør for porøs melkesjokolade fra Nidar/Orkla (Stratos) etter varemerkeloven og/eller markedsføringsloven, og i så fall om Freia Bobles emballasje krenket denne beskyttelsen.
Dommen er omtalt under "Nytt fra varemerke- og designretten ovenfor"
NKU-avgjørelse om ulovlig bruk av resultater fra samarbeid
NKU avsa 30. april 2024 en uttalelse i sak mellom Oslo Taxi AS og Trønder Taxi AS. Spørsmålet var om det forelå handlinger i strid med god forretningsskikk, jf. markedsføringsloven § 25. Partene hadde inngått et samarbeid i 2021 for å utvikle et felles bestillingssystem kalt Link-prosjektet, men samarbeidet opphørte i 2022. I 2023 ble en konkurrerende tjeneste – Taxilink – lansert av Internett Trafikk Formidling AS (ITF), der Trønder Taxi hadde en eierandel.
NKU konkluderte med at Trønder Taxi hadde opptrådt i strid med god forretningsskikk ved å utnytte resultatene fra samarbeidet i Link-prosjektet. Utvalget viste til at begge parter la ned arbeid og ressurser i utviklingen av kundeløfter, verdier, varemerker og domenenavn i Link-prosjektet. Partene inngikk ikke noen avtale om samarbeidet og uten en slik avtale er utgangspunktet at resultatene at samarbeidet vil være sameie mellom partene. Enerettene knyttet til varemerker og domenenavn kan imidlertid kun utnyttes av én aktør, noe som etter Utvalgets syn skjerpet lojalitetsplikten mellom partene om utnyttelsen av resultatet fra prosjektet. Utvalget påpekte at Trønder Taxi hadde bidratt til Taxilink-prosjektet sammen med samarbeidspartnere som er konkurrenter til Oslo Taxi, og tatt i bruk domenenavnet og varemerket fra Link-prosjektet uten at Oslo Taxi ble spurt eller gitt noen form for informasjon eller valgmuligheter. Dette talte for at Trønder Taxi hadde handlet i strid med god forretningsskikk.
NKU-avgjørelse om ulovlig etterligning av sko
NKU avgjorde 5. juni 2024 en sak mellom skoprodusenten Skechers, og den norske skodistributøren Portland. Skechers mente at Portland solgte fire skomodeller som etterlignet Skechers' sko i strid med markedsføringsloven §§ 30 og 25.
NKU var enig i at to av skomodellene var ulovlige produktetterligninger i strid med markedsføringsloven § 30. Avgjørelsen inneholder en interessant betraktning om at oppmerksomhetsnivået på kjøpstidspunktet for barnesko må antas å være lavere enn sko kjøpt til en voksen person, fordi barnesko ofte koster mindre og har kortere levetid, og fordi at barn og voksne i denne situasjonen har lav merke- og detaljbevissthet.
Det forelå ikke brudd på markedsføringsloven § 25.
Andre nyheter
Det europeiske forbrukernettverket cpc slår ned på grønnvasking i flybransjen
Europeiske forbrukermyndigheter, inkludert Forbrukertilsynet i Norge, har gått sammen for å bekjempe grønnvasking i flybransjen. Det europeiske forbrukernettverket, CPC, sendte denne våren brev til 20 flyselskaper angående mulige lovbrudd knyttet til grønvasking. Brevet peker på ulike former for markedsføring fra flyselskapene som CPC mener kan være villedende, blant annet det å bruke begrepet "bærekraftig drivstoff" uten å klart forklare klima- og miljøeffekten, å påstå at flyselskapet jobber mot netto nullutslipp uten klare forpliktelser og mål, samt bruk av generelle begreper som "grønn" eller "bærekraftig" uten å gi presis informasjon om miljøpåvirkningen. Flyselskapene har fått 30 dager til å svare på hvordan de vil håndtere de mulige lovbruddene.
Gebyr for behandling av saker hos forbrukertilsynet og forbrukerklageutvalget
Fra 1. juli 2024 innføres et gebyr på 255 kroner (0,2 rettsgebyr) for mekling hos Forbrukertilsynet og 1277 kroner (ett rettsgebyr) for klager til Forbrukerklageutvalget. Formålet er å sikre at ressursene til klagebehandlingen blir prioritert på riktig måte. En klage kan først fremmes når gebyret er betalt og gebyret betales ikke tilbake selv om klagen avvises eller av andre grunner ikke tas til behandling. Endringen ble vedtatt på tross av Forbrukerrådets protester. Forbrukerrådet har pekt på at det særlig er urimelig at forbrukerne ender opp med et høyt gebyr, når de næringsdrivende som har solgt varene slipper. Forbrukerrådet mener derfor at det bør innføres et gebyr for næringsdrivende når de taper en sak, samtidig som forbrukerne automatisk burde få tilbakebetalt gebyret fra den næringsdrivende.
Endringen er vedtatt i en ny § 2a i forskrift om behandling av forbrukerklager i Forbrukertilsynet og Forbrukerklageutvalget.
NRK får bot for brudd på sponsorregler
Som allmennkringkaster kan NRK ikke motta sponsortilskudd på lik linje med de kommersielle aktørene. NRK kan imidlertid motta sponsortilskudd til produksjoner som idrettsarrangementer og programmer av samfunnsmessig og kulturell betydning. I desember sendte NRK en dokumentar om Tine Thing Helseth og en julekonsert med Eva Weel Skram med sponsoridentifisering. Ifølge Medietilsynet var ingen av disse to programmene en type program som NRK kan motta sponsortilskudd til. At sponsoridentifiseringen av Tine Thing Helseth-dokumentaren ifølge NRK var brukt ved en feil, endret ikke Medietilsynets oppfatning om at NRK burde gis et gebyr. Gebyret ble satt til 150 000 kroner.
Ny veiledning fra forbrukertilsynet om reglene for fakturagebyr
Forbrukertilsynet sendte i slutten av mai et orienteringsbrev om reglene for fakturagebyr til en rekke selskaper. I brevet fastholder Forbrukertilsynet sine standpunkter, til tross for at det har vært stilt spørsmål ved om Forbrukertilsynets standpunkter går lengre enn loven gir hjemmel for.
