Grønn skipsfart: Hvordan bør bransjen innrette seg for bærekraftig og lønnsom vekst?

I dag blir mer enn 80 prosent av verdens gods fraktet til sjøs, og den globale skipsfartsindustrien står for omtrent 2-3 prosent av verdens klimagassutslipp. Selv om skipsfarten lyktes med å redusere sine utslipp i perioden 2008 til 2012, økte utslippene fra den globale skipsfartsindustrien med ca. 10 prosent mellom 2012 og 2018.

- Dette skyldes i hovedsak at større og større mengder gods blir transportert til sjøs, som i utgangspunktet er mer karboneffektivt enn land- og lufttransport, sier Ingrid Skjelmo, som er advokatfullmektig i Thommessen.

Shippingbransjen står også for andre typer miljøforurensning, som for eksempel utslipp av SO_x, NO_x og andre typer luftforurensende partikler, samt miljøskadelige utslipp i havet.

- Selv om vi heldigvis har sett færre store ulykker med store utslipp av oljesøl fra skip, medfører globale shippingaktiviteter alltid en risiko for slike utslipp, forteller Ingrid.

Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) publiserte sin fjerde studie om klimagassutslipp fra shippingindustrien i august 2020. Her anslås det at klimagassutslippene fra shippingindustrien kan øke med mellom 90 til 130 prosent frem mot 2050 sammenlignet med 2008-nivå, hvis det ikke tas ytterligere grep for å få ned utslippene.

Grønne utviklingstrekk: Strengere regelverk og bransjeinitiativer

Det er ingen tvil om at skipsfartsnæringen har tatt grønne grep de siste årene. Næringen beveger seg nå i et hurtig tempo mot å bli både smartere og mer bærekraftig.

- Vi ser at rederiene selv tar grep for å bli mer klimavennlige, og norske rederier er ifølge Rederiforbundet optimistiske i kampen mot klimautfordringene. I Rederiforbundets konjunkturrapport for 2021 opplyste nær 90 prosent av norske rederier at de tror det er mulig å ha en klimanøytral flåte innen 2050, noe som er i tråd med Rederiforbundets klimastrategi, forteller Henrik Hagberg, partner i Thommessen.

Et økt fokus på klimatiltak i den maritime næringen viser seg både i form av strengere regelverk og en rekke private initiativer fra bransjen selv.

- IMO, som er den viktigste pådriveren for nytt internasjonalt regelverk for shippingbransjen, har de siste årene kommet med svært ambisiøse mål for reduksjon av klimagassutslipp fra den maritime næringen, uten at målene er underbygget med konkrete tiltak eller tilhørende regelverk for hvordan målene skal nås. EU er også en pådriver for reduksjon av utslipp innenfor shippingsektoren, og har satt tilsvarende ambisiøse mål for reduksjon av utslipp av klimagasser. Likevel mangler næringen fortsatt et globalt internasjonalt regelverk for utslipp av klimagasser, sier Ingrid.

Det kommer imidlertid enda strengere krav til næringen fremover. Blant annet forventes det at EUs taksonomiforordning også vil påvirke shippingnæringen. Forslaget som nå er på høring omfatter flere segmenter innen shipping.

- Gjennom de omfattende rapporteringskravene som blant annet banker og andre finansinstitusjoner vil bli underlagt, skapes det en "knock-on-effect" ved at en rekke selskap som ikke er direkte omfattet av taksonomiforordningen likevel blir berørt - for eksempel gjennom rapporteringskrav til långivere, sier Henrik.

Han legger til at det også er et åpent spørsmål om EU etter hvert vil utvide taksonomiforordningen fra rapporteringskrav til mer håndfaste virkemidler.

- I tillegg har Europaparlamentet foreslått å inkludere shipping, som står for ca. 13 prosent av EUs klimagassutslipp, i EUs kvotehandelssystem. Det er forventet at innlemmingen vil være effektiv allerede fra 2023, sier Henrik.

Det forskes også mye på nye og mer effektive og miljøvennlige typer drivstoff, som for eksempel hydrogen og ammoniakk. I tillegg skjer det andre teknologiske fremskritt – blant annet ved utvikling av ny og mer miljøvennlig skipsdesign.

Hvordan innrette seg for bærekraftig og lønnsom vekst i fremtiden?

Som aktør i maritim sektor er det viktig å tenke langsiktig, men samtidig evne å tilpasse driften til nye krav og forventninger, er rådet fra Henrik og Ingrid.

- Et skip har typisk en levetid på 25-30 år, så både regelverk og gjeldende forventninger i bransjen vil endre seg fra tidspunktet investeringsbeslutningen tas til skipet er i drift, og videre underveis i skipets levetid, forteller Ingrid.

Det kan derfor være hensiktsmessig å forholde seg til initiativer som foreløpig ikke er pålagt.

- Private initiativer og sammenslutninger får stadig større betydning, og tilslutningen øker blant en rekke ulike aktører. Da handler det både om å vise omverdenen at man faktisk tar klima- og miljøutfordringene på alvor, samtidig som at aktørene også ser at bærekraftig drift er en forutsetning for fortsatt lønnsomhet i næringen og prisen på kapital, sier Henrik, og fortsetter:

- Det er stor variasjon blant hva tilslutning til private initiativer i praksis innebærer, men det finnes flere eksempler på at private krav har direkte betydning for lønnsomheten i driften. For eksempel finnes det lån som knytter lånerenten opp mot forhåndsdefinerte mål om reduksjon i klimagassutslipp hos låntaker. Dermed blir det både økonomisk lønnsomt for rederiene å kutte utslippene, og i tillegg en gevinst for klimaet.

Lurer du på hvilke regler og initiativer som er relevant for din virksomhet?

I vår Sustainability Database får du en god oversikt over hva som er relevant innen maritim sektor, og Thommessen-advokater forklarer hvordan dette kan påvirke din virksomhet. Tjenesten er tilgjengelig for klienter, potensielle klienter og andre samarbeidspartnere. Her kan du lese mer og registrere deg kostnadsfritt.