Fagstoff

Ellevte sanksjonspakke innført i norsk rett

10. oktober 2023

Skrevet av

Sofie Mæland Tykvenko Senior Associate Advokat

Kompetanse

Sanksjoner og eksportkontroll

Den 23. juni 2023 vedtok EU sin ellevte sanksjonspakke. Denne har nå blitt tilpasset norske forhold, og ble gjennomført i norsk rett som en endring til Ukraina-forskriften som trådte i kraft 3. oktober 2023.

Hovedformålet med pakken er å innføre mer treffsikre og effektive tiltak mot Russland etter invasjonen av Ukraina, og pakken fokuserer særlig på utfordringene knyttet til omgåelse av sanksjoner.

Noen av de viktigste nye endringene er:

Transittforbud

Det er innført et transittforbud for visse varer og teknologi som kan bidra til å øke Russlands militære og teknologiske kapasitet, varer egnet for bruk i luftfart eller romfartsindustri, eller drivstoff og tilsetningsstoffer til drivstoff. Dette innebærer at slike varer som eksporteres fra EU (og Norge) til tredjeland ikke kan sendes via Russland (Ukraina-forskriften § 16a).

Utvidelse av listene med eksportforbud

Listene over varer, tjenester og teknologi som er underlagt eksportforbud har blitt utvidet. Dette gjelder særlig forbudet mot eksport av varer og teknologi som kan bidra til å øke Russlands militære og teknologiske kapasitet (inntatt i vedlegg IX i Ukraina-forskriften) utvidet. Denne listen inkluderer nå blant annet varer og teknologi knyttet til flere elektriske produkter, kommunikasjonsprodukter, sensorer, optiske produkter, navigasjonsprodukter og marine produkter.

Utvidelse av forbud mot godstransport

Forbudet mot godstransport for russiske veitransportforetak er utvidet til også å omfatte transport utført med tilhengere og semitrailere registrert i Russland, inkludert når de trekkes av lastebiler som er registrert utenfor Russland (Ukraina-forskriften § 19b).

Forbud mot salg av verdipapirer i enhver valuta

Forbud mot å selge verdipapirer til russiske personer og selskaper utvides til å gjelde verdipapirer i enhver valuta utstedt etter 15. november 2023 (Ukraina-forskriften § 8h).

Ytterligere oppføringer på fryslistene

71 nye individer og 33 enheter er listeført etter en utvidelse av de eksisterende kriteriene for å bli listeført ved omgåelse av sanksjonene. Et nytt kriterium for å kunne listeføre selskaper i IT-sektoren som bidrar med teknologi og programvare til Russisk etterretning er også innført. Det som er særlig nytt av denne runden er at en rekke enheter i Kina, Usbekistan, De forente arabiske emirater, Syria og Armenia også har blitt listeført på grunn av bistand til omgåelse av sanksjonene. Listeføringene trådte i kraft på et tidligere tidspunkt.

Unntak for lostjenester

Av hensyn til marin sikkerhet vil det gjøres et unntak fra frysbestemmelsene når det gjelder penger og ytelser som er nødvendige for å yte lostjenester til skip som er i uskyldig gjennomfart (Ukraina-forskriften § 6g).

Nytt forbud knyttet til immaterielle eiendomsrettigheter ("IPR") og forretningshemmeligehter

For varer og teknologi omfattet av forbudene §§ 16, 16a, 16aa, 17, 17b, 17c, 17d, 17f og 17i hvor det finnes restriksjoner, vil det nå også være forbudt å gjennomføre:

Direkte eller indirekte salg, lisensiering eller overføring av immaterielle eiendomsrettigheter ("IPR") eller forretningshemmeligheter tilknyttet disse varene og denne teknologien, og,

Tildeling av rettigheter til tilgang eller gjenbruk av materiale eller informasjon beskyttet ved hjelp av IP-rettigheter, eller som utgjør forretningshemmeligheter, tilknyttet disse varene og denne teknologien.

Luksusvarer

Forbudet mot å gi faglig bistand, formidlingstjenester, finansiering eller finansiell bistand er utvidet til å gjelde luksusvarer. Det er også gjort endring i listen over luksusvarer som er underlagt eksportforbud (Ukraina-forskriften § 17f og vedlegg XVIII).

Jern- og stålprodukter

Det er innført et krav om at importører av jern- og stålprodukter som er bearbeidet i tredjeland for bruk i EU/Norge må legge frem dokumentasjon som bekrefter opprinnelsen til jern- og stålinnsatsfaktorer som ble brukt i bearbeidingen av produktet. Denne må vise at disse ikke har sin opprinnelse i Russland.

Formidlingstjenester knyttet til forsvarsrelaterte varer

Forbudet mot å gi faglig bistand knyttet til varer og teknologi oppført på Liste I – Forsvarsrelaterte varer i vedlegg til forskrift om eksport av forsvarsmateriell mv. er utvidet til å også omfatte formidlingstjenester.

Import av olje i rørledning

Det er slutt på muligheten for å importere russisk olje via rørledning for Tyskland og Polen. Unntak gjelder for Caspian Pipeline Consortium.

Våpen

Det er innført ytterligere oppføringer av skytevåpen og andre våpen som er forbudt å direkte eller indirekte selge, eksportere mv. til fysiske eller juridiske personer i Russland eller til bruk i Russland.

