Fond om sosialt entreprenørskap – hva er nytt?

Forordningen har som formål å lette tilgangen til kapital for fond med samfunnsnyttige formål som skaper målbare og positive sosiale virkninger. Målet er at det skal foretas investeringer som kan oppnå målbar "sosial avkastning", se nærmere nedenfor om hva som regnes som "kvalifiserte porteføljeforetak". Fondsstrukturen gir også adgang til å yte lån til slike kvalifiserte foretak, og vil således innebære et viktig unntak fra kredittmonopolet etter finansforetaksloven.

Fondstypen var opprinnelig myntet på registrerte AIF-forvaltere ("sub-threshold"-forvaltere). Forordningen ble imidlertid endret i 2017, slik at også forvaltere med full konsesjon kan ta i bruk EuSEF-betegnelsen (etter forutgående søknad). I Norge får forvaltere med full konsesjon ikke anledning til å ta i bruk fondstypene før denne endringsforordningen trer i kraft. Fondet kan også være internt forvaltet.

Betegnelsen "EuSEF" er en "beskyttet" tittel som bare kan bruke betegnelsen i markedsføringen om man oppfyller forordningens krav. Fond som oppfyller kravene, kan:

• Markedsføres i hele EØS-området etter en notifikasjonsprosedyre: En registrering i hjemstaten er gyldig i hele EØS-området, og gir forvalteren rett til å markedsføre i hele EØS-området etter et meldesystem. Vanlige AIF-fond forvaltet av registrerte forvaltere kan i utgangspunktet bare markedsføres til profesjonelle investorer i Norge (adgangen til å markedsføre i andre land avhenger den enkelte investors hjemlands rett). Regelverket vil dermed kunne bidra til økte muligheter for norske fondsforvaltere, samtidig som fondene kan bidra til økt kapitaltilgang for norske virksomheter som faller inn under forordningens kriterier for kvalifiserte investeringer.

• EuSEF kan markedsføres overfor en utvidet krets av investorer: Det vil si ikke bare profesjonelle investorer (de som er profesjonelle per se og omklassifiserte profesjonelle), men også "retail"-investorer som investerer minimum EUR 100 000 og som avgir en erklæring om at de er klar over risikoen med investeringen. For registrerte forvaltere innebærer forordningen på dette punkt en viktig utvidelse av hvem det kan markedsføres til. Når endringsforordningen trer i kraft, vil også forvaltere med full konsesjon, kunne markedsføre grensekryssende til en utvidet krets av personer etter en notifikasjonsprosedyre.

Hvilke investeringer kan EuSEFer gjøre?

Målselskapene det i hovedsak kan investeres i/lånes til er såkalte "kvalifiserte porteføljeforetak". Dette er unoterte foretak (ikke notert på regulert marked eller multilateral handelsfasilitet) som har som hovedmål å skape målbare og positive sosiale virkninger der foretaket:

• leverer tjenester eller varer som generer et sosialt utbytte ("social return"),
• bruker en metode for produksjon av varer eller tjenester som tar opp i seg foretakets sosiale målsetning, eller
• yter finansiering bare til sosiale foretak som definert i de foregående to punktene.

Det er også stilt krav om hva foretakene bruker overskuddet sitt til og at foretaket forvaltes på en ansvarlig og gjennomsiktig måte. Foretaket kan være hjemmehørende i EU eller et anerkjent tredjeland.

Fondet må ha til hensikt å plassere minst 70 % av midlene i nærmere bestemte kvalifiserende aktiva:

• Her inngår for det første ulike typer instrumenter av utstedt av et kvalifisert porteføljeselskap (egenkapitalinstrumenter eller instrumenter som ligger nær opp til egenkapitalinstrumenter, men også verdipapiriserte og ikke-verdipapiriserte gjeldsinstrumenter). I spesielle situasjoner inngår også egenkapitalinstrumenter mv utstedt av en majoritetseier i et kvalifisert porteføljeselskap.
• For det andre kan fondet yte sikret og usikret lån til et kvalifisert porteføljeforetak. Til forskjell fra det som gjelder for EuVECA-fond, gjelder her ikke et krav om at fondet også har andre kvalifiserte investeringer i (som aksjeinnehav) i selskapet. Det gjelder her heller ingen begrensning på størrelsen på utlån.
• For det tredje omfattes enhver annen form for kapitalinteresse i et kvalifisert porteføljeforetak.
• Endelig inngår også investeringer i andre EuSEF(er) (forutsatt at fondet det investeres i ikke har investert mer enn 10% i tilsvarende fond).

Hva de resterende midlene skal investeres i, er det ikke gitt begrensninger på.

Hvilke krav underlegges forvaltere av slike fond?

Registrerte forvaltere av vanlige AIFer er underlagt et forholdsvis lett reguleringsregime. EuSEF-forvaltere må blant annet overholde:

• En rekke krav vi kjenner igjen fra annen regulert virksomhet på finansområdet, som krav til overholdelse av god forretningsskikk mv, beskyttelse av markedets integritet, krav til håndtering av interessekonflikter og regler om utkontraktering og periodisk rapportering. Det er i tillegg oppstilt krav om at forvalter har kunnskap om og utviser aktsomhet ved valg av investeringer i porteføljen.
• Krav om informasjon før investor investerer. Det gjelder for eksempel et krav om en beskrivelse av fondets risikoprofil og av risikoer knyttet til de eiendelene som fondet kan investere i.
• Forvalter må også ha fremgangsmåter for å måle i hvilket omfang foretakene fondet har investert i, oppnår den positive virkningen de har forpliktet seg til.
• Det er også oppstilt kapitalkrav for forvaltere av EuSEFer. Forvalteren må ha en ansvarlig kapital som er forsvarlig. Når endringsforordningen trer i kraft, vil det være krav om startkapital på EUR 50 000 og en ansvarlig kapital med minst en åttedel av forvalters faste kostnader, med krav til tilleggskapital dersom EuVECA-fondene overstiger MEUR 250.

EuSEF-forvaltere er således underlagt et eget reguleringsregime, som i "strenghet" kan plasseres mellom alminnelige AIF-forvaltere og registrerte AIF-forvaltere. Om det lønner seg for norske venturekapital-fond å benytte seg av de nye reglene kommer blant annet på hvilke investeringer fondet gjør, hva slags investorer man ønsker å tiltrekke seg kapital fra og hvor investorene er lokalisert. Gjeldende regulering i investorenes hjemstat (hvis utenlandske) er også et viktig forhold å vurdere nærmere.

Ikrafttredelse og endringsforordningen til EuSEF

Hovedforordningen (forordning (EU) nr. 346/2013) om EuSEF-fond trer i kraft 1. august i år. Det er imidlertid usikkert når endringsforordningen (forordning (EU) 2017/1991) kan tre i kraft. Dette avhenger av gjennomføringen av regelverket på Island. Finansdepartementet har uttalt at endringsforordningen tre i kraft i løpet av 2021. De viktigste endringene som følger av endringsforordningen er:

• Forvaltere med full konsesjon etter AIF-loven kan etablere EuSEF-fond, dvs. ikke bare registrerte AIF-forvaltere.
• Mer detaljerte kapitalkrav.