Iverksettelse av register over reelle rettighetshavere

Opplysningene om reelle rettighetshavere i foretak vil kunne registreres fra 1. oktober 2024. Fra 31. juli 2025 vil det kunne pålegges tvangsmulkt for manglende rapportering etter loven. Opprettelsen av registeret og plikt til å registrere får praktisk betydning for mange foretak.

Bakgrunn

Lov om register over reelle rettighetshavere trådte i kraft i november 2021. Siden da har loven forpliktet de fleste foretak som driver virksomhet i Norge til å innhente informasjon om hvilke(n) fysisk person som i siste instans reelt sett eier eller kontrollerer et foretak (såkalte reelle rettighetshavere). Nå etableres registeret som gir foretakene mulighet – og senere plikt – til å registrere opplysningene om hvem som er reell rettighetshavere. Registeret skal føres av Brønnøysundregistrene.

Formålet med registeret er å legge til rette for at rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven, myndigheter og andre får tilgang til opplysninger om reelle rettighetshavere. Opplysninger om bakenforliggende eierskap og kontroll, anses som et sentralt virkemiddel for å motvirke at juridiske personer og arrangementer benyttes til hvitvasking, terrorfinansiering og annen kriminalitet. Det har vært et økende nasjonalt og internasjonalt fokus på dette. Ved å tilgjengeliggjøre informasjon om de reelle rettighetshaverne vil det bli vanskeligere å skjule ulovlige aktiviteter bak komplekse selskapsstrukturer.

Hvem er registreringspliktige?

De fleste foretak som driver virksomhet i Norge vil være såkalte "registreringspliktige", dvs. ha plikt til å innhente og registrere informasjon om reell rettighetshaver. Følgende er registreringspliktige etter loven:

• juridiske personer registrert i Norge (herunder aksje- og allmennaksjeselskaper),
• enheter og andre sammenslutninger som driver virksomhet eller er registrert i Norge, og
• forvaltere av utenlandske truster og lignende juridiske arrangementer som driver virksomhet i Norge. Dette gjelder uavhengig av om forvalterne eller de juridiske arrangementene har registreringsplikt i norsk register. Forvaltere anses i alle tilfeller å drive virksomhet i Norge dersom de (i) er underlagt kundetiltak fra en norsk rapporteringspliktig (f.eks. dersom en bank som driver virksomhet i Norge underlegger forvalter KYC-kontroll), eller (ii) dersom forvalter på vegne av trust'en eller arrangementet erverver fast eiendom i Norge. Dette innebærer at en forvalter av utenlandske truster og juridiske arrangementer som underlegges kundetiltak eller kjøper fast eiendom i arrangementets navn, er registreringspliktige etter loven.

Det er imidlertid gjort enkelte unntak fra registreringsplikten for enkelte juridiske personer og sammenslutninger i forskrift. De mest praktiske unntakene er:

1. foreninger som ikke er næringsdrivende eller regnskapspliktige,
2. stiftelser omfattet av stiftelsesloven (som ikke er næringsdrivende med bestemmende innflytelse over næringsvirksomhet utenfor stiftelsen),
3. verdipapirfond opprettet i samsvar med verdipapirfondloven, helseforetak, staten, fylkeskommuner, kommuner, statsforetak og kommunale foretak,
4. registreringspliktige med eierandeler opptatt til handel på et regulert marked, i en EØS-stat eller annen stat med tilsvarende internasjonale standarder som sikrer tilstrekkelig innsyn i opplysninger om eierforhold. Disse skal i stedet registrere opplysninger om navn, hjemland og internettadresse til det regulerte markedet eller handelsplassen med tilsvarende informasjonsplikt der informasjon om den registreringspliktiges eierforhold er tilgjengelig. At det kun er regulerte markeder som er unntatt, innebærer at selskaper notert på multilateral handelsfasiliteter – slik som Euronext Growth – ikke er omfattet av unntaket, og
5. norskregistrerte utenlandske foretak (NUF-er) som har plikt til å registrere opplysninger om reelle rettighetshavere i et register i en annen EØS-stat. Disse skal i stedet registrere navn og internettadresse til registeret der reelle rettighetshavere er registrert.

Hvilke plikter har registreringspliktige foretak?

