Høring om gjennomføring av CRD VI i norsk rett

Finanstilsynets høringsnotat om implementeringen av CRD VI (direktiv (EU) 2024/1619) i norsk rett ble sendt på høring 10. februar 2025. Direktivet gjør viktige endringer i EUs kapitalkravsdirektiv 2013/36/EU (også omtalt som CRD IV), som angir rammer og regler for virksomhetsstyringen i banker og kredittforetak innenfor EU-/EØS-området. Formålet med CRD VI er å ytterligere harmonisere disse rammebetingelsene i det europeiske markedet for banktjenester.

Nedenfor gjennomgås de mest sentrale forslagene i høringsnotatet fordelt på tre hovedområder:

1. Transaksjoner og strukturendringer
2. Virksomhetsstyring
3. Tilsynsmyndigheten

Transaksjoner og strukturendringer

Det vedtas oppdaterte regler for søknads- og meldeplikter i forbindelse med transaksjoner i finanssektoren. Kortversjonen er som følger:

• Fusjon og fisjon: Reglene om forutgående godkjennelse ved sammenslåing eller deling av finansforetak videreføres i hovedsak i finansforetaksloven § 12-1. I dag inneholder loven ingen konkrete vurderingstemaer. Det er imidlertid foreslått inntatt harmoniserte vurderingskriterier i samsvar med CRD VI i en ny § 12-1a. Vurderingskriteriene ligner på kriteriene som gjelder for erverv av kvalifiserte eierandeler. Konsekvensen av dette er at Finanstilsynets skjønnsmyndighet innskrenkes ved søknader om fusjon/fisjon.
  
  For konserninterne transaksjoner foreslås også en saksbehandlingsfrist i § 12-1b på 60 arbeidsdager (med eventuelle tilleggsfrister) etter at Finanstilsynet (omgående og senest innen ti dager) har bekreftet mottatt melding. Hvis transaksjonen ikke er konsernintern, er det de alminnelige fristene for konsesjonsbehandling i finansforetaksloven som gjelder.

• Portefølje- og virksomhetsoverdragelse (over 10 % av balansen): I dag krever finansforetaksloven § 12-27 godkjennelse av vesentlig porteføljeoverdragelse – regelen er felles for alle finansforetak. Det foreslås nå forskjellige regler for bank og forsikring.
  
  Någjeldende § 12-27 om krav til godkjennelse skal kun gjelde forsikrings- og pensjonsforetak. Med CRD VI innføres for banksektoren kun krav om meldeplikt ved overføringer av en vesentlig andel eiendeler og forpliktelser. Det er derfor foreslått en ny bestemmelse om dette for kredittinstitusjoner, finansieringsforetak m.fl. (utkastet § 12-29).
  
  Hva som utgjør en vesentlig portefølje- eller virksomhetsoverdragelse er i dag skjønnsmessig utformet – og fortsetter å være det for forsikringssektoren. For banksektoren foreslås det å lovfeste at en portefølje- eller virksomhetsoverdragelse er av vesentlig omfang hvis den utgjør 10 prosent eller mer av avhender eller mottakers forvaltningskapital, men 15 prosent for konserninterne transaksjoner.

• Melding om erverv og avhendelse av vesentlig kapitalandel (15 % av erververs kapital): I forslaget til ny § 6A-1 i finansforetaksloven foreslås det å fastsette krav om melding til Finanstilsynet når en kredittinstitusjon, et finansieringsforetak eller et holdingforetak direkte eller indirekte erverver kapitalandel i et annet foretak som er vesentlig sett hen til ervervende foretaks kapital. Kapitalandelen anses som vesentlig dersom ervervet utgjør 15 prosent eller mer av erververens tellende kapital (summen av kjernekapital og tilleggskapital). Tilsvarende gjelder ved avhending.
  
  Det er ikke foreslått en godkjennelsesordning for slikt erverv (og avhendelse), men meldingen skal gi Finanstilsynet anledning til å vurdere eventuelle risikoer som kan oppstå ved slikt erverv. Transaksjonen anses godkjent, med mindre Finanstilsynet finner grunn til å nekte transaksjonen innen 60 dager (med eventuelle tilleggsfrister) etter at Finanstilsynet har bekreftet mottatt melding. Vurderingskriteriene fremgår av forslaget til ny § 6A-3, herunder overholdelse av lovfestede krav og risiko for hvitvasking og terrorfinansiering.

