Høringsforslag om bruk av nedjustert kapasitet i havbruksnæringen

Oppsummert står store deler av Stortingets anmodning om miljøfleksibilitetsordning ubesvart. Forslaget tar ikke opp i seg anbefalingene fra Havbruksutvalget, som Stortinget ba om, men fremstår som et plaster på såret for uheldige utslag av trafikklyssystemet.

Les vår kommentar til forslaget nederst i artikkelen.

Bakgrunn og behov for forslaget

• Det er tverrpolitisk enighet om at vekst i havbruksnæringen skal skje innenfor miljømessig bærekraftige rammer. Miljøsituasjonen i flere produksjonsområder er ikke forenelig med videre produksjonsvekst i konvensjonelle åpne merder.
• Høringsforslaget skulle svare opp Stortingets anmodningsvedtak nr. 606 (2023-2024) om en teknologinøytral miljøfleksibilitetsordning som ivaretar anbefalingene fra Havbruksutvalget (NOU 2023:23).
• Havbruksutvalget foreslo to ulike forslag: (i) økning av tillatelseskapasitet ved oppfyllelse av miljøkrav (miljøfleksibilitet) og (ii) mulighet til å utnytte nedregulert tillatelseskapasitet etter trafikklyssystemet ved oppfyllelse av særskilte miljøkrav.

Forslaget gir ikke mulighet for økning på eksisterende tillatelser (miljøfleksibilitet)

• Forslaget avgrenses til nullutslippsløsninger og er ment å være teknologinøytral.
• Den skal omfatte alle eksisterende og fremtidige tillatelser og skal bare kunne benyttes på produksjonsvolum trukket inn som følge av rødt trafikklys – omtalt som en "variant" av ordningen med miljøfleksibilitet.
• I praksis er forslaget avgrenset til produksjonsområde 3, 4 og 5, som har fått nedjustert produksjonskapasitet etter trafikklyssystemet. Forslaget vil omfatte eventuelle fremtidige nedtrekk i områder som i dag ikke har vært gjenstand for nedtrekk.
• Enkelte lokaliteter kan være forbundet med svært lav tålegrense for utslipp. Lukkede anlegg kan derfor bidra til utnyttelse av arealer som ellers ville stått ubrukt, eller lokaliteter som i betydelig grad bidrar til miljøforringelse. Dette kan være særlig aktuelt i produksjonsområder som historisk har hatt dårligst miljøsituasjon.
• Det legges til grunn at kapasiteten kan benyttes i alle produksjonsområder der den nedjusterte tillatelsene lovlig kan benyttes etter reglene om biomassetak og felles biomassetak. Dette inkluderer bruk på alle lokaliteter der tillatelsen kan benyttes, også der det foregår samdrift.
• Forslaget innebærer at aktørene ikke kan oppnå vekst etter unntaksregelen (unntaksvekst) i trafikklyssystemet, basert på den reduserte produksjonskapasiteten som benyttes i foreliggende forslag om nullutslippsløsning. Begrunnelsen er at kapasiteten etter forslaget kan føre til lavere gjennomsnittstall ved lusetelling på en lokalitet som igjen kan bidra til at man "enklere" oppnår unntaksvekst.

Konstruksjonskrav til "teknologinøytralt" utstyr og anlegg

• Anlegget skal ha tett barriere mellom oppdrettsvolum og omkringliggende miljø.
• Anlegget skal ha dobbelt sikring mot rømming.
• Produksjonsenheten skal være utformet slik at egg og frittsvømmende stadier av lakselus ikke slippes ut i frie vannmasser.
• Inntak av vann skal gjøres fra minimum 25 meters dyp eller andre tiltak som gir tilsvarende eller lavere risiko for at egg og frittsvømmende stadier av lakselus kommer inn i produksjonsenheten.
• Det stilles ikke konstruksjonskrav knyttet til filtrering av egg og frittsvømmende stadier av lakselus.
• Produksjonsenheten skal minimum ha én fysisk barriere som hindrer direkte utveksling av vann mellom produksjonsenheten og det ytre miljøet.
• Produksjonsenheten skal være utformet slik at slam og fôrrester samles opp.

• Anlegget skal tilfredsstille NS 9415 (NYTEK23).
• Oppfyllelse av vilkår skal verifiseres av uavhengig faginstans.
• Departementet ber høringsinstansene særskilt om å komme med innspill til kravene som blir foreslått over.

Øvrige vilkår for bruk av tilbudet

• Det foreslås å gi Fiskeridirektoratet hjemmel til å vedta at enkelte produksjonsenheter eller typer av produksjonsenheter ikke kan brukes til nedjustert kapasitet.
• Produksjonsenheter som deltar i ordningen må telle og rapportere lakselus (manuelt eller automatisk), men departementet ser det ikke som "ønskelig" at produksjonsenhetene som omfattes av forslaget får dispensasjon fra lusetelling.
• Det varsles visse endringer i journalføring og rapportering i akvakulturdriftsregelverket.

Økonomiske, miljømessige og administrative konsekvenser

• Økt produksjon i nullutslippsløsninger kan gi økt verdiskaping, men det er usikkert om insentivene er sterke nok til å forsvare investeringene. Drift i lukkede anlegg stiller også strengere krav til fysisk plassering enn konvensjonelle merder.
• Enkelte lokaliteter kan være forbundet med svært lav tålegrense for utslipp. Forslaget kan bidra til utnyttelse av arealer som ellers ville stått ubrukt, spesielt i områder med dårlig miljøsituasjon eller lokaliteter som i betydelig grad bidrar til miljøforringelse. Dette kan være positivt og særlig aktuelt i produksjonsområder som historisk har hatt dårligst miljøsituasjon etter Trafikklyssystemet.
• Det vil være behov for justeringer i rapporteringsløsninger og skjemaer, samt saksbehandling av dispensasjoner.

Les høringsforslaget på Regjeringens nettside.