Identifisering av reelle rettighetshavere, innhenting og oppbevaring av opplysninger

Den registreringspliktige skal identifisere sine reelle rettighetshavere, samt dokumentere grunnlaget for identifiseringen. Reelle rettighetshavere er den eller de fysiske personene som i siste instans eier eller kontrollerer en juridisk person, arrangement, enhet eller annen sammenslutning – altså de bakenforliggende eierne eller de som utøver kontroll over selskapet. Dersom den registreringspliktige mener det ikke er noen reelle rettighetshavere eller disse ikke kan identifiseres, skal denne vurderingen også begrunnes og dokumenteres.

Plikten til å innhente og oppbevare opplysninger er begrenset til reelle rettighetshavere som oppfyller ett eller flere av følgende vilkår:

• Eier mer enn 25 prosent av eierandelen i den registreringspliktige.
• Kontrollerer mer enn 25 prosent av stemmerettighetene i den registreringspliktige.
• Har rett til å utpeke eller avsette mer enn halvparten av styremedlemmene i den registreringspliktige.
• På annen måte utøver kontroll over den registreringspliktige. Eksempel på dette er verger for personer som er reelle rettighetshavere.

Ved mellomliggende selskaper ("selskapskjeder") må det vurderes om det er reelle rettighetshavere på bakgrunn av indirekte eierskap. For å være reell rettighetshaver, må personen indirekte kontrollere mer enn 25 prosent i første nivå (altså i den registreringspliktige), og deretter ha indirekte kontroll på 50 prosent eller mer i påfølgende nivåer (altså i mellomliggende virksomheter).

Registreringspliktige plikter å innhente opplysninger om sine reelle rettighetshavere, samt "uten opphold" og senest innen 14 dager oppdatere disse ved endringer. Det er styret som har dette ansvaret.

Det skal innhentes og oppbevares opplysninger om de reelle rettighetshavernes fulle navn, fødselsnummer eller D-nummer (eventuelt fødselsdato), bostedsland og alle statsborgerskap. Det skal også innhentes og oppbevares informasjon om hvor mange prosent eierandeler og stemmerettigheter reelle rettighetshavere har.

Reelle rettighetshavere vil i stor grad kunne identifiseres på grunnlag av den registreringspliktiges egne dokumenter, slik som stiftelsesdokument og vedtekter, aksjeeierbok og aksjonæravtaler. Forarbeidene viser likevel til at underliggende informasjon som ikke er offentlig tilgjengelig – slik som aksjonæravtaler eller opplysninger om slekts- eller samboerforhold – ikke vil måtte lastes opp i registeret. Det vil kun være nødvendig å oppgi at slike avtaler foreligger og at det på dette grunnlaget foreligger reelle rettighetshavere.

Alle som med rimelighet kan antas å ha opplysninger av betydning for foretakets identifisering av reelle rettighetshavere, herunder personen det skal registreres opplysninger om, plikt til å gi fra seg slike opplysninger. Denne opplysningsplikten begrenses imidlertid av den lovbestemte taushetsplikten, ettersom reglene om opplysningsplikt kun er vedtatt som forskrift, og bestemmelser i forskrift står tilbake for bestemmelser i lov.

Ved forespørsel fra offentlige myndigheter, eller fra rapporteringspliktige som utfører kundetiltak og løpende oppfølging etter hvitvaskingsloven, plikter den rapporteringspliktige å utlevere alle innhentede opplysninger og vurderinger til disse.

Registrering i register over reelle rettighetshavere

Registreringspliktige skal registrere innhentede opplysninger om reelle rettighetshavere i registeret etablert i Brønnøysundregistrene. Grunnlaget for identifiseringen skal også lastes opp. Registreringsplikten inntrer fra 1. oktober 2024, men regelen om tvangsmulkt gjelder ikke før 31. juli 2025.

Dersom den registreringspliktige mener det ikke er noen reelle rettighetshavere i den juridiske personen, enheten eller sammenslutningen, eller det utenlandske juridiske arrangementet, skal også dette registreres. Det samme gjelder dersom den registreringspliktige mener det finnes en eller flere reelle rettighetshavere, men ikke entydig kan identifisere disse. Dersom den registreringspliktige ikke har identifisert reelle rettighetshavere, skal de registrere opplysninger, om daglig leder og styremedlemmer, eller personer i tilsvarende posisjoner.

