Forslag til endringer i energiloven og effektgrense for konsesjonspliktig solkraft

Endringer i energiloven for regler om konsesjonsbehandling

Energidepartementet har i forslaget fremmet 7. februar 2025 kommet med flere forslag til endringer for å effektivisere konsesjonsbehandlingen, inklusive forenkling av søknads- og kunngjøringsprosessene. Her er de mest sentrale endringene:

• Tidlig saksavslutning (ny § 2-1): Ny bestemmelse som vil gi konsesjonsmyndigheten mulighet til å avslutte behandlingen av en melding med forslag til utredningsprogram dersom det er "klart at søknaden om konsesjon til tiltaket vil bli avslått". Bestemmelsen oppstiller flere grunner til slikt avslag, inkludert at selskapet er oppløst eller under konkursbehandling, at tiltaket er planlagt i område omfattet av vernevedtak og vil påvirke verneverdiene, at tiltaket er plassert i et område med særlig fare for naturskade, eller at tiltaket vil medføre vesentlige ulemper for miljø eller annen arealbruk som klart overstiger nytten ved tiltaket.
• Søknadsfrist (ny § 2-1): Ny frist som innebærer at dersom forslagsstilleren ikke har søkt om konsesjon innen tre år etter fastsettelse av utredningsprogrammet, må tiltaket meldes på nytt før konsesjon kan søkes. Konsesjonsmyndigheten kan forlenge fristen etter søknad.
• Avvisning av mangelfulle meldinger eller søknader (ny § 2-3): Innføring av regler for avvisning av meldinger og søknader med feil og mangler. Dersom en melding eller søknad inneholder feil eller mangler som kan rettes, skal konsesjonsmyndigheten sette en frist for retting og gi veiledning. Hvis feilene fortsatt er til stede etter fristen, eller ikke kan rettes, vil meldingen eller søknaden bli avvist.
• Unntak fra kunngjøring og høring (ny § 2-2): En søknad som oppfyller gjeldende krav, skal tilgjengeliggjøres på konsesjonsmyndighetens nettsted, i lokale aviser og sendes på høring. Kunngjøring og høring kan unnlates dersom det er klart at søknaden vil bli avslått, eller av andre grunner finnes unødvendig.
• Henteplikt for områdekonsesjonærer (ny § 3-4 a): Områdekonsesjonæren gis en såkalt "henteplikt", som innebærer at områdekonsesjonæren på forespørsel skal bygge nødvendige nettanlegg helt frem til et anlegg for produksjon av elektrisk energi. Dette gjelder for nett med spenning opp til og med 22 kV.
• Konsesjonens varighet (ny § 2-4): Konsesjon for produksjonsanlegg, nettanlegg og fjernvarmeanlegg gis for et begrenset tidsrom på inntil 50 år regnet fra da konsesjonen ble gitt. Endringen er ment å videreføre dagens forvaltningspraksis hvor varigheten for energikonsesjonen som hovedregel er knyttet til anleggets antatte tekniske levetid for produksjonsanlegg.
• Regulering av detaljplan (ny § 3-1 a): Lovfesting av forvaltningens adgang til å kreve detaljplan for anlegg med anleggskonsesjon. Konsesjonsmyndigheten kan kreve at konsesjonæren utarbeider en detaljplan for bygging og drift som skal beskrive den endelige utbyggingsløsningen, planlagte arealinngrep, samt hvordan miljø og landskap skal ivaretas i anleggs- og driftsfasen, og utfylle konsesjonen der det er nødvendig. Anleggsarbeidet kan ikke starte før detaljplanen er godkjent av konsesjonsmyndigheten, som også kan fastsette vilkår for utarbeidelse, innhold og frist for innsending av detaljplanen.
• Frister for bygging og idriftsettelse (ny § 3-1 b): Innføring av frister på fem år for byggestart og idriftsettelse av anlegg ved tildeling av konsesjon. En anleggskonsesjon bortfaller automatisk hvis arbeidet ikke er satt i gang innen fem år fra da konsesjonen ble gitt (fristen for byggestart). Videre skal anlegget settes i drift innen fem år fra tidspunktet da arbeidet ble satt i gang (fristen for idriftsettelse). Fristoversittelse ved idriftsettelse innebærer ikke automatisk bortfall, men sanksjoneres med virkemidlene i energiloven kap. 10, slik som tvangsmulkt. Tilbaketrekking av konsesjon kan i visse tilfeller vurderes. Fristenes lengde kan fravikes i konsesjonen og kan etter søknad forlenges av konsesjonsmyndighetene med inntil to år.
• Omgjøring av konsesjon (ny § 10-4): Utvidelse av muligheten for å omgjøre konsesjoner. Disse tillatelsene kan endres i "særlige tilfeller" av hensyn til allmenne interesser samt "private" interesser. Det skal tas hensyn til kostnadene en endring vil påføre konsesjonæren, og de "fordelene og ulempene" endringen for øvrig vil medføre.
• Etterundersøkelser (ny § 10-1 a): Ny hjemmel for å pålegge konsesjonærer å gjennomføre undersøkelser i driftsfasen. Konsesjonsmyndigheten kan i driftsperioden pålegge konsesjonæren å utføre og bekoste undersøkelser av tiltakets virkninger for miljø eller annen arealbruk.

Nye regler for enklere og mer effektiv behandling av solkraft

Regjeringen innførte forrige uke en nedre effektgrense i energilovforskriften på 10 MW installert effekt for når utbygging av solkraftanlegg krever konsesjon. Effektgrensen trer i kraft 1. juli 2025.

Formålet med endringen er å klargjøre konsesjonsplikten, og dermed gjøre søknadsprosessen enklere for aktørene. En konsesjonspliktgrense på 10 MW innebærer at solkraftanlegg med lavere effekt ikke lenger må søke NVE om konsesjon etter energiloven. Anlegget skal i stedet saksbehandles lokalt i den enkelte kommune etter reglene i plan- og bygningsloven. Slik lokal saksbehandling vil også bidra til å frigjøre kapasitet til behandling av større konsesjonssaker.

Regjeringen har også konkludert med at det ikke er nødvendig å kreve områdereguleringsplanlegging for konsesjonspliktige solkraftanlegg. Regjeringen går derfor ikke videre med forslaget om å innføre tilsvarende regler som for vindkraft.

Er du interessert i å vite mer om disse endringene? Ta gjerne kontakt.