EUs økodesignforordning er vedtatt – hva innebærer det?

EUs økodesignforordning stiller en rekke nye bærekraftskrav – som krav til holdbarhet, reparerbarhet (et annet ord det er på tide å lære seg), design for gjenbruk og materialgjenvinning og krav om energibruk og energieffektivitet. Målet er å redusere ressursbruk, avfall og miljøpåvirkning og bidra til overgangen til en mer sirkulær økonomi.

I Norge er det lagt til rette for rask implementering av økodesignforordningen gjennom den nye loven om bærekraftige produkter og verdikjeder, som vil behandles i Stortinget i midten av juni. Her kan du bli bedre kjent med økodesignforordningen og den nye loven, og få forklart ord og begreper du nok kommer til å høre mye om i årene som kommer.

EUs grønne giv og sirkulærøkonomi

Økodesignforordningen er en del av the European Green Deal, eller EUs grønne giv på norsk, som ble vedtatt i desember 2019. Dette er en omfattende strategi- og handlingsplan fra EU som har som mål å gjøre Europa til verdens første klimanøytrale kontinent innen 2050.

En viktig del av EUs grønne giv er sirkulærøkonomi. Sirkulærøkonomi handler overordnet om å redusere avfall og ressursbruk ved å holde materialer og produkter i bruk så lenge som mulig.

Økodesign handler om å stille krav om at design og produksjon av produkter er mest mulig bærekraftig. Produkter må utformes med tanke på holdbarhet, reparerbarhet, gjenbruk og ressurseffektivitet. Økodesign og sirkulærøkonomi henger dermed tett sammen.

Hva innebærer økodesignkravene i praksis?

Den nye økodesignforordningen er i likhet med flere av de nye reguleringene fra EU, et overordnet rammeverk som vil utfylles med underordnede forordninger for konkrete produkter og produktgrupper.

Økodesignkrav kan blant annet fastsettes for å bedre følgende egenskaper ved et produkt:

• Holdbarhet
• Pålitelighet
• Gjenbrukbarhet
• Reparerbarhet
• Mulighet for vedlikehold og reparasjon (refurbishment)
• Energiforbruk
• Mulighet for gjenvinning

Produkter kan bare settes på markedet eller tas i bruk hvis de oppfyller økodesignkravene som vedtas for produktet.

En del av økodesignforordningen som allerede har fått stor oppmerksomhet i Norge, er tiltakene som skal hindre destruksjon av usolgte klær, sko og elektronikk. EU har estimert at 4 – 9 % av alle tekstiler som produseres aldri når forbrukere. Økodesignforordningen pålegger næringsdrivende å iverksette nødvendige tiltak som kan hindre at ubrukte forbrukerprodukter kastes. For store bedrifter blir det helt forbudt å kaste klær og sko. Bedrifter som kaster produkter må opplyse hvor stor mengde dette utgjør, grunnen til at produktene ble kastet og hvordan de ble håndtert på egen nettside.

I tillegg til produktkrav, stiller økodesignforordningen informasjonskrav. Håpet er at enklere tilgang til informasjon om produktegenskaper vil gjøre det lettere for næringslivet og forbrukere å ta bærekraftige valg. Kravene til informasjon vil blant annet omfatte innhold av kjemiske stoffer som gir grunn til bekymring, informasjon om installering, bruk, vedlikehold og reparasjon av produktet, og informasjon til behandlingsanlegg om hvordan produktet kan demonteres og gjenvinnes, eventuelt kasseres. Denne informasjonen må gis i form av et digitalt produktpass, for eksempel ved en QR-kode på lappen til et klesplagg.

Økodesignforordningen gjelder for alle produkter med noen få unntak (for eksempel mat, medisinske produkter og levende planter).

Hva betyr dette for oss i Norge?

Lov om bærekraftige produkter og verdikjeder vil gi hjemmel for å gjøre produktregelverket som EU nå utvikler som ledd i the European Green Deal til del av norsk rett. I praksis betyr det at nytt regelverk fra EU vil vedtas som forskrifter til den nye loven om bærekraftige produkter og verdikjeder. Årsaken til at det er foreslått en slik hjemmelslov er å muliggjøre en effektiv og samtidig gjennomføring av produktrammeverket fra EU i norsk rett. En mulig ulempe er at det nye regelverket kan bli vanskelig tilgjengelig.

Økodesignforordningen, som nå er vedtatt i EU, ble opprinnelig foreslått gjennomført direkte i lovforslaget. Etter nærmere vurdering besluttet imidlertid regjeringen å avvente innlemmelse av økodesignforordningen i loven og heller legge opp til en trinnvis tilnærming.

Lov om bærekraftige produkter og verdikjeder vil behandles i Stortinget den 13. juni i år.

Ordliste

• The European Green Deal: EUs omfattende strategi for å takle klimaendringene. Målet er å gjøre Europa til det første klimanøytrale kontinentet i verden
• Sirkulærøkonomi: Sentral del av EUs grønne giv. En modell for produksjon og forbruk som forlenger levetiden til produkter gjennom deling, leie, gjenbruk, reparasjon, oppussing og gjenvinning
• Økodesign: Et virkemiddel for å sikre mer miljøvennlige produkter ved å integrere bærekraftshensyn i produktegenskaper og verdikjeden for produkter
• Digitalt produktpass: Gir bærekraftsinformasjon om et produkt, for eksempel via en QR-kode på lappen til et klesplagg