Første gangs registrering skal skje senest 14 dager etter at den registreringspliktige er blitt registrert i et offentlig register. Når den registreringspliktige har identifisert nye reelle rettighetshavere, skal registrerte opplysninger oppdateres uten opphold og senest innen 14 dager. Det samme gjelder dersom den registreringspliktige blir kjent med andre endringer som medfører at registrerte opplysninger ikke lenger stemmer.

Den registreringspliktige er ansvarlig for å varsle reelle rettighetshavere om at opplysningene er registrert i register over reelle rettighetshavere. Varselet kan gis i forbindelse med innhenting av slike opplysninger.

Innsyn i registrerte opplysninger

Foreløpig er det kun offentlige myndigheter, media, sivilsamfunnsorganisasjoner, høyere utdanningsinstitusjoner, offentlige myndigheter og rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven som vil få tilgang til opplysningene i register for reelle rettighetshavere.

Videre vil det i forskrift kunne fastsettes at andre personer skal eller kan gis tilgang til de registrerte opplysningene. Departementet jobber på nåværende tidspunkt med et høringsnotat med forslag til slike endringer i forskriften. Departementet kan også gi forskrift om unntak fra innsyn i enkelttilfeller under ekstraordinære omstendigheter. Det vil videre gis nærmere regler om tilgang til opplysningene, blant annet om hvilke opplysninger som skal gjøres tilgjengelige, hvem som skal gis tilgang til opplysninger i registeret, og i hvilket omfang, for hvilke formål og på hvilken måte opplysningene skal gis.

Sanksjoner og straff

Manglende etterlevelse av regelverket vil i første omgang føre til pålegg rettet mot den registerpliktige, styret, daglig leder eller andre med representasjonsrett. Dersom fristen ikke overholdes, kan det ilegges tvangsmulkt inntil forholdet er rettet. Regelen om tvangsmulkt gjelder imidlertid ikke før 31. juli 2025.

Forsettlig unnlatelse av å innhente, oppbevare eller registrere opplysninger, samt registrering av feilaktige opplysninger, kan straffes med bøter eller fengsel inntil ett år.

Hva må ditt selskap gjøre nå?

Rapporteringspliktige er allerede i dag underlagt plikt til å innhente informasjon og dokumentasjon om sine reelle rettighetshavere. Dersom du er rapporteringspliktig og ikke har slik oversikt i dag, haster det derfor å sette i gang arbeidet med å få oversikt over selskapets reelle rettighetshavere.

Selskapet bør være sikker på følgende:

• At selskapet har identifisert eventuelle reelle rettighetshavere i selskapet.
• At selskapet har dokumentert vurderingen av om det er, og eventuelt hvem, som er reelle rettighetshavere, i tillegg til at det er dokumentert at det ikke er andre reelle rettighetshavere enn dem som er dokumentert.
• At selskapet følger opp særlig utenlandske eiere hvis det basert på erfaring kan være vanskelig å innhente informasjon fra disse.
• At dokumentasjonen er oppbevart på forsvarlig vis og i henhold til personvernregelverket.
• At selskapet har tilstrekkelige rutiner og systemer for å fange opp endringer i sine reelle rettighetshavere og at det rapporteres riktig. Dette arbeidet bør sees i sammenheng med annet regelverk, som selskapslovgivningen, børslovgivningen og skattelovgivningen, som stiller krav om innhenting av informasjon om eiere i selskapet.
• At det som registreres er i samsvar med informasjon som er gitt i forbindelse med kundekontroller etter hvitvaskingsloven, eventuelt at man er forberedt på å svare på hvorfor informasjonen ikke samsvarer.

Videre prosess

Fra 1. oktober 2024 vil registreringsplikten inntre og registreringspliktige vil kunne registrere opplysninger om sine reelle rettighetshavere i registeret etablert i Brønnøysundregistrene. Fra 31. juli 2025 vil det kunne pålegges tvangsmulkt for manglende registrering og etterlevelse av regelverket. Finansdepartementet jobber også med et høringsnotat om endringer i forskriften, som blant annet vil fastsette nærmere regler om tilgang til opplysningene i registeret. Arbeidet må også sees i sammenheng med en rekke andre initiativer om åpenhet om eierskap i selskaper. Thommessen følger disse prosessene tett og kan svare på eventuelle spørsmål.