Grunnrenteskatt på havbruk: fakta og feil om regjeringens forslag

Denne artikkelen ble sist oppdatert 16. februar 2023. Se oppdatert versjon om regjeringens forslag om grunnrenteskatt på havbruk her (publisert 28. mars).

FAKTA: Havbruksnæringen betaler allerede grunnrenteskatt og beskattes mer enn andre næringer

• I januar 2021 ble det innført en produksjonsavgift på NOK 0,40/kg produsert laks, ørret og regnbueørret. For 2022 er den økt til NOK 0,405/ kg. Dette utgjør en grunnrenteskatt innen havbruk. Havbruksnæringen er også underlagt en særskilt forsknings- og eksportavgift.
  
• I tillegg til generelle skatteskjerpelser (økt formuesskattesats, mindre verdsettelsesrabatt på aksjer og økt utbytteskatt), er verdiene av akvakulturkonsesjoner oppregulert, og det er foreslått økt produksjonsavgift (grunnrenteskatt, altså) og ny naturressursskatt (egentlig også en grunnrenteskatt), i tillegg til den nye grunnrenteskatten.
• Også statens vederlag ved "salg" av tillatelser og oppdrettsvolum er en klassisk form for grunnrente.
• Oppdretterne har dermed betalt "grunnrente" i flere runder, og skal etter forslaget avkreves ytterligere - og ny form for - grunnrente.

FAKTA: Staten er ingen "partner" i selskapenes investeringer

• Staten har latt oppdretterne være alene om risiko og investeringer i 50 år.
• Risikoen knyttet blant annet til biologisk drift illustreres med flere konkursrunder og mer enn 40 år uten opparbeidelse av grunnrente (som det kan kreves vederlag for eller skatt av).

FAKTA: Den foreslåtte grunnrenteskatten var uforutsigbar og gir ustabile rammebetingelser for produksjon av sjømat i Norge

• Etter utredning i 2019 ble det inngått et bredt skatteforlik som endte med produksjonsavgift i havbruk fra 2021. En grunnrenteskatt av den type som nå er foreslått var uaktuell.
• Nå er investeringer for NOK 40 milliarder satt på "hold" og i spill på grunn av forslaget.

Feil: Det foreliggende FORSLAGET STØTTES AV Økonomiske fagmiljøer

• Regjeringen hevder bred enighet i økonomiske fagmiljøer om at grunnrente er et godt skattegrunnlag, men underslår at de økonomiske fagmiljøene ikke støtter dette forslaget i sin foreliggende form.

Feil: Grunnrenteforslaget rammer bare "de store"

• Beregninger fra uavhengige fagmiljøer viser at forslaget har større rekkevidde enn regjeringen gir inntrykk av.
• Alle havbruksvirksomheter må tilpasse seg og bruke ressurser på administrasjon av det nye systemet.

Feil: Konsekvensene av forslaget er utredet

• Kun betydningen av endrede regnskapssystemer er konsekvensutredet.
  
• Alternative måter å innkreve grunnrente på – som tilpasset produksjonsavgift – er ikke utredet.

FEIL: Havbruk kan sammenligneS med petrouleumsvirksomhet eller kraftproduksjon

• Verdiskapning i havbruk er uløselig knyttet til biologisk risiko og faktorer som vær/klima/miljø og områdeaktivitet.

FEIL: GRUNNRENTESKATTEN ER FORUTSIGBAR OG ENKEL Å FORHOLDE SEG TIL

• Innen petroleumsvirksomhet pågår fortsatt skattesaker om rekkevidden av grunnrenteskatt – 50 år etter oppstarten.