Endringer i hjemmekontor­forskriften

Regelendringer for hjemmekontor

Ved kongelig resolusjon fastsatte regjeringen i dag, 18. mars 2022, endringer i forskrift om arbeid som utføres i arbeidstakers hjem – hjemmekontorforskriften. Som uttalt av arbeids- og inkluderingsminister Mjøs Persen, er det behov for justeringer for å tilpasse regelverket til et mer moderne arbeidsliv. Endringene, som har vært ventet i lang tid, vil tre i kraft 1. juli 2022. Regjeringens pressemelding kan leses her.

Hjemmekontorforskriften ble første gang vedtatt i 2002. Siden den tid har teknologiske nyvinninger, endringer i måten vi arbeider på og en global pandemi medført at forskriften var mer enn moden for en revidering. Det har særlig blitt pekt på at forskriften må endres slik at arbeidsmiljølovens arbeidstidsregler gjelder tilsvarende for hjemmearbeid som ellers, og at arbeidsgivers plikt til å sikre arbeidstakerne et forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø på hjemmekontoret, tydeliggjøres. De aktuelle endringene omtales kort nedenfor.

Arbeidstid

Etter den någjeldende hjemmekontorforskriften er det en rekke av arbeidsmiljølovens sentrale bestemmelser om arbeidstid som ikke gjelder ved arbeid som utføres i arbeidstakers eget hjem, herunder reglene om alminnelig arbeidstid, gjennomsnittsberegning, overtid, søndagsarbeid og nattarbeid. Fra 1. juli vil alle disse arbeidstidsreglene gjøres gjeldende for hjemmearbeid på lik linje med det som i dag gjelder for arbeid som utføres på arbeidsgivers arbeidssted.

Forskriftens virkeområde

Videre innebærer endringene en viss tydeliggjøring av forskriftens virkeområde. Ordlyden i forskriften § 1 annet ledd endres fra "[f]orskriften gjelder ikke kortvarig eller tilfeldig arbeid" til "[f]orskriften gjelder ikke kortvarig eller sporadisk arbeid, med mindre arbeidstaker kun utfører arbeid i eget hjem" (vår understreking). Med "sporadisk" arbeid mener departementet:

"hjemmearbeid som skjer av og til, men ikke i for stort omfang eller som en fast ordning. Et typisk eksempel er der arbeidstakere av og til tar med seg arbeid hjem og utfører noen timers arbeid hjemmefra. Dersom hjemmearbeidet har et visst omfang og utføres jevnlig, vil forskriften etter departementets syn i utgangspunktet komme til anvendelse. Et eksempel er dersom en arbeidstaker som en fast ordning arbeider hjemme en dag hver uke. Dersom omfanget av hjemmearbeid er lite, eksempelvis mindre enn en dag i uken i snitt, vil hjemmearbeidet etter departementets syn normalt måtte anses "sporadisk", selv om det skulle skje jevnlig."

Krav om skriftlig avtale

På bakgrunn av erfaringer gjort under pandemien – med gjentatte påbud om hjemmekontor – inkluderer forskriftsendringene en presisering av kravet til skriftlig avtale etter forskriften § 2. I henhold til et nytt tredje ledd til § 2 vil arbeidsgiver, der hjemmearbeidet "skyldes pålegg eller anbefalinger fra myndighetene", i stedet for skriftlig avtale kunne gi de ansatte skriftlig informasjon om det som følger av § 2 første ledd. En forutsetning er imidlertid at arbeidsgiver drøfter informasjonen med de tillitsvalgte før den gis.

Endringen skal gjøre det enklere for arbeidsgivere å ensidig pålegge hjemmekontor, dersom det igjen skulle bli aktuelt.

Arbeidsmiljø

Som nevnt innebærer forskriftsendringene en tydeliggjøring av at arbeidsgivers plikt til å sikre arbeidstakerne et forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø også gjelder på hjemmekontoret. I forskriften § 3 gjøres en tilføyelse om at arbeidsgivers plikt til å så langt det er mulig sikre at arbeidsforholdene er fullt forsvarlige, også innbefatter "at det psykososiale arbeidsmiljøet er ivaretatt".

Arbeidstilsynet kompetanse

Den siste endringen innebærer at Arbeidstilsynet, som i dag gir veiledning om bestemmelsene i forskriften, gis myndighet til å føre tilsyn med forskriftens bestemmelser og gi pålegg som er nødvendige for at forskriftens bestemmelser gjennomføres. Endringen er i henhold til tidligere signaler fra regjeringen om at Arbeidstilsynet skal få en tydeligere kontrollfunksjon i arbeidslivet som blant annet innebærer hyppigere tilsyn og større bøter.

Vår vurdering

Thommessens oppfatning er at de kommende endringene fremstår fornuftige og bedre tilpasset dagens arbeidsliv. For arbeidsgivere er det positivt at endringene i større grad åpner for at arbeidstakere sporadisk arbeider hjemmefra, uten at dette vil reise spørsmål om det er nødvendig at partene inngår skriftlig avtale. Samtidig er terskelen for "sporadisk" hjemmearbeid lav, og arbeidsgivere må vurdere om eksisterende ordninger krever avtale.

For arbeidsgivere som praktiserer den någjeldende hjemmekontorforskriftens ordning knyttet til arbeidstid, anbefaler Thommessen at det gjennomføres en gjennomgang og revidering av relevante ansattes arbeidsavtaler og avtaler om hjemmekontor. For øvrig er det ikke antatt at forskriftsendringene vil nødvendiggjøre særlige tiltak for arbeidsgivere.

I høringsrunden ble det av enkelte tatt til orde for at arbeidsgiver burde pålegges en plikt til å sørge for nødvendig utstyr og dekke arbeidstakers kostnader i tilknytning til hjemmekontor. Forslaget ble ikke fulgt opp av departementet, som var av den oppfatning at en slik plikt ville være inngripende i arbeidsgivers vurderinger og organisering av virksomheten. Det ble også vist til at en slik plikt vil kunne være lite fleksibel, og vanskelig å tilpasse til ulike situasjoner. Departementet bemerket at det vil være opp til arbeidsgiver, ofte i dialog med arbeidstakerne, å avgjøre hvilket utstyr som er nødvendig for at arbeidstakerne kan utføre sitt arbeid.