Regler om global minimumsbeskatning innebærer i korthet at store konsern skal betale minimum 15% skatt uavhengig av hvor de er etablert og utfører sin virksomhet. For å sikre en uniform implementering av reglene på tvers av ulike jurisdiksjoner har OECD utformet en modellavtale, supplert med kommentarer og retningslinjer. Hoveddelen av modellregelverket ble innført i Norge med virkning fra 1. januar 2024 og er inntatt i suppleringsskatteloven med tilhørende forskrift.
Med virkning fra 1. januar 2025 har Norge nå innført ytterligere deler av regelverket, nemlig den subsidiære beskatningsregelen benevnt som skattefordelingsregelen. Reglene er inntatt i suppleringsskatteloven §§ 2-10 til 2-14, og er utformet i tråd med OECD sitt modellregelverk og de valgalternativer dette regelverket åpner for.
De suppleringsskattepliktige – rangorden:
Regelverket har ulike bestemmelser om hvilke konsernenheter som er suppleringsskattepliktige, og følgelig hvilken jurisdiksjon som har beskatningsretten. Reglene angir følgende rangorden for fastsettelse av den suppleringsskattepliktige:
1. Nasjonal suppleringsskatt ("Domestic Minimum Top-up Tax")
Dersom jurisdiksjonen hvor den underbeskattede enheten er etablert har innført regler om nasjonal suppleringsskatt, vil denne jurisdiksjonen selv skattlegge sine underbeskattede enheter.
2. Skatteinkluderingsregelen ("Income Inclusion Rule")
Hovedreglene for suppleringsskatt er skatteinkluderingsregelen. Denne regelen innebærer at morselskaper i konsernet blir skattepliktig for suppleringsskatt beregnet for underbeskattede selskaper i konsernstrukturen. Den suppleringsskattepliktige etter denne regelen er primært øverste morselskap og i visse tilfeller mellomliggende morselskaper avhengig av direkte eller indirekte eierandel i den underbeskattede konsernenheten.
3. Skattefordelingsregelen ("Undertaxed Profits Rule")
Dette er en subsidiær beskatningsregel – en sikringsmekanisme – for å sikre minimum 15% beskatning. Regelen kommer til anvendelse der suppleringsskatt helt eller delvis ikke fanges opp av skatteinkluderingsregelen, for eksempel fordi morselskapet er lokalisert i et land som ikke har implementert regler for global minimumsbeskatning.
Nærmere om skattefordelingsregelen
Beregning av suppleringsskatten
Suppleringsskatt beregnes i utgangspunktet på samme måte som etter skatteinkluderingsregelen. Dersom den effektive skattesats i en jurisdiksjon er lavere enn 15% vil differansen utgjøre en suppleringsskattesats. Denne satsen skal anvendes på konsernenhetens justerte overskudd, hensyntatt et substansbasert inntektsfradrag. Slik beregning skal gjøres for samtlige underbeskattede enheter i den aktuelle jurisdiksjon. Summen utgjør jurisdiksjonens samlede suppleringsskatt.
Konsernets skattefordelingsbeløp utgjør summen av suppleringsskatt for hver underbeskattet konsernenhet i strukturen fratrukket et beløp tilsvarende den suppleringsskatt som eventuelt er ilagt etter en skatteinkluderingsregel.
Fordeling av konsernets skattefordelingsbeløp mellom Norge og andre jurisdiksjoner
Suppleringsskatt etter skattefordelingsbeløpet skal fordeles mellom jurisdiksjoner basert på en substansbasert regel. Denne skal gjenspeile jurisdiksjonens prosentandel av antall ansatte og netto bokført verdi av fysiske eiendeler. Formelen er uttrykt slik i modellreglene:
Antall ansatte som skal inkluderes i formelen er det samlede antall ansatte til alle konsernenheter i jurisdiksjonen. Som ansatte regnes ansatte i fulltidsstillinger som er skattemessig bosatt i den aktuelle jurisdiksjonen. Uavhengige tjenesteytere som utfører arbeid knyttet til konsernets ordinære virksomhet, anses som ansatte.
