Patrick Key
Avgifter er et sentralt virkemiddel for å fremme miljømessig bærekraft og redusere negativ påvirkning på klimaet.
Dagens miljøutfordringer krever effektive tiltak for å minske klimapåvirkningen. Et eksempel på et slikt tiltak er Carbon Border Adjustment Mechanism ("CBAM"), en karbonavgift på visse varer importert til EU fra land utenfor EU med mindre strenge klimapolitikker. CBAM implementeres i EU som en del av EUs klimapakke "Fit-for-55".
Målet med karbonavgiften er å sikre at globale klimatiltak og -fremskritt ikke undergraves av en omlokalisering av produksjon til slike land – og er et initiativ basert på den juridisk bindende Parisavtalen.
– Formålet er å forhindre karbonlekkasje, og gjelder enkelte varer med høyt karbonavtrykk som sement, jern, stål, aluminium, gjødsel, elektrisitet og hydrogen, sier partner Bjørn Christian Lilletvedt Tovsen.
Status for CBAM i Norge
CBAMs prøveperiode startet i EU 1. oktober 2023, og skal vare ut 2025 – foreløpig uten Norge. Regjeringen konkluderte den 12. oktober 2023 med at Norges posisjon er at CBAM faller utenfor EØS-avtalens saklige og geografiske området. Det betyr at Norge ikke er rettslig forpliktet til å innføre CBAM. Regjeringen har imidlertid ikke tatt stilling til om og hvordan CBAM skal innføres i Norge, inkludert om CBAM skal innlemmes som en del av EØS-avtalen eller gjennomføres på annen måte. Norske myndigheter vil gå i dialog med EU og EFTA-landene om dette.
CBAM reiser prinsipielle spørsmål knyttet til klima- og handelspolitikk. Om og hvordan CBAM skal innføres vil derfor blant annet bero på Norges dialog med EU- og EFTA-landene og hvordan CBAM kan påvirke Norges handelspolitiske interesser, blant annet forpliktelser under WTO avtalen.
Landsorganisasjonen i Norge (LO) og Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) har tatt til orde for at Norge bør følge EUs klimainitiativ ved å implementere CBAM.
Så hva betyr CBAM for norske bedrifter?
Produkter som er produsert i Norge og deretter importert til EU vil ikke bli berørt av CBAM. Det antas derfor at CBAM ikke vil påvirke prisene på varer produsert i Norge. EUs innføring av CBAM, vil imidlertid kunne innebære et konkurransefortrinn for norske virksomheter som innfører CBAM-varer til EU.
Norske virksomheter som importerer varer fra tredjeland til EU omfattes av CBAM-reglene i den forstand at de må ha nødvendig autorisasjon for å håndtere varer underlagt CBAM. For å oppnå dette må man sende inn en søknad, der det stilles bestemte krav som må være oppfylt, inkludert et krav om etablering innenfor EU.
– Norske bedrifter som importerer varer som omfattes av CBAM bør følge den politiske debatten og den lovgivende prosessen, og vurdere implikasjonene av en potensiell innføring av CBAM. Allerede nå bør det vurderes potensielle tiltak for å tilpasse seg og støtte klimainitiativet og unngå unødvendig skattelekkasje, fortsetter Bjørn Christian.
Ønsker du mer informasjon om CBAM?
I vår Sustainability Database kan du lese mer om CBAM og andre regelverk innen bærekraft.
Caroline, Kaja og Bjørn Christian holdt nylig et seminar om hvordan avgifter kan brukes for å fremme bærekraftig virksomhet.
Flere typer virkemidler
Med stadig mer kunnskap og bevissthet om bærekraft, er det et økende press på norske virksomheter å tilpasse seg nye og strengere avgiftsregimer, som har et potensiale til å endre hvordan virksomheter opererer og hvordan produkter og tjenester konsumeres – og dermed bidra til en mer bærekraftig fremtid.
Konkret kan dette bety at aktiviteter, produkter eller tjenester med negativ innvirkning på miljøet blir høyere beskattet.
– EU-kommisjonen har direkte oppfordret medlemslandene til å aktivt bruke avgiftsregelverket i hjemlandet til å påvirke virksomheter til å drive bærekraftig virksomhet og ta bærekraftige beslutninger. Vi forventer at norske myndigheter vil begynne å tenke i samme retning, sier advokat Caroline Svelland Hauge.
Merverdiavgift
Merverdiavgift (MVA) er en generell avgift på innenlands forbruk av varer og tjenester, og har som formål å generere inntekter til staten. Merverdiavgiften oppkreves og innbetales av avgiftsregistrerte virksomheter.
For å fremme bærekraftige aktiviteter og redusere klimapåvirkningen, kan avgiftslettelser, som merverdiavgiftsfritak, være et effektivt virkemiddel. Økonomiske fordeler og insentiver, kan slike lettelser motivere bedrifter, industrielle aktører og forbrukere til å velge mer miljøvennlige løsninger, bærekraftige tiltak og grønne innovasjoner.
Merverdiavgift kan være et egnet virkemiddel for å påvirke forbrukere til å ta bærekraftige valg.
– I Norge har vi et merverdiavgiftsfritak for salg og leasing av elektriske personkjøretøy med en kostpris under 500 000 kroner. Frem til 1. januar i år, gjaldt et fritak for salg og leasing av alle elektriske kjøretøy. Etter at fritaket ble innført er det solgt klart flest el-biler i Norge, noe som tydelig viser effekten av hvordan reduksjon og fritak av merverdiavgiften kan fremme ønskede forbrukervarer, fortsetter Caroline.
I statsbudsjettet 2024, som ble lagt frem 6. oktober, foreslår regjeringen å avvikle avgiftsfritaket for hydrogenbiler. Det betyr at det skal beregnes merverdiavgift ved omsetning og leasing av alle hydrogenbiler, både personbiler og andre kjøretøy. Finansdepartementet viste blant annet til at andelen privatpersoner som kjøper eller leaser hydrogenbiler er marginal, og en avgiftsplikt i liten grad vil påvirke hovedgruppen av kundegruppen fordi disse uansett vil ha fradragsrett.
Særavgift
Særavgifter er fellesbetegnelsen på avgifter som ilegges ved innførsel, produksjon og salg av spesifikke varer, og som vedtas av Stortinget for ett år av gangen. Særavgiftene skal finansiere offentlige utgifter, men brukes også som virkemiddel for å prise samfunnsøkonomiske kostnader ved helse- og miljøskadelig aktivitet for å påvirke atferd i ønsket retning.
– Særavgifter på enkeltprodukter vil kunne vri forbruket bort fra de avgiftsbelagte produktene, og er derfor et egnet virkemiddel for å redusere produksjon eller forbruk som er skadelig for miljøet. Eksplisitt for særavgifter er at de direkte retter seg mot spesifikke bransjer, aktører, varer eller tjenester, sier advokatfullmektig Kaja Krogset.
Tollavgift
Tollavgifter brukes ved import av varer, og har som hovedformål å sikre lokale varer ved å gjøre importerte varer dyrere. Til tross for at tollavgifter per i dag ikke er primært benyttet for bærekraftformål, kan slike avgifter brukes som virkemiddel for å styre forbruk i en ønsket retning.
– Tollavgiftssystemet er linket mot konkrete varenumre, og tollavgifter kan derfor være et egnet virkemiddel for å fremme bærekraftige aktiviteter, for eksempel ved å ilegge høyere tollavgifter på varer som er miljøskadelige, slik som CBAM i EU, avslutter Kaja.
