Finansdepartementet sendte 27. mars et lovforslag om inntektsdeling utenfor andelsklasser i verdipapirfond på høring. I høringsnotatet foreslår Finanstilsynet å åpne for inntektsdelingsavtaler mellom forvaltningsselskap og andelseiere, noe Finanstilsynet satte en stopper for i 2022. Om forslaget gjennomføres, betyr det en vesentlig oppmykning av praktiseringen av dagens regelverk og økt fleksibilitet for forvaltere av norske verdipapirfond.
Hva er en inntektsdelingsavtale – og hva har vært Finanstilsynets syn?
En inntektsdelingsavtale er en avtale som inngås direkte mellom et forvaltningsselskap og en enkelt større kunde om rabatt på forvaltningsgodtgjørelsen. Rabatten gis ved at forvaltningsselskapet bruker sin egen inntekt til å refundere en avtalt andel av forvaltningsgodtgjørelsen til kunden. Finanstilsynet har gjennom de seneste årene lagt til grunn at norsk verdipapirfondslovgivning stenger for at forvalter kan inngå inntektsdelingsavtaler. Finanstilsynets synspunkt er at norske krav til likebehandling av andelseierne innebærer at det kun er tillatt å ha differensiert forvaltningsgodtgjørelse ved bruk av andelsklasser med ulik forvaltningsgodtgjørelse. Synspunktet fremgår i et likelydende brev sendt til norske forvaltningsselskaper 21. juni 2022 og i et rundskriv publisert 5. juli 2024 (se Finanstilsynets nyhetssaker publisert her og her). Bransjen har ved flere anledninger gitt uttrykk for misnøye med denne tolkningen, og anført at Finanstilsynets tolkning er en konkurranseulempe for norske forvaltere.
Oppdrag fra Finansdepartementet – og nytt høringsnotat fra Finanstilsynet
Finansdepartementet ga 18. desember 2024 Finanstilsynet i oppdrag å vurdere behovet for regelendringer som åpner for at forvaltningsselskap for verdipapirfond på visse vilkår kan inngå avtaler om inntektsdeling overfor profesjonelle investorer.
I høringsnotatet som nå er publisert foreslår Finanstilsynet å endre norsk lovgivning for å åpne for slike ordninger. Finanstilsynet uttaler at en særnorsk regulering på området kan skape utfordringer for norske forvaltningsselskaper "i en sterk internasjonal konkurranse der utenlandske tilbydere har større fleksibilitet med hensyn til differensiering av pris." Finanstilsynet peker også på at inntektsdelingsavtaler vil kunne komme hele andelseierfellesskapet til gode.
Finanstilsynets rettslige vurderinger – klargjøring av tidligere standpunkt
Finanstilsynet klargjør i høringsbrevet de rettslige vurderingene for de tidligere uttalelsene. Finanstilsynet uttaler at vurderingene har vært knyttet opp mot særnorske lovbestemmelser, som ikke har sin direkte motsats i UCITS-direktivet, og skriver at "[d]e vurderinger som ble gjort opp mot lovens krav i 2022 dreide seg med andre ord ikke om hvordan UCITS-direktivet med underliggende EU-rettsakter var å forstå, eller at Finanstilsynet legger til grunn en annen eller strengere forståelse av direktivbestemmelser enn andre." Finanstilsynet uttaler også at Finanstilsynet forstår EU-retten slik at den, i motsetning til norsk rett, ikke er til hinder for at det inngås avtaler om rabatter gjennom inntektsdelingsavtaler, men at slike avtaler må oppfylle bestemte vilkår.
Vi forstår høringsnotatet slik at Finanstilsynet presiserer at praksisendringen som ble annonsert av Finanstilsynet i juni 2022 og bekreftet i et rundskriv sommeren 2024 var basert på en tolkning av særnorske likebehandlingsregler inntatt i verdipapirfondloven § 4-5, og at slike ordninger ikke nødvendigvis er i strid med det overordnede kravet til god forretningsskikk i verdipapirfondloven § 2-15 første ledd, plikten til å handle i verdipapirfondet og andelseiernes beste interesse ved at verdipapirfondet ikke blir påført unødige kostnader etter verdipapirfondforskriften § 2-25 eller reglene om forvaltningsselskapers adgang til å yte vederlag til andre enn fondet i verdipapirfondforskriften § 2-32. Dette er en nyttig presisering, da Finanstilsynets uttalelser i 2022 og 2024 etter vårt syn ikke var klare på dette punktet.
EØS-rettens rammer for rabattavtaler
En forutsetning for å kunne inngå rabattavtaler er etter lovforslaget at avtalene er i tråd med de krav som gjelder for slike avtaler etter EØS-retten, og da nærmere bestemt rammene for god forretningsskikk (jf. verdipapirfondforskriften § 2-25 som gjennomfører artikkel 22 i kommisjonsdirektiv 2010/43/EU) og bestemmelsene om vederlag til andre enn verdipapirfondet (jf. verdipapirfondforskriften § 2-32 som gjennomfører artikkel 29 i kommisjonsdirektiv 2010/43/EU). Finanstilsynet viser i denne forbindelse til de forventninger som er kommet til uttrykk i ESMAs "Supervisory briefing on the supervision of costs in UCITS and AIFs" fra 4. juni 2020 (lenke her) og EU-kommisjonens tolkningsuttalelse i svar på spørsmål 968 i ESMAs Q&A om UCITS-direktivet (lenke her).
Særskilte kommentarer til to former for rabattavtaler
Ulike ordninger må vurderes konkret opp mot disse rammene. Finanstilsynet kommenterer i høringsnotatet to ordninger særskilt, nemlig der avtale inngås med distributører eller rådgivere som representerer større profesjonelle andelseiere og avtaler der man tar hensyn til kundens samlede forvaltningskapital hos forvaltningsselskapet (det vil si i flere fond). Til slike ordninger uttaler Finanstilsynet følgende: "Finanstilsynet ser ikke grunn til å regulere dette nærmere i loven, men viser til at forvaltningsselskap ved bruk av inntektsdelingsavtaler uansett vil måtte innrette seg etter de reglene som gjelder med hensyn til god forretningsskikk og adgangen til å betale vederlag til andre enn kunden. Finanstilsynet ser ikke bort fra at det her vil kunne skje en utvikling av EØS-retten, og at praksisen i Norge i så fall vil måtte tilpasses deretter."
Veien videre
Samlet sett fremstår lovforslaget som en velkommen oppmykning av et regulatorisk regime som har utgjort en konkurranseulempe for den norske fondsbransjen, som konkurrerer i et internasjonalt marked.
Høringsfristen er 23. mai 2025. Vi forventer at saken vil prioriteres av Finansdepartementet, som virker å ha tatt til seg fondsbransjens uttalelser om utfordrende rammevilkår. Departementet sendte tidligere i år på høring et forslag om endringer i skattereglene for verdipapirfond. Et eget nyhetsbrev om det forslaget kan leses her.
