Den 15. mars 2024 ble det enighet om et nytt forslag til tekst i Corporate Sustainability Due Diligence Directive (CSDDD eller CS3D), etter omfattende diskusjon og blokkering fra enkelte medlemsstater. Det nye forslaget inneholder vesentlige endringer som på sikt vil påvirke flere norske virksomheter.
Hva er CSDDD?
Den 23. februar 2022 la Europakommisjonen frem et forslag til direktiv som pålegger virksomheter av en viss størrelse å gjøre aktsomhetsvurderinger knyttet til menneskerettigheter, arbeidsforhold, klima og miljø. CSDDD omtales av flere som EUs svar på den norske åpenhetsloven. I likhet med åpenhetsloven pålegger direktivet virksomheter å gjøre aktsomhetsvurderinger i tråd med metoden i OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper.
CSDDD går imidlertid lengre enn åpenhetsloven på enkelte punkter, blant annet ved at direktivet pålegger å gjøre aktsomhetsvurderinger av påvirkning på miljø og klima, i tillegg til menneskerettigheter og arbeidsforhold. Videre pålegges virksomheter som er omfattet av direktivet å utarbeide en overgangsplan for å begrense klimaendringer og global oppvarming til 1,5 grader i tråd med Parisavtalen.
Direktivet utgjør en del av en større pakke med regler og krav innenfor sosial bærekraft, sammen med blant annet avskogingsforordningen, forordningen om konfliktmineraler og utkastet til forordning om forbud mot produkter fremstilt ved tvangsarbeid.
Viktige endringer
- Terskelverdiene justeres opp: Opprinnelig omfattet direktivet virksomheter med 150 millioner euro i global omsetning og 500 ansatte. I det nye forslaget er disse tersklene hevet til 450 millioner euro i global omsetning og 1000 ansatte. Dette innebærer at 70 % av virksomhetene i EU som opprinnelig var innenfor virkeområdet til direktivet nå havner utenfor. For virksomheter utenfor EU er det gjort en tilsvarende økning. Virksomheter utenfor EU må etter det nye forslaget ha en omsetning på 450 millioner euro innad i EU for å bli omfattet.
- Høyrisikosektorer: I det opprinnelige forslaget skulle virksomheter som ikke nådde opp til terskelverdiene likevel omfattes av direktivet dersom de (i) hadde minst 50 % av sin omsetning fra visse høyrisikosektorer, herunder produksjon og salg av produkter og råvarematerialer fra tekstilindustrien, landbruk, fiskeri, skogbruk og utvinning av mineraler, og (ii) hadde en omsetning på 40 millioner euro i global omsetning og 250 ansatte. I det nye forslaget har man gått helt bort fra denne tilnærmingen, noe som betyr at virksomheter i mer risikoutsatte sektorer må oppfylle de ordinære terskelverdiene for å bli omfattet.
- Franchise- og lisensavtaler: Virksomheter og morselskap til virksomheter som har inngått franchise- eller lisensavtaler i EU omfattes av direktivet dersom de (i) har mottatt royalties fra uavhengige tredjeparter som overstiger 22,5 millioner euro, og (ii) har en global omsetning på mer enn 80 millioner euro. Virksomheter som ikke er hjemmehørende i EU må overstige de nevnte terskelverdiene innad i EU.
- Konsolideringsregel: I direktivet er det inntatt en tilsvarende konsolideringsregel som i åpenhetsloven. Det betyr at dersom et morselskap alene ikke overstiger terskelverdiene, men overstiger terskelverdiene dersom man ser på konsoliderte tall for gruppen, vil det være omfattet.
- Aktsomhetsvurderinger nedstrøms er snevret inn: Opprinnelig omfattet plikten til aktsomhetsvurderinger tilnærmet hele livssyklusen til varer og tjenester – både oppstrøms og nedstrøms. I det opprinnelige forslaget benyttet man begrepet "value chain" hvor "the use and disposal of the product" inngikk. Det vil si at virksomhetene etter det opprinnelige forslaget skulle gjøre aktsomhetsvurderinger av den videre bruken av varer og tjenester som de tilbød. I det nye forslaget har man endret begrepsbruk fra "value chain" til "chain of activities", og fjernet henvisningen til "the use and disposal of the product". Dette innebærer at virksomhetenes plikt til å gjøre aktsomhetsvurderinger nedstrøms er snevret inn i det nye forslaget, ved at man ikke er forpliktet til å gjøre vurderinger av den videre bruken av det som tilbys.
Implementeringsperiode
Implementeringen vil skje gradvis:
- Tre år for virksomheter med mer enn 5000 ansatte og 1500 millioner euro i omsetning
- Fire år for virksomheter med mer enn 3000 ansatte og 900 millioner euro i omsetning
- Fem år for virksomheter med mer enn 1000 ansatte og 450 millioner euro i omsetning
Veien videre
Etter medlemsstatene ble enige om det nye forslaget, ble det sendt til avstemming i JURI-komiteen. Avstemming ble avholdt 19. mars 2024, og forslaget fikk flertall. Dette betyr at forslaget kan bli vedtatt under det siste plenumsmøtet til det sittende Europaparlamentet som skal holdes 22.-25. april 2024. I forslag til agenda er behandling av CSDDD satt til onsdag 24. april.
Når endelig versjon av direktivet blir vedtatt skal det implementeres i medlemsstatene. Direktivet er markert som EØS-relevant, og vil derfor bli implementert i Norge. Dette betyr at store norske virksomheter som overstiger terskelverdiene vil bli omfattet av direktivet. Det vil likevel ta noe tid før virksomhetene som omfattes må etterleve reglene, da det er lagt opp til en gradvis innfasing over flere år. I starten vil det kun være de største virksomhetene som må etterleve reglene.
En nærliggende konsekvens av implementeringsprosessen i Norge vil være at åpenhetsloven endres.