Alle fysiske eiendeler til alle konsernenheter som er skattemessig hjemmehørende til Norge skal inkluderes i formelen når skattefordelingsbeløpet skal fordeles mellom Norge og andre jurisdiksjoner. Det er ikke et krav om at eiendelen er lokalisert i Norge for å medregnes. Netto bokført verdi av eiendelene beregnes som gjennomsnittet av inngående og utgående balanse av verdiene av eiendelene i regnskapsåret.
Fordeling av skattefordelingsbeløp mellom ulike konsernenheter i Norge
Kommentarene til modellreglene åpner for at skatteplikten kan pålegges én eller flere konsernselskaper innenfor den aktuelle jurisdiksjonen. Det er opp til den enkelte jurisdiksjon å utforme egne regler for dette.
I Norge skal skattefordelingsbeløpet fordeles mellom norske konsernenheter på samme måte som skattefordelingsbeløpet fordeles mellom Norge og andre jurisdiksjoner, altså basert på ansatte og netto verdi av fysiske eiendeler. Konsernet kan imidlertid velge at skatteplikten kun skal legges på én norsk konsernenhet.
Alle norske konsernenheter er solidarisk ansvarlig ved mislighold av skatteplikten etter skattefordelingsregelen.
Beskatningsmekaniske
Modellreglene åpner for at skattlegging kan skje ved å nekte fradrag for kostnader under den ordinære selskapsbeskatningen tilsvarende skattepliktig beløp etter skattefordelingsregelen. Alternativt kan jurisdiksjonen ilegge en særskilt skatteplikt for skattefordelingsbeløpet.
Norge har innført sistnevnte alternativ, altså en separat skatteplikt.
UNntak for konsern i startfasen av internasjonal aktivitet
I startfasen av et konserns internasjonale aktivitet skal skattefordelingsbeløpet settes til null. Startfasen er satt til 5 år beregnet fra det første regnskapsåret konsernet opprinnelig faller innenfor anvendelsesområdet til suppleringsskattereglene. Videre må følgende vilkår være oppfylt;
- konsernet kan ikke ha konsernenheter i mer enn seks jurisdiksjoner inkludert en referansejurisdiksjon, og
- summen av netto bokført verdi av fysiske eiendeler i alle konsernenheter lokalisert i alle jurisdiksjoner med unntak av referansejurisdiksjonen, kan ikke overstiger 50 millioner euro.
Referansejurisdiksjonen er definert som den jurisdiksjonen der konsernet har den høyeste samlede verdien av fysiske eiendeler i det regnskapsåret konsernet faller innenfor anvendelsesområdet til suppleringsskattereglene. Den samlede verdien av fysiske eiendeler er summen av netto bokført verdi av fysiske eiendeler til alle konsernenhetene lokalisert i jurisdiksjonen.
Modellreglene åpner for en valgadgang med hensyn til hvorvidt ovennevnte unntak skal gjelde for nasjonal suppleringsskatt. Norge har valgt at unntaket for konsern i startfasen ikke skal gjelde for nasjonal suppleringsskatt.
Safe Harbour-regler knyttet til skattefordelingsregelen
Regelverket for global minimumsskatt har flere Safe Harbour-regler. Disse er begrunnet i forenklings- og effektiviseringshensyn. Reglene innebærer at suppleringsskatten på visse vilkår kan settes til null. Et konsern kan kun benytte én midlertidig Safe Harbour-regel for en jurisdiksjon for ett regnskapsår.
Safe Harbour-regelen knyttet til skattefordelingsregelen er midlertidig og omfatter regnskapsår som begynner senest 31/12-2025 og avsluttes senest 31/12-2026. Regelen innebærer at skattefordelingsbeløpet skal settes til null for hvert regnskapsår dersom den nominelle selskapsskattesatsen i det øverste morselskapets jurisdiksjon er minst 20 prosent.
Regelen er begrenset til å gjelde skattefordelingsbeløp beregnet for det øverste morselskapets jurisdiksjon.
Ta gjerne kontakt med oss dersom du er nysgjerrig på reglene eller trenger bistand. Du kan også få mer informasjon om reglene under.
