Finansdepartementet har vedtatt endringer i CRR/CRD-forskriften – gjennomføring av CRR3 i norsk rett

Endringsforskriften bygger på Finanstilsynets høringsnotat, som er omtalt i eget nyhetsbrev, men med enkelte endringer.

Forskriftsendringene har betydning for både standardmetode- og IRB-banker, særlig i relasjon til engasjementer med eksponering mot fast eiendom.

I dette nyhetsbrevet gjennomgås visse av de sentrale endringene som fastsatt i CRR/CRD-forskriften.

Kort om prosessen

Endringene i EUs kapitalkravsforordning (CRR3), som gjennomfører gjenværende deler av Basel III, ble vedtatt i EU i mai 2024. Endringene gjelder fra 1. januar 2025 i EU, med unntak av kapitalkravene for markedsrisiko (FRTB) som vil gjelde fra 2026.

Uavhengig av EØS-prosessen, la Finanstilsynet frem sitt høringsnotat med forslag til endringer i CRR/CRD-forskriften som gjennomfører CRR3 i norsk rett, men med visse særnorske tilpasninger. Høringen ble avsluttet i september, og Finansdepartementet har nå fastsatt endringer i CRR/CRD-forskriften på bakgrunn av denne prosessen. Overordnet gjennomføres CRR3 i norsk rett gjennom henvisning i CRR/CRD-forskriften. CRR3 er for øvrig fortsatt til behandling i EØS-komiteen og inkludering i EØS-avtalen vil avhenge av at Island og Liechtenstein hever sine eventuelle konstitusjonelle forbehold.

Endringer av betydning for IRB-banker

Minstekrav til gjennomsnittlig risikovekt

Det særnorske risikovektgulvet for engasjementer sikret med pant i fast eiendom under IRB-metoden, er videreført med enkelte tilpasninger:

• For engasjementer sikret med pant i boligeiendom, økes kravet til gjennomsnittlig risikovekt fra 20 til 25 prosent. Dette er i samsvar med Finanstilsynets forslag i høringsnotatet. Det nye kravet trer i kraft 1. juli 2025.
• For engasjementer sikret med pant i næringseiendom, beholdes dagens krav om gjennomsnittlig risikovekt på 35 prosent. Departementet fraviker her Finanstilsynets forslag i høringsnotatet, som var å øke kravet til 45 prosent.

Det særnorske lgd-gulvet fjernes

I samsvar med Finanstilsynets forslag, oppheves nå det særnorske LGD-gulvet på 20 prosent. Det norske kravet vil derfor være i samsvar med CRR3, som innebærer et krav til gjennomsnittlig LGD-verdi på minimum 5 prosent for boligeiendom og 10 prosent for næringseiendom. I tillegg vil det etter CRR3 nå beregnes på engasjementnivå, ikke gjennomsnittsnivå som i dag.

Endringer av betydning for standardmetodebanker

Risikovekting ved eksponeringer mot bolig- og næringseiendom

Reglene om risikovekting av engasjementer sikret med pant i primærbolig under standardmetoden, følger CRR3. Det innebærer at slike engasjementer vil få en risikovekt på 20 prosent innenfor 55 prosent av panteobjektets verdi, sammenlignet med dagens 35 prosent risikovekt innenfor 80 prosent av panteobjektets verdi. Minste risikovekt reduseres dermed, men det gjør også belåningsgraden.

For fritidseiendom, er visse særnorske tilpasninger videreført. Etter CRR3 kan 55 prosent av panteobjektets verdi tilskrives en risikovekt på 20 prosent, men endringene i CRR/CRD-forskriften innebærer at man benytter det nasjonale handlingsrommet til å redusere belåningsgraden til 40 prosent. Fremover vil altså engasjementer med pant i fritidseiendom gis en risikovekt på 20 prosent innenfor 40 prosent av panteobjektets verdi.

For næringseiendom er regelen i dag slik at pant ikke tas hensyn til, dvs. at slike engasjementer risikovektes fullt ut (100 prosent). Dette er en særnorsk tilpasning, som videreføres med visse endringer. Av endringene fremgår nå at næringseiendom alltid skal risikovektes som såkalte "IPRE-eksponeringer" (inntektsgenererende eiendom). Dette gir en sjablongmessig og trinnvis øking av risikovekten etter belåningsgraden, uavhengig av om det er en IPRE-eksponering eller ikke. Samlet sett er det derfor en lettelse sammenlignet med tidligere regler. Endringen er i samsvar med Finanstilsynets forslag i høringsnotatet.

Det vises ellers til at departementet har videreført visse særlige tilpasninger for pant sikret med landbrukseiendom, som innebærer redusert kapitalkrav for slike former for næringslån. Etter endringene skal det her gis en risikovekt i samsvar med standardreglene for næringseiendom under CRR3, altså en risikovekt på 60 prosent innenfor 55 prosent av panteobjektets verdi. Unntaket fulgte også av tidligere forskriftsbestemmelse, men da med en risikovekt på 50 prosent innenfor 50 prosent av panteobjektets verdi.

Konsekvenser

Endringene gjennom CRR3 gir likere kapitalkrav mellom banker som benytter standardmetoden (små og mellomstore banker) og banker som benytter IRB-metoden (store banker). Standardmetodebankene får blant annet lavere kapitalkrav og innføring av flere eksponeringskategorier gjør modellene mer risikofølsomme. Dette er antatt å kunne øke konkurransen mellom standardmetode- og IRB-banker.

Videre prosess

Endringene i minstekrav til gjennomsnittlig risikovekt for IRB-banker, trer i kraft 1. juli 2025. Det er imidlertid usikkert når de øvrige forskriftsendringene vil tre i kraft, som følge av prosessen i EØS-komiteen og eventuelle konstitusjonelle forbehold fra Island og Liechtenstein.

Finansdepartementet vil videre notifisere det europeiske systemrisikorådet (ESRB) og EFTAs overvåkningsorgan (ESA) om bruk av de ulike nasjonale handlingsrom, samt be ESRB om resiprositet for utenlandske bankers eksponeringer i det norske markedet.

På oppdrag fra Finansdepartementet jobber også Finanstilsynet med et høringsnotat om gjennomføring av endringer i EUs kapitalkravsdirektiv (CRD VI), som først og fremst omhandler virksomhetsstyringsreglene for bankene.