• Eierskap i foretak utenfor finanssektoren: Det nasjonale valget om begrensninger i erverv av eierandeler i foretak som ikke kan inngå i finanskonsern, foreslås videreført og flyttet fra finansforetaksloven § 13-9 til CRR/CRD-forskriften som ny § 7a. Finanstilsynet foreslår videre at begrensningen skal gjelde investeringer i foretak som ikke er foretak i finansiell sektor etter definisjonen i CRR. Dette innebærer at listen over foretak som kan inngå i finanskonsern i finansforetaksloven § 17-7 ikke lenger er bestemmende.
• Frist til å bekrefte mottak av melding om erverv av kvalifiserte eierandeler: En teknikalitet er forslaget om at Finanstilsynet senest innen ti dager skal bekrefte mottak av melding om erverv av kvalifiserte eierandeler, jf. forslaget til ny § 6-2. I dag gjelder ingen slik bekreftelsesfrist (selv om det i praksis skjer relativt raskt). Tidagersfristen gjøres gjeldende for samtlige finansforetak, med unntak av forsikringsforetak (Solvens II-direktivet 2009/138/EF angir en todagersfrist). Fra tidspunktet for Finanstilsynets bekreftelse skal saken deretter avgjøres innen den alminnelige saksbehandlingstiden (som et utgangspunkt 60 arbeidsdager).
• Unntak fra krav om tillatelse for å etablere holdingforetak: Etablering av holdingforetak i finanskonsern krever tillatelse, og Finanstilsynet kan i dag gi unntak om visse kriterier er oppfylt. Med CRD VI endres bestemmelsen om at tilsynsmyndigheten kan gjøre unntak, slik at unntak skal gis dersom vilkårene er oppfylt. Finansforetaksloven § 17-3a endres derfor fra "kan" til "skal". Både i dag og i det nye forslaget er unntaket avgrenset til situasjoner hvor datterforetak er en kredittinstitusjon, og det kan stilles spørsmål ved om ikke andre finansforetak (betalings- og finansieringsforetak) bør nyte godt av det samme unntaket.

Virksomhetsstyring

Bærekraftrisiko (ESG) mv.

Det foreslås at bærekraftsrisiko skal innlemmes tydelig i foretakenes virksomhetsstyring på flere områder:

• Definisjon: Det foreslås en legaldefinisjon av bærekraftsrisiko i CRR/CRD-forskriften § 2 tredje ledd, som viser til definisjonen i CRR.
• Risiko og kapitalbehov: Det foreslås å lovfeste i finansforetaksloven § 13-6 annet ledd at foretakene skal hensynta bærekraftsrisiko i sin vurdering av risiko og samlede kapitalbehov.
• Forsvarlig virksomhet, strategier og retningslinjer: Det foreslås at bærekraftsrisiko inntas blant risikoene som skal inngå i foretakets retningslinjer og rutiner for styring og kontroll, jf. ny bokstav j) i CRR/CRD-forskriften § 40 første ledd. Videre foreslås at det uttrykkelig skal fremgå at strategiene og retningslinjene for risiko skal gjelde risikoer som foretaket er eller kan bli eksponert for på kort, mellomlang og lang (minst ti år) sikt, og at bærekraftsrisikoer omfattes, jf. CRR/CRD-forskriften § 39 første ledd.
• Planer for å håndtere bærekraftsrisiko: Det foreslås en ny bestemmelse i CRR/CRD-forskriften § 52 første ledd om at foretak skal utvikle klare og tydelige planer, kvantifiserbare mål og prosesser for å overvåke og styre de finansielle risikoene som oppstår som følge av bærekraftsfaktorer. Planene skal jevnlig vurderes og tilpasses i tråd med myndighetenes krav som er satt, for å nå klimamål og rapporteringskrav. Etter tredje ledd skal Finanstilsynet vurdere omstillingsplanen til en bærekraftig økonomi i SREP-prosessen.
• Klimastresstester: Det foreslås en ny bestemmelse i CRR/CRD-forskriften § 52 annet ledd om at foretak skal gjennomføre stresstester for å vurdere sin motstandskraft mot langsiktige negative virkninger av bærekraftsfaktorer.
• Godgjørelsesordning: Det foreslås at bærekraftsrisiko inntas som en faktor som skal hensyntas i godtgjøringsordningen etter finansforetaksforskriften § 15-4 annet ledd.
• Pålegg om å redusere bærekraftrisiko: Det foreslås at Finanstilsynet i finansforetaksloven § 14-6 tredje ledd bokstav h) gis hjemmel til å pålegge foretak å redusere bærekraftrisiko, herunder risikoer som følge av endring og omstilling til regulatoriske bærekraftsmål, ved å endre organisering og styring, strategier og risikostyring, og fastsette strengere mål og tiltak enn i foretakets planer for omstilling.
• Styrets kunnskap: Det foreslås inntatt i finansforetaksforskriften § 9-2 femte ledd at foretakets styre skal ha tilstrekkelig kunnskap og erfaring til å kunne forstå foretakets virksomhet, herunder risikofaktorer, inkludert bærekraftsrisiko, som påvirker virksomheten på kort, mellomlang og lang sikt. Etter utkastet § 8-7 annet ledd skal foretaket sette av tilstrekkelige ressurser til opplæring for styret, daglig leder og andre personer i den faktiske ledelsen av virksomheten eller deler av denne, blant annet om ESG-risikoer.