Ytterligere utvidelser av lister

I tillegg til utvidelsen av listene over som nevnt, har også andre lister blitt utvidet, herunder endringer i listen over jern- og stålprodukter som er underlagt importforbud, endring i listen over varer som genererer betydelige inntekter for Russland, endringen i listen over varer som kan bidra til å forbedre Russlands industrielle kapasitet, endring i listen over enheter knyttet til Russlands militære og industri, og endring i listen over varer og teknologi som kan bidra til å øke Russlands militære og teknologiske kapasitet, eller til å utvikle forsvars- og sikkerhetssektoren.

Unntak og fritak fra sanksjonsbestemmelsene

Det er også innført en rekke nye unntak og fritak fra regelverket. Enkelte av unntakene er svært spesifikke og innføres for å adresse enkelte utilsiktede konsekvenser av regelverket. En del av unntakene er innført for å muliggjøre avvikling av forretningsvirksomhet i Russland, under nærmere bestemte vilkår.

Norge innfører foreløpig ikke adgangsforbud til havner

Norge har besluttet å ikke følge EUs innføring av et forbud mot å gi adgang til havner og sluser for skip som kan ha vært involvert i omgåelse av sanksjoner. I EU betyr dette at hvis det er rimelig grunn til å tro at et fartøy har deltatt i en skip-til-skip-overføring i strid med gjeldende sanksjoner for russisk råolje og petroleumsprodukter, eller G7-landenes pristak, kan skipet nektes å få seile inn til havnen eller slusen. Dette gjelder også hvis fartøyet har unnlatt å varsle relevante myndigheter minst 48 timer før en skip-til-skip overføring som skal foretas innenfor den økonomiske sonen til et av EUs medlemsland, eller innenfor 12 nautiske mil av det medlemslandets grunnlinje, eller hvis fartøyet har deaktivert eller manipulert navigasjonssystemet (AIS) mens det frakter olje underlagt oljeimportforbudet eller oljepristaket.

UD har varslet at Norge fortsatt vurderer hvordan dette forbudet best kan gjennomføres i norsk rett, og at en forskriftsendring om dette punktet vil komme på et senere tidspunkt. Dette medfører at Norge og EU vil ha ulike regelverk på dette punktet, og aktører i Norge bør være bevisste slik at de ikke blir misbrukt for å omgå EUs regelverk i denne perioden. Vårt nyhetsbrev om EUs omgåelsesveileder kan leses her.

Norge innfører foreløpig ikke mulighet for begrensninger overfor tredjeland

EU har uttrykt et ønske om et styrket bilateralt og multilateralt samarbeid med tredjeland for å forhindre omgåelser av sanksjonene. Land som Forente Arabiske Emirater, Tyrkia, Kirgisistan, Kazakhstan, Armenia, Serbia, Georgia, Kina og Usbekistan anses som steder hvor det er høy risiko for at aktører bistår russiske interessenter med omgåelse av sanksjoner.

EU går nå i dialog med slike tredjeland for å få på plass et rammeverk for å begrense flyten av varer og tjenester inn til Russland i strid med sanksjonene. Hvis dette ikke fører frem, og omgåelser fremdeles forekommer i stor skala, kan EU begrense salg, levering, overføring eller eksport av varer omfattet av sanksjonene til slike tredjeland. Norge har sluttet opp om tiltaket politisk, og selv om det foreløpig ikke er innført i norsk rett, kan Norge komme til å følge EU i en slik begrensning.

Ny underliggende etat for eksportkontroll og sanksjoner

I statsbudsjettet som ble publisert 6. oktober 2023 har Regjeringen satt av 45 millioner kroner til arbeidet med å opprette en ny underliggende etat for eksportkontroll og sanksjoner. Etaten skal etter planen åpnes i 2025.

Etter en periode med stor vekst i henvendelser vedrørende eksportkontroll og sanksjoner har Utenriksdepartementet snudd seg rundt på kort varsel og veiledet næringslivet i viktige saker hvor store verdier står på spill.

Rettsavdelingen og avdelingen for sikkerhetspolitikk og nordområdene har hatt et svært omfattende arbeid med de elleve nye sanksjonspakkene som har blitt innført gradvis i norsk forskrift fra tidlig i 2022. Dette har kommet i tillegg til de eksisterende sanksjonsregimene og eksportkontrollregelverket med behandling av lisenssøknader, vurdering av unntak og bruk av "catch-all"-bestemmelsen i eksportkontrollforskriften § 7 for å ivareta vesentlige norske sikkerhets- og forsvarsinteresser.

En slik ny etat vil nok derfor være et viktig skritt for å videre sikre at næringslivet får den nødvendige veiledningen under et stadig mer komplekst regelverk, og for at sanksjonene og eksportkontrollen blir håndhevet effektivt slik at de overordnede sikkerhetspolitiske målsetningene blir oppnådd.

Etter hvert som sanksjonene fra EU stadig blir mer omfattende, vil aktører som er involvert i internasjonal handel måtte være stadig mer oppmerksom på hva som er påkrevd av dem, og hvilke faresignaler man bør være spesielt bevisst på. Thommessen bistår en rekke norske og internasjonale klienter med å overholde sanksjoner, og å navigere i sin bransje i et regulatorisk landskap som er i stadig forandring.