ELTIF er en type fond som det per i dag ikke finnes særregulering av i norsk rett, men som vil bli innført ved ELTIF-forordningen i AIF-loven. Fondet er en undergruppe av AIF-fond.
Forordningen er i utgangspunktet ment å legge til rette for finansiering av selskaper og prosjekter av mer langsiktig karakter, som infrastruktur, forskning og utvikling. I praksis er imidlertid investeringsuniverset til et ELTIF svært vidt, og kan være en aktuell fondskategori for en rekke fondsforvaltere med full konsesjon etter AIF-loven. ELTIF-fond gir adgang til å yte lån, og vil således innebære et viktig unntak fra kredittmonopolet etter finansforetaksloven.
Betegnelsen "ELTIF" er en "beskyttet" tittel som kan brukes i markedsføringen om man oppfyller forordningens krav. Det er kun EU-forvaltere med full konsesjon som kan søke om etablering av et ELTIF. Fondet kan riktignok forvaltes internt (ikke utpeke en ekstern forvalter). Fondet må være etablert i EØS.
Fond som oppfyller kravene og godkjennes, kan markedsføres i hele EØS-området etter en notifikasjonsprosedyre, til både profesjonelle og ikke-profesjonelle. Før ELTIF-forordningen, har det ikke eksistert et EU-regelverk for grensekryssende markedsføring av AIF-fond til ikke-profesjonelle. En gjennomføring av regelverket vil dermed kunne bidra til økte muligheter for norske fondsforvaltere, samtidig som fondene kan bidra til økt kapitaltilgang for norske virksomheter som faller inn under forordningens kriterier for kvalifiserte investeringer.
Hvilke investeringer kan ELTIFer gjøre?
Fondet må ha til hensikt å plassere minst 70 % av midlene i nærmere bestemte kvalifiserende aktiva:
- Her inngår for det første investeringer i såkalte "kvalifiserte porteføljeforetak", som kan være enten et unotert foretak (ikke notert på regulert marked eller en multilateral handelsfasilitet) eller et notert foretak som har en markedsverdi på høyst EUR 500 000 000. Selskapet kan ikke være en innretning for kollektiv investering og i utgangspunktet heller ikke et finansforetak. Foretaket må være hjemmehørende i EØS eller et anerkjent tredjeland.
Type investeringer i slike kvalifiserte porteføljeselskaper kan være egenkapitalinstrumenter (eller instrumenter som ligger nær opp til egenkapitalinstrumenter), samt gjeldsinstrumenter utstedt av det kvalifiserte foretaket. Egenkapitalinstrumentene kan også kjøpes i annenhåndsmarkedet, eventuelt utstedes av porteføljeforetaket i bytte mot visse andre instrumenter. I spesielle situasjoner omfattes også egenkapitalinstrumenter utstedt av en majoritetseier i et kvalifisert porteføljeselskap.
- For det andre omfattes direkte lån til kvalifiserte porteføljeforetak. Det er ikke et krav at fondet ellers er investert i foretaket, men kreditten må være er finansiert av fondets egenkapital (ikke ved innlån) og at lånet forfaller i fondets levetid.
- For det tredje omfattes direkte innehav i visse realeiendeler til en verdi av minst EUR 10 000 000. Det gjelder visse krav til type realeiendel, knyttet til at investeringen skal gi en forutsigbar kontantstrøm og at eiendelen gir opphav til økonomiske og sosiale fordeler. Som eksempler på aktuelle realeiendeler kan nevnes transport- og kommunikasjonsinfrastruktur og infrastruktur knyttet til helse og utdanning.
- Endelig inngår investeringer i ett eller flere andre ELTIFer, EuVECAer eller EuSEFer, under visse forutsetninger.
Ovennevnte eiendelskategorier er som nevnt eiendeler som fondet må ha som investeringsstrategi å investere minst 70% av kapitalen i. Øvrige midler kan investeres i tilsvarende likvide investeringsunivers som et UCITS-fond. Det er ellers verdt å merke seg at det er gitt visse begrensninger på ELTIFers aktiviteter for øvrig, som at de for eksempel ikke kan drive med shortsalg.
ELTIF-fond er underlagt ytterligere og nokså vidtrekkende produktregulering: Det er stilt krav til porteføljesammensetning, diversifisering og konsentrasjonsrisiko. For eksempel kan fondet som hovedregel ikke investere mer enn 10 % av sin kapital i instrumenter utstedt av, eller lån som er gitt til, ett enkelt kvalifisert porteføljeforetak. Videre er det gitt regler om innløsning av andeler i fondet (som bare kan gis før fondets levetid opphører om dette fremgår av vedtektene/aksjonæravtale og noen øvrige krav er oppfylt), annenhåndsomsetning (som hovedregel rett til fri overdragelse) og utdeling av utbytte (kan som hovedregel gjøres regelmessig).
Hvilke krav gjelder for markedsføring av slike fond – særlig om markedsføring til ikke-profesjonelle
Som nevnt ovenfor, skal fondene kunne markedsføres til "retail"-investorer (dvs de som ikke er profesjonelle per se eller omklassifisert som profesjonelle etter reglene for dette). Hvis fondet skal markedsføres til retail-segmentet, stilles særskilte krav til markedsføringen av fondet, for å sikre at potensielle investorer kan ta en velbegrunnet beslutning og få full kunnskap om de tilknyttede risikoene.
Forordningen oppstiller en rekke opplysningskrav som gjelder uansett om fondet skal markedsføres til profesjonelle eller ikke-profesjonelle, herunder krav til prospekt der nærmere angitt informasjon skal inntas, som for eksempel opplysninger om fondets illikvide karakter og detaljerte kostnadsopplysninger. Før fondene markedsføres til ikke-profesjonelle, skal det offentliggjøres et nøkkelinformasjonsdokument (Key Information Document) i samsvar med en annen EU-forordning (PRIIPs-forordningen, forordning (EU) nr 1286/2014).
ELTIF-fond kan videre kun markedsføres til "retail"-investorer etter forutgående investeringsråd fra forvalter eller distributør med en tilhørende egnethetstest. Skal forvalteren fremsette tilbud direkte selv, må forvalter ha tilleggstillatelse til å yte investeringsrådgivning.
Forvalter skal også på mer generelt grunnlag ha interne rutiner for å vurdere om produktet er egnet for markedsføring til ikke-profesjonelle, hensyntatt fondets levetid og investeringsstrategi.
Det er ikke tillatt å tilby bedre vilkår til enkeltinvestorer/grupper av investorer i fondet.
Kapitalkrav for investorer underlagt Solvens II (forsikringsselskaper og pensjonskasser)
Forsikringsselskaper og (norske) pensjonskasser underlagt Solvens II vil kunne oppnå gunstige kapitalkrav etter markedsrisikomodulen ved investeringer i gjeld eller egenkapital utstedt av et ELTIF, sammenlignet med investeringer i andre unoterte investeringer.
Ikrafttredelse av ELTIF-forordningen
Det er foreløpig ikke klart når ELTIF-forordningen kan tre i kraft i norsk rett, og forvaltere kan etablere et ELTIF. Ikrafttredelse avhenger av at forordningen trer i kraft i EØS-avtalen, noe som skjer når Island har vedtatt å gjennomføre forordningen.
Avslutningsvis nevnes at EU-kommisjonen for tiden arbeider med et forslag til en revisjon av ELTIF-forordningen. Forslaget, som er ventet å komme i Q3 2021, vil kunne berøre en rekke av de regler som er omtalt ovenfor.
