Forslag til nye skatteregler for verdipapirfond

Skattlegging av verdipapirfond og andelseiere har lenge vært et omdiskutert tema i kapitalforvaltningsmiljøet. Mange forvaltere mener at de norske reglene gir ugunstige konkurransevilkår sammenlignet med andre EU-land, og dermed at rammebetingelsene for norske forvaltere av verdipapirfond er konkurransehemmende. Resultatet har vært at flere norske forvaltere har flyttet verdipapirfond under deres forvaltning ut av landet. Flere forvaltere vurderer det samme.

Som varslet har Finansdepartementet sett nærmere på spørsmålene som er reist av bransjen, og departementet har sendt ut et høringsnotat med forslag om endringer i skattereglene for verdipapirfond og fondskonto, med høringsfrist 30. april 2025. Endringene er i hovedsak forventet å tre i kraft 1. januar 2026.

Nedenfor oppsummerer vi de viktigste endringsforslagene i høringsnotatet.

Skatt på renteinntekter i fond: To foreslåtte alternativer

Etter dagens regler skattlegges renteinntekter både i selve fondet og hos andelseierne. Samtidig kan ikke fondet kreve fradrag i renteinntekter før en eventuell utdeling til andelseierne. I noen tilfeller kan disse reglene føre til at den samme renteinntekten skattlegges to ganger (økonomisk dobbeltbeskatning). Dette kan for eksempel være tilfelle for akkumulerende fond, hvor renteinntekten først skattlegges i fondet og deretter utgjør en del av gevinsten som skattlegges hos andelshaveren (når andelshaveren realiserer andeler i fondet).

Finansdepartementet foreslår to alternativer til dagens regler:

1. Det første alternativet er å gi skattefritak for renteinntekt i fondet (i stedet for dagens løsning med fradragsrett ved utdelinger til andelseierne).
2. Det andre alternativet er en utvidet fradragsrett i fondet, hvor fondet også gis fradragsrett når andelseierne innløser andeler med gevinst (og ikke bare ved utdelinger til andelseierne som i dag).

Finansdepartementet mener det første alternativet er mest hensiktsmessig.

Forslag til endringer i fritaksregelen

Skatteloven § 10-20 annet ledd gir i dag et særskilt fritak for gevinstbeskatning for verdipapirfond. Fritaket for gevinstbeskatning omfatter også gevinster ved realisasjon av aksjer i selskap hjemmehørende i land utenfor EØS. Eventuelt tapsfradrag avskjæres tilsvarende. I Høyesterett i 2019 (HR-2019-1726-A) ble det videre klarlagt at gevinst ved realisasjon av aksjer i selskaper hjemmehørende utenfor EØS, som er innvunnet indirekte gjennom deltakerfastsatte selskap, omfattes av fritaksbestemmelsen i § 10-20 annet ledd. Fritaket gjelder kun gevinster ved realisasjon av aksjer. Verken utbytte på aksjer eller gevinst på finansielle instrumenter omfattes av fritaket.

Finansdepartementet foreslår følgende sentrale endringer om utbytte mv. i skattefritaket etter § 10-20 annet ledd:

• At skattefritaket etter § 10-20 annet ledd utvides slik at fritaket også omfatter (i) utbytte på aksjer fra selskap utenfor EØS og (ii) gevinst på finansielle instrumenter med aksjer som underliggende objekt.
• At skattefritaket skal endres til å ikke gjelde for gevinster på og utbytte fra aksjer mv. i selskaper i lavskatteland. Dette vil medføre en innskrenking i forhold til dagens regler.
• At aksjegevinster som innvinnes indirekte gjennom selskaper med deltakerfastsetting ikke lenger skal omfattes av fritaket.

Hva skal defineres som et verdipapirfond?

Etter gjeldende rett vil alle fond som oppfyller kriteriene i legaldefinisjonen av verdipapirfond i verdipapirfondloven § 1-2 første ledd nr. 1, være omfattet av fritaksbestemmelsen i skatteloven § 10-20 annet ledd. Dette ble fastsatt av Høyesterett i 2019 (HR-2019-1726-A).