Mer detaljerte krav til egnethetsvurdering

Det foreslås en ny § 8-7 i finansforetaksforskriften, med krav om at finansforetakene skal ha retningslinjer som sikrer etterlevelse av egnethetskravene, dokumentasjonskrav og melding til Finanstilsynet. Videre foreslås det en ny § 8-8, med krav til finansforetakene om å utarbeide en begrunnet egnethetsvurdering. Bestemmelsen legger vekt på at vurderingen skal være konkret og dekke alle kravene til egnethet. Det er også en plikt for foretakene til å påse at opplysningene om egnethet holdes oppdatert, og at disse skal kunne framlegges for Finanstilsynet på forespørsel.

Det foreslås en ny § 8-9 i finansforetaksforskriften, som sier at hvis foretaket konkluderer med at vedkommende ikke oppfyller egnethetskravene, skal foretaket påse at personen (i) ikke tiltrer stillingen eller vervet, (ii) fratrer eller (iii) at det iverksettes ytterligere nødvendige tiltak for å sikre at vedkommende er eller blir egnet for stillingen.

Samarbeid om stresstest

Finanstilsynet foreslår en ny § 53 i CRR/CRD-forskriften som forbyr foretakene, herunder tredjeparter som opptrer som rådgivere for foretakene, å samarbeide om stresstester på en måte som kan forringe den tilsynsmessige verdien av stresstestene. Dette gjelder blant annet deling av informasjon, benchmarking av resultater, referansemåling, avtaler om samordnet opptreden eller optimalisering av innsendelser for stresstester. Finanstilsynet presiserer imidlertid at bestemmelsen ikke innfører et allment forbud mot samarbeid om stresstester på tvers av foretak, kun samarbeid som er egnet til å forringe den tilsynsmessige verdien av stresstestene.

Risikostyring og internkontroll

Finanstilsynet foreslår at styrets plikt til å regelmessig vurdere og gjennomgå strategier og risikostyring, endres til minst hvert andre år i CRR/CRD-forskriften § 39 første ledd første punktum. Det samme gjelder foretakets likviditetsstrategi i § 12 tredje ledd og risikoutvalgets oppgaver i finansforetaksforskriften § 13-2. For mindre og ikke-komplekse foretak er det tilstrekkelig at styret foretar slik gjennomgang hvert andre år.

Tilsynsmyndigheten

Tilsynsmyndighetens uavhengighet

Det foreslås at tilsynsmyndighetenes styremedlemmer og ansatte skal ha karantene før de kan tiltre stilling eller verv i foretak hvor de har vært direkte involvert i tilsyn eller beslutningstaking hos tilsynsmyndighetene. Tilsvarende skal gjelde ansettelse mv. i foretak som leverer tjenester til kredittinstitusjoner, samt ved ansettelse i organisasjoner som driver påvirkningsarbeid på områder, som vedkommende har hatt ansvar for hos tilsynsmyndighetene. Det foreslås også bestemmelser om oppnevning og avsetting av medlemmer i Finanstilsynets styre. Videre foreslås det endringer i adgangen for tilsynsmyndighetenes styremedlemmer og ansatte til å eie finansielle instrumenter utstedt av foretak under tilsyn. Finanstilsynet foreslår at kravene i CRD VI om tilsynsmyndighetenes uavhengighet gjennomføres i ny finanstilsynslov.

Administrative sanksjoner og forvaltningstiltak

Finanstilsynet foreslår at høringsnotat fra 2019 (høringsnotatet av 19. desember 2019 med tittelen Overtredelsesgebyr og ledelseskarantene i finansforetaksloven mv.), om adgang til å ilegge ledelseskarantene og overtredelsesgebyr ved overtredelser av en del regler i finansforetaksloven og tilhørende forskrifter, følges opp og oppdateres slik at det samsvarer med endringene i CRD VI om hvilke overtredelser som skal kunne medføre overtredelsesgebyr. Videre foreslår Finanstilsynet enkelte endringer i finansforetaksloven § 22-2 om tvangsmulkt.

Videre prosess

Høringsfristen er satt til 31. mars 2025. Finansdepartementet vil deretter vurdere høringsforslaget og høringsinnspillene, før det utarbeider en proposisjon til Stortinget. Finansdepartementet har tidligere uttalt at man tar sikte på å legge til rette for at reglene som gjennomfører CRD VI i norsk rett, kan tre i kraft samtidig som i EU, altså fra 11. januar 2026.