Skatteplikten og fradragsretten for selve fondet er regulert i skatteloven § 10-20 første og annet ledd. Departementet foreslår at det skal brukes samme avgrensning av "verdipapirfond" i skatteloven § 10-20 første ledd som i annet ledd, slik at verdipapirfond defineres på en konsekvent måte i de leddene som regulerer skatteplikt og fradragsrett for selve fondet. Det vil si at også skatteloven § 10-20 første ledd får anvendelse for verdipapirfond med tillatelse etter verdipapirfondloven § 4-1 og tilsvarende fond etablert i EØS. Departementet foreslår følgende momenter for å avgjøre om det er snakk om et tilsvarende verdipapirfond etablert i EØS:

• Om EØS-fondet retter seg mot en ubestemt krets av personer tilsvarende som i verdipapirfondloven.
• Om andelseiere i EØS-fondet er beskyttet tilsvarende som i verdipapirfondloven med hensyn til adgang til innløsning av andeler, og andelseiernes rådighet og ansvar.
• Om EØS-fondet er underlagt plasseringsregler knyttet til investeringsområdet, likviditet og diversifisering tilsvarende verdipapirfondloven.
• Om EØS-fondet er underlagt tilsvarende informasjonsplikter til andelseier som i verdipapirfondloven.
• Om EØS-fondet er underlagt kontroll av en depotmottaker eller tilsvarende.
• Om EØS-fondet er underlagt tilsyn tilsvarende som i verdipapirfondloven i etableringsstaten.

Andelseierne skal skattlegges sjablongmessig for utdelinger fra fondet ved at utdelinger fra verdipapirfond med over 80 % aksjeandel skattlegges i sin helhet som aksjeutbytte, utdelinger fra verdipapirfond med mindre enn 20 % aksjeandel skattlegges i sin helhet som renteinntekter, mens utdelinger fra verdipapirfond med mellom 20 % og 80 % skattlegges forholdsmessig som renteinntekt og aksjeutbytte, jf. § 10-20 tredje til sjette ledd. Gevinst og tap ved realisasjon av andeler i verdipapirfond skattlegges basert på den beregnede aksjeandelen i fondet, med skattefritak begrenset forholdsmessig til denne andelen, og det er gjennomsnittet av aksjeandelen i ervervsåret og salgsåret brukes som grunnlag, og kun den beregnede aksjeandelen oppjusteres, jf. § 10-20 syvende ledd. Dette får ikke anvendelse i noen tilfeller når andeler er eid i forbindelse med individuell pensjonsavtale, jf. § 10-20 åttende ledd. Til sist følger det spesielle rapporteringskrav for å fastsette aksjeandelen i verdipapirfondet i § 10-20 niende ledd. Departementet foreslår at reglene om skatteplikt og fradragsrett for andelseierne også skal gjelde for utbetalinger fra verdipapirfond utenfor EØS. Departementet foreslår derfor at bestemmelsene i § 10-20 tredje til niende ledd skal få anvendelse for verdipapirfond med tillatelse etter verdipapirfondloven § 4-1 og tilsvarende fond etablert både i og utenfor EØS.

Departementet foreslår også at den avgrensningen av verdipapirfond som foreslås for skatteloven § 10-20 tredje til tiende ledd, også skal få virkning for hvilke verdipapirfond som kan være subjekt etter fritaksmetoden.

Selskapers investeringer i fondskonto

En fondskonto er et kombinert investerings- og forsikringsprodukt. Hvor forsikringselementet er lite og investeringsdelen er dominerende, skjer skattleggingen etter dagens regler på tilsvarende måte som investering i verdipapirfond. Fritaksmetoden gjelder derfor for utdelinger som anses som aksjeinntekt etter den sjablongmessig metoden i skatteloven § 10-20 fjerde ledd. Det gjelder uavhengig av om utdelingen skriver seg fra inntekter fra aksjer i selskaper som ikke i seg selv er omfattet av fritaksmetoden eller renteinntekter eller inntekter fra aksjer i lavskatteland utenfor EØS.

Finansdepartementet mener at dagens regler om investeringer i fondskonto kan slå uheldig ut ved at også inntekt fra andre eiendeler enn aksjer kan bli behandlet som aksjeinntekt ved utdelinger fra fondet. Dette kan resultere i at fritaksmetoden får anvendelse for formuesobjekter som ikke ville vært omfattet av fritaksmetoden etter § 2-38 hvis selskapet hadde investert i disse objektene direkte, og ikke via en fondskonto.

Departementet foreslår derfor at fritaksmetoden etter § 10-20 tiende ledd ikke lenger skal gjelde for selskapers investering i fondskonto. Det vil i så fall innebære at også avkastning på aksjer som er omfattet av fritaksmetoden, likevel blir skattepliktig når aksjene er eid gjennom en fondskonto.

Finansdepartementet har foreslått at endringen skal få virkning allerede fra fremleggelsen av høringsnotatet den 30. januar 2025.

Har du spørsmål om hvordan de foreslåtte endringene kan påvirke din virksomhet? Ta gjerne kontakt